Bomull (Gossypium) er en planteslekt i kattostfamilien. Den er mest kjent for den opprinnelig mexicanske planten Gossypium hirsutum (såkalt innlandsbomull) som brukes i produksjonen av tøystoffer. I tillegg til arten G. hirsutum finnes også flere andre arter i denne slekten, men disse er ikke like aktuelle som råstoffer for tøyproduksjon. Av flere utvinnes imidlertid olje av frøene, og noen brukes til dyrefor. Frøene inneholder giftstoffet gossypol som må fjernes før det kan brukes som dyremat.

Bomull
Blomst av Gossypium hirsutum
Blomst av Gossypium hirsutum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gossypium
L., 1753
Norsk(e) navn: bomull
Hører til: kattostfamilien,
Malvales,
blomsterplanter
Antall arter: 39-40
Utbredelse: Eurasia, Amerika og Australia
Habitat: varme og tempererte klima
Arter:

Om bomullRediger

Bomull er et mykt fiber som vokser rundt frøene på bomullsplanten. Fibrene brukes som råstoff i tekstilindustrien. De spinnes vanligvis til tråd og brukes til å lage myke, pustende tekstiler og er blant verdens mest brukte naturfibertekstiler i bekledning. Bomullsplantene blir dyrket på rundt 5 % av jordbruksarealene i verden og ca. 25 % av insekticidene (sprøytemidler mot insektangrep) og ca. 11 % av herbicidene (sprøytemidler mot plantesykdommer) brukes på bomull.[trenger referanse] Det verserer udokumenterbare historier om at bomull er en av de verste vekstene i landbruket på verdensbasis, når man ser på vannforbruk og andre miljøkonsekvenser av produksjonen,[1] men forskning viser at dette er påstander presentert av selgere av polyester og andre fibere som konkurrerer med bomull.[2]

Bomullsplanten har blitt dyrket og brukt i klær i mange tusen år. Bomullsplanten er generelt en tørketålende plante, og ofte velges bomull i vannfattige områder nettopp på grunn av bomullplantens motstandsdyktighet mot tørke, i motsetning til for eksempel mais. Men bomullsplanten trenger mye vann i vekstperioden. I områder med rikelig nedbør er vanning ikke nødvendig. Omkring 45 prosent av bomull i verden vannes ikke, fordi det regner nok der den dyrkes.[2] Siden bomull er ett-årig, må plantene fjernes før nye frø kan sås. Bomullsplantene fôres ofte til dyrene og utgjør derfor en viktig kilde til næring i områder hvor andre planter har vanskelig for å gro.[2]

Når fibrene er prosessert (det vil si at frøene fjernes og eventuelt presses til bomullsfrøolje, og alle rester av voks og proteiner med mer er fjernet) består fibrene av nesten ren cellulose, et naturlig polymer.

Kvalitetsforskjellen på bomullfibrer ligger først og fremst i fiberlengden: Jo lengre fibrer, desto bedre kvalitet og lettere er den å gjøre ren.

EgenskaperRediger

Den ujevne overflaten på fibrene (nyreformen i tverrsnitt) gjør at bomull lett absorberer smuss og krever kraftig vask for å bli ren (høy vasketemperatur), men takket være den gode vaskemotstanden blir den ikke skadet av hard behandling.

Styrke, strekkfasthet og elastisitetRediger

 
Bomullsgarn.
  • Den indre spiralstrukturen gjør bomullsfiberen veldig sterk.
  • Stor motstandskraft mot strekk - strekkfasthet.
  • I våt tilstand øker styrken med opptil 10 prosent; samtidig krymper produktet.
  • Tøyeligheten er lav (i forhold til ull) samt evnen til å gå tilbake til den opprinnelige formen - elastisiteten.
  • Den lave tøyeligheten og elastisiteten gjør at bomullsstoffer krøller lett og etter vask ofte strykes for å bli helt flatt.
  • Bomullsstoffer kan impregneres mot krølling med godt resultat - Harpiksimpregnering.
  • Bomullstråd og stoffer kan mykgjøres og gis en høyere glans ved spesialbehandling - mercerisering .

Evne til å isolere varmeRediger

  • Lav evne til å isolere varme, noe som blant annet skyldes den lave elastisiteten. (Bomullsgarn er kompakt og inneholder lite luft.)
  • Cellulosefiberen sprer varme fra huden, og gjør bomullsklær kjølige og egnet i varmt klima.

FormbarhetRediger

  • Alle cellulosefibre har lav formbarhet.

MotstandskraftRediger

  • Mot lys: Svært høy motstand.
  • Mot varme: God motstand. Den tørre fiberen tåler opptil 140° C. For stryking eller varmekjøling ved maksimalt 200° C, må bomullen være fuktig.
  • Mot mikroorganismer: Kan angripes av bakterier og muggsopp (jordslag) hvis de lagres fuktig. Bleket bomull har høyere motstand enn ubleket.
  • Mot kjemikalier: Svært høy motstand mot baser selv ved høye temperaturer.
    Ved vanlig vask i vaskemaskin eller gryte med lokk, har bomull svært høy motstand mot mekanisk bearbeiding og kjemisk påvirkning.
    Bleking senker bomullens holdbarhet ubetydelig, men øker materialets evne til å absorbere fuktighet.
    Svært lav motstandskraft mot syrer.
  • Mot insekter: Kan bli angrepet av sølvkre. Blir ikke angrepet av møll, ​​og brukes derfor til beskyttelsesposer for ull.

VerdensproduksjonRediger

Topp 10 produsenter av bomull - 2018
Plassering Land Produksjon
(tonn)
1 Kina  Kina 17 711 962
2 India  India 14 657 000
3 USA  USA 11 429 937
4 Brasil  Brasil 4 956 044
5 Pakistan  Pakistan 4 828 439
6 Tyrkia  Tyrkia 2 570 000
7 Australia  Australia 2 500 000
8 Usbekistan  Usbekistan 2 293 039
9 Hellas  Hellas 837 432
10 Argentina  Argentina 813 692
Kilde www:
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)
[3]

I Norge eksisterte det et forbud mot import av bomull helt frem til 1813. I England var det forbudt med eksport av bomull til andre land helt frem til 1824. Da det først ble lov å importere bomull til Norge, fantes det verken maskiner eller kunnskap om spinning av bomull i Norge, derfor ble det nødvendig å lære om bomull og spinning av mer erfarne folk fra blant annet Danmark.

Vedlikehold av bomullRediger

Ubehandlet bomull kan normalt vaskes ved 95 °C. Men på grunn av etterbehandling som tekstilfarge og trykk er det mange plagg som ikke tåler mer enn 30–40 °C. Kroppsnære plagg av bomull bør vaskes ved minimum 65 °C for tilstrekkelig desinfeksjon.[trenger referanse]

Økologisk bomullRediger

Økologisk bomull produseres uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller genmodifiserte frø. Dersom bomullen er sertifisert får bøndene en merpris for bomullen, noe som enkelte anser som mer rettferdig med tanke på at økologisk produksjon gjerne har høyere produksjonskostnader enn ved konvensjonell produksjon.

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. januar 2013. Besøkt 18. september 2014. 
  2. ^ a b c «Bomulls vannforbruk er betydelig overdrevet». Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OSLOMET. 4. april 2022. Besøkt 4. april 2022. 
  3. ^ FAOSTAT: Production statistics, crops.

Eksterne lenkerRediger