Åpne hovedmenyen
Cellulose, en linær polymer av D-glucoseenheter linket med β(1→4)-glucosebininger.
Tredimensjonal struktur av cellulose, med fire glucoseenheter. (Sort=karbon; rød=oksygen; hvit=hydrogen.)

Cellulose (C6H10O5)n, også kalt kostfiber, er et polysakkarid. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av β-glukoseenheter som er bundet sammen av β 1→4 bindinger. Kjedelengden kan være fra noen hundre til fler titalls tusen enheter.[1][2]

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden.[3] Det produseres av planter, alger, noen bakterierer og kappedyr, men den vanligste kilden for cellulose i industrien er plantemateriale. Innholdet av cellulose i bomull er 90 % og i treved ca. 50 %.[4]

Innhold

HistorieRediger

Cellulose ble oppdaget i 1838 av den franske kjemikeren Anselme Payen, som isolerte det fra plantemateriale og bestemte den kjemiske formelen.[1][5] Cellulose ble andvendt til å produsere den første termoplastiske polymer, celluloid, av Hyatt Manufacturing Company i 1870. Hermann Staudinger fant polymerstrukturen til cellulose i 1920. Forbindelsen ble forste gang syntetisert (uten bruk av enzymer) in 1992, av Kobayashi og Shoda.[3]

ØkologiRediger

Cellulose bygger opp celleveggene i planteceller og utgjør en tredel av alt organisk materiale i naturen[trenger referanse]. Både planter og belgfrukter (erter, bønner m.m.) inneholder mye cellulose.

Mennesker kan ikke fordøye cellulose, men det virker stimulerende og rensende for fordøyelseskanalen. En rekke dyr kan imidlertid utnytte cellulose. Disse kaller vi planteetere. Enkelte sopper (som de fleste kjuker) kan bryte ned cellulose, og danner «brunråte». Hvit- eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker.

Industriell anvendelseRediger

Cellulose har en bred teknisk anvending.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Crawford, R. L. (1981). Lignin biodegradation and transformation. New York: John Wiley and Sons. ISBN 0-471-05743-6. 
  2. ^ Updegraff DM (1969). «Semimicro determination of cellulose in biological materials». Analytical Biochemistry. 32: 420–424. doi:10.1016/S0003-2697(69)80009-6. 
  3. ^ a b Klemm, Dieter (2005). «Cellulose: Fascinating Biopolymer and Sustainable Raw Material». ChemInform. 36 (36). doi:10.1002/chin.200536238. 
  4. ^ Cellulose. (2008). In Encyclopædia Britannica. Retrieved January 11, 2008, from Encyclopædia Britannica Online.
  5. ^ Young, Raymond (1986). Cellulose structure modification and hydrolysis. New York: Wiley. ISBN 0471827614.