Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten. Tobakk brukes ofte til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. I tillegg kan det brukes som et organisk middel mot skadedyr, og noen stoffer benyttes også i medisiner. Tobakk har lenge vært i bruk som et enteogen i Amerika. Men ved ankomsten av europeerne i Nord-Amerika ble det raskt populært som en handelsvare, og som et rekreasjonsstoff. Tobakkens popularitet førte til utviklingen av den sørlige økonomien i USA før bomull ble enda viktigere. Etter den amerikanske borgerkrigen førte en endring i etterspørsel og tilgjengelig arbeidskraft til utviklingen av sigaretten. Dette nye produktet førte til en rask vekst for tobakksselskapene fram til den vitenskapelige kontroversen på midten av 1900-tallet.

Tobakk.

Det er mange arter av tobakk, som alle tilhører av planteslekten Nicotiana. Effekten av tobakk på menneskers helse er betydelig, og varierer avhengig av hvordan den brukes og hvor mye som forbrukes. Av de ulike metodene for forbruk er den største helserisikoen relatert til hjerte- og karsykdommer grunnet inhalering av tobakksrøyk, noe som over tid også gir høy risiko for kreft.

Tobakkplanten og dens historieRediger

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus.

Det er en et- til flerårig, urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktlignende blomster.

HistorieRediger

 
Bilde fra 1670 viser afrikanske slaver som arbeider i tobakksskurene i kolonitidens tobakksplantasjer.

Det er ikke helt sikkert når tobakken ble oppdaget av europeerne, men den ble opprinnelig innført fra Sentral-Amerika, og kom til Europa1500-tallet. Selv om det er tolv planter i slekten Solanales, er dyrkingen til røketobakk konsentrert om Nicotiana rustica og Nicotiana tabacum. Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Mange av datidens vitenskapsmenn var skeptiske: De mente at tobakken sotet til hjernen, og det kunne umulig være sunt.

Det sies at Walter Raleigh tok med seg tobakken til England fra Virginia, og dens ankomst dateres til 27. juli 1586. Første gang tjeneren hans så ham røyke pipe, skal han ha tømt vann over ham i den tro at Sir Raleigh hadde tatt fyr. Men sannsynligvis var tobakk kjent i England før 1586, siden spanske og portugisiske sjøfolk var vant med å røyke. Mens poteten som ble innført på samme tiden, ble betraktet med skepsis, ble tobakk lovprist som sunt. I 1577 forelå spanjolen Nicolas Monardes' rapport om tobakk i engelsk oversettelse med tittelen Om tobakken og hans store dyder som botemiddel mot blant annet tannverk, løse fingernegler, innvollsorm og kreft. I 1609 var John Rolfe i Jamestown i Virginia den første som lyktes med tobakksdyrkning («det brune gull»), og Francis Bacon bemerket i 1610 økningen i tobakksforbruket, og at røyking var en vanskelig vane å kvitte seg med. I 1614 ble den første tobakksforsendelsen utskipet fra Jamestown til England.[1]

I Norden ble tobakken utbredt fra 1600-tallet, importert fra England og Nederland. Mest etterspurt var bladtobakk fra Virginia. Et billigere alternativ var hollandsk tyggetobakk eller den enda billigere engelske råtobakken, inntil Christian IVs svoger James I av England forbød tobakk og forviste alle pipemakere fra Storbritannia.[2] I sakefallsregnskapene (regnskap over bøter) fra Bergen i 1612 er innført at Jokum spillemann måtte bøte 4 daler «for parlament (munnhoggeri), han anrettet mod Anthonius Tobakspiben». Tilnavnet «tobakkspipen» skyldes vel at Anthonius solgte piper eller selv røykte. Et skifte fra Helsingør i 1606 viser et dødsbo der en mann etterlot seg tolv piper. Allerede i 1619 forbød Christian IV «Tobaksdrikken og Brendeviinsdrikken» på norske skip. Overtredelser ble straffet med kjølhaling. Han fulgte opp med å forby tobakkimport til Norge fra 1632, men dette førte til utstrakt smugling, samt til smugrøyking i kjellere. Dette var spesielt farlig, siden kjellertaket og husenes bærende konstruksjon var av tørr furu og eiketre. Så importforbudet for tobakk ble opphevet 8. mars 1643, men samtidig ble det innført en klekkelig toll på to mark eller 32 skilling pundet.[3]

Under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–83) ble det slutt på tobakksimporten, og hjemmedyrket vare ble etterspurt. I Danmark ble påbud om tobakksdyrking fra 1730 og 1741 hentet frem. I 1730 var det utsendt en plakat om forbud mot «gemeene» tobakksbladers innførsel til Danmark, med unntak for virginsk og hollandsk tobakk. Dette skulle «opphjelpe tobakksplantasjene i Fredericia og andre steder i Danmark». Dette ble gjentatt i tolltariffene i 1762 og 1768, men ble ikke fulgt opp. Først i 1778 ble tobakksspinneriene i København pålagt å anlegge og drive tobakksplantasjer på «50 tønder lands utsæd» rundt byen. Laugsmedlemmer i andre byer ble pålagt tobakksdyrking på 4 tønder lands utsæd. Ingen tilsvarende krav ble gjort gjeldende i Norge.[4]

Tobakksdyrkingen spredte seg slik at vi i dag finner den i land og stater som:

BehandlingRediger

Se også: Pipetobakk
 
Laftet tørkehus i Australia for tobakk(fra 1957).

Plantene blir høstet og kvalitetssortert. Vanligvis blir bladene plukket av og buntet slik at blader av samme størrelsen havner sammen. Noen blader blir dyppet i forskjellige væsker og lagt til gjæring, mens andre blir tørket i tørkehus. Noen blir til og med røkt.

Etter dette skjæres bladene i strimler eller rulles til sigarer eller skråtobakk. Noen tobakker blir granulert, det vil si at de blir skåret i små biter, alternativt laget til pulver(snus).

Under den andre verdenskrigen, da tobakk var lite tilgjengelig, ble det også dyrket tobakk i stor stil i Norge. På grunn av temperaturen var det først og fremst i de sydlige deler av landet at dette lot seg gjøre. Jordsmonnet for dyrkingen måtte også være særdeles næringsrikt, og tobakksplantene ble gjerne satt i nærheten av gjødselkjellere på gårdene på landet. I september og oktober ble bladene høstet, og hengt til tørk. Deretter ble stilker og trevler fjernet, og bladene knust. For at tobakken ikke skulle bli for tørr, ble gjerne også planteoljer tilsatt, for eksempel fra raps eller rybs. Den beste tobakken regnes av kjennere for å bli dyrket på Cuba.

Medisin og medisinske virkningerRediger

Tobakk inneholder det svært giftige alkaloidet nikotin, som hos mennesker påvirker både det sentrale og det perifere nervesystemet. All inntak av tobakk medfører at nikotin blir absorbert i brukerens blodomløp, og man vil over tid utvikle toleranse for og avhengighet til nikotin. Nikotininnholdet i bare tre sigaretter kan for mennesker være en dødelig dose, imidlertid inneholder røyken kun en brøkdel av dette nikotininnholdet, og røyking av tobakksprodukter vil derfor ikke være akutt dødelig.

Tobakkrøyking regnes for over tid å være svært helseskadelig, og i stadig flere land blir offentlig tobakkrøyking i større eller mindre grad forbudt ved lov. Den mest kjente kampen mot tobakk, er kanskje Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland, hvor Adolf Hitler la begrensninger på tobakksbruk i det offentlige rom.[5]

Over én million nordmenn røyker hver dag. 6700 dør hvert år i Norge av tobakksrelatert sykdomer,hvorav flere hundre ved passiv røyking, med et tosifret gjennomsnittlig tap av leveår. Mens man tidligere fokuserte på risikoen for lungekreft, dominerer imidlertid hjerte/karlidelser som dødsårsak. Over halvparten av dødsfallene skyldes hjerte- og karlidelser. Røyking er den viktigste årsaksfaktoren for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Cirka halvparten av de som røyker hver dag i flere år, dør av sykdommer som skyldes tobakken.

Studier forteller at dagligrøykere i snitt avgår ved døden ti år tidligere enn ikke-røykere. 25 % av de som røyker hver dag mister 20–25 år av livet sitt i forhold til gjennomsnittlig levealder for en ikke-røyker.

 
I Norge er Tobakkleverandørene pålagt å skrive en advarsel på alle pakker de selger.

Røyking kan redusere fruktbarheten hos kvinner og resultere i impotens hos menn.

Røyking under svangerskapet øker risikoen for spontanbort, komplikasjoner i svangerskapet, dødfødsel og for tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma.[6]

Ifølge WHO dør ca. 5.4 millioner mennesker av røyking per år - eller 570 per time, eller 9 i minuttet.[7] Ifølge en undersøkelse publisert i The Lancet i 2011 dør 608 000 per år av passiv røyking, altså pga. andres røyking.[8]

Et alternativ til røyking tilbyr e-sigaretten. Den kan avgi nikotinfri eller nikotinholdig damp som ligner på røyk i utseende og smak. Legalt kan den i Norge bare kjøpes over Internet, men da uten nikotin. Med legeresept for middel for røykeslutt kan nikotinholdig væske importeres fra EU-land i små kvanta. E-sigaretter med nikotin kan også kjøpes lovlig fra EU land.[trenger referanse] E-sigaretten er så ny på markedet at hverken tilstrekkelig forskning på mulige skadevirkninger eller et modent lovverk er til stede i Norge per idag 2012.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ben Johnson: Tobakkens ankomst til England
  2. ^ Frederik Friis Lange: «Da tobakken kom til Danmark», Skalk nr 6/2020
  3. ^ Anders Bjarne Fossen: «Tobakksproduksjon og -handel i Bergen og det nordafjeldske», Blader av tobakkens historie (s. 138-39), Gyldendal 1978, ISBN 82-05-11016-6
  4. ^ Fritz Hodne: «Tobakken 1600-1800», Blader av tobakkens historie (s. 175-76), Gyldendal 1978, ISBN 82-05-11016-6
  5. ^ Hitler's Anti-Tobacco campaign, constitutionalistnc.tripod.com Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ Helsedirektoratet
  7. ^ The global burden of disease: 2004 update. World Health Organization (2008). ISBN 978 92 4 156371 0
  8. ^ Worldwide burden of disease from exposure to second-hand smoke: a retrospective analysis of data from 192 countries. Mattias Öberg, Maritta S Jaakkola, Alistair Woodward, Armando Peruga, Annette Prüss-Ustün. The Lancet 8. januar 2011 (Volume 377 Issue 9760 Pages 139-146 DOI: 10.1016/S0140-6736(10)61388-8)

Eksterne lenkerRediger