Wikipedia

Røykeslutt

prosess rettet mot å bli varig røykfri

Røykeslutt er en prosess rettet mot å bli varig røykfri. De fleste har flere sluttforsøk bak seg med ulike metoder før de endelig blir røykfrie. Denne artikkelen gir en oversikt over røykesluttmetoder og hvilke metoder som i dag anbefales i Norge.

Røykeslutt

Statistikk rediger

 
Andel røykere blant kvinner og menn bosatt i Norge i perioden 1927–2007 (treårig glidende gjennomsnitt).[1]

Trender og sosial fordeling rediger

Etter 1970-tallet har andelen røykere sunket. Stadig færre i alderen 16-24-år røyker daglig, i 2012 var det kun 7 prosent. Derimot er det lite endring i andelen unge som røyker av og til. For den voksne befolkningen under ett var andelen dagligrøykere nede i ni prosent ved starten av 2021, mens 13 prosent brukte snus daglig.[2]

Røyking er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke og er utsatt for mer passiv røyking. De slutter i mindre grad å røyke enn de med lengre utdanning. Gjennom innsats for å begrense tobakksbruk kan sosiale helseforskjeller reduseres.[3]

Røyking og kjønn rediger

Nyere forskning tyder på at kvinner er mer sårbare for røykingens skadevirkninger og at de etter mindre røyking kan pådra seg alvorligere grad av røykerelatert sykdom tidligere i livet enn menn.[4][5]

Gevinster ved røykeslutt rediger

Jo tidligere man slutter, jo større blir helsegevinstene.[6]

Kurs- og rådgivningstilbud i Norge rediger

Det varierer hvem som til enhver tid holder kurs og hvor disse finnes. Rådgivningens omfang og innhold kan variere. Det finnes ingen sentral oversikt over røykesluttkurs.

Noen aktører tilbyr røykesluttveiledning i forbindelse med spesielle diagnoser som lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer.

  • Oslo universitetssykehus, ved Enhet for lungerehabilitering og Seksjon for preventiv kardiologi.
  • Akershus universitetssykehus]har egne kurs i å bli fri for tobakk og snus.
  • Ulike pasientorganisasjoner: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Erfaringen viser at røykeslutt sammen med veiledning gir de beste resultatene. En forskningsgjennomgang fra 2012 konkluderte med at oppfølging enten personlig eller pr telefon økte sluttraten på lang sikt med 10-25 %.[7] Røykeslutt med hjelp av selvhjelpsprogrammer på PC og mobil har vist seg å øke slutteraten, målt ett år etter røykeslutt, til 22 %.[8]

Slutte brått vs nedtrapping rediger

En mye brukt metode av mange tidligere røykere er å slutte brått uten nedtrapping. Gradvis nedtrapping betyr at man sakte reduserer inntaket av nikotin.

En forskningsgjennomgang fra 2012 konkluderte med sammenlignbare sluttrater for disse røykesluttmåtene, og at pasienter kan få valget mellom å slutte brått eller trappe ned.[9]

Slutte ved hjelp av nikotinhjelpemidler rediger

Det mest brukte er nikotinplaster, som langsomt avgir en dose nikotin gjennom dagen (dagplaster) eller døgnet (24 timers plaster). Nikotinhjelpemidler finnes også i form av tyggegummi, tabletter og inhalator.

En forskningsgjennomgang (2012) viste at sjansen for å lykkes økte med 50-70 % ved bruk av nikotinhjelpemidler sammenlignet med placebo eller ingen hjelpemidler. Sluttraten økte ytterligere ved bruk av nikotinplaster i kombinasjon med et annet, raskere virkende nikotinhjelpemiddel. Resultatene syntes å være uavhengig av tilleggsstøtte.[10]

Slutte ved hjelp av reseptbelagte medikamenter rediger

I Norge selges to reseptbelagte medikamenter til bruk ved røykeslutt, varenicline og bupropion. Begge anbefales brukt i kombinasjon med motiverende støtte fra helsepersonell.

Varenicline (Champix) reduserer både trangen til å røyke og abstinenssymptomene. Medikamentet binder seg til nikotinreseptorene i hjernen og fører til at røykeren ikke opplever den stimulansen av å røyke som man er vant til. Økt dopaminnivå bidrar til mindre abstinensplager.

Den hyppigste bivirkningen er kvalme, men denne er oftest mild og forbigående. Noen kan oppleve sterk drømmeaktivitet. Enkelte har meldt om depressivitet. Det er uklart om dette skyldes bruk av Champix eller røykeslutt i seg selv. Champix anbefales vanligvis ikke brukt sammen med nikotinpreparater. Pasienten må informere lege umiddelbart ved psykiske reaksjoner, spesielt depresjon eller selvmordstanker. Erfaring med bruk hos gravide mangler. Man starter med tablettene 7-14 dager før planlagt stoppdato. En anbefalt kur varer i 12 uker.[11]

Bupropion (Zyban) er opprinnelig en antidepressiv medisin. Virkningen i forhold til røykeslutt ble oppdaget i en psykiatrisk avdeling, der røykende pasienter som brukte medisinen mistet lysten på røyk.

Medikamentet påvirker hjernens belønningssystem og bidrar til at dopaminnivået holdes på et tilstrekkelig høyt nivå slik at røyksug og abstinens reduseres. Bivirkningene ved Zyban er ofte milde og forbigående og kan være munntørrhet, søvnløshet, kvalme og magesmerter, utslett, kløe, smaksforstyrrelser, svimmelhet og hodepine. Alvorlige bivirkninger er uvanlige.

Personer med epilepsi eller fare for kramper skal ikke bruke Zyban. Legemiddelet er ikke godkjent for gravide. Man begynner å ta tablettene 7–14 dager før den planlagte røykesluttdagen. Behandlingen varer i 7−9 uker.[12]

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kom i 2010 med en systematisk oversikt kostnadseffektiviteten til legemidler ved røykeslutt. Her er konklusjonen at både nikotinerstatningspreparater, bupropion og varenicline anses som kostnadseffektive sammenlignet med ingen behandling. Når legemidlene sammenlignes med hverandre, kommer vareniklin ut som det mest kostnadseffektive alternativet.[13]

En forskningsgjennomgang fra 2012 som sammenlignet bruk av varenicline, bupropion og nikotinhjelpemidler viste at varenicline gitt som standard dose økte sjansene for røykfrihet mellom to og tre ganger sammenlignet med sluttforsøk uten medisiner. Lavere dose ga også høyere sluttrate, med mindre bivirkninger. Flere lyktes med å slutte med varenicline enn med bupropion. Varenicline sammenlignet med nikotinerstatning antydet en noe usikker fordel for varenicline. Selv om bivirkningene vanligvis er mild til moderat kvalme, kan man man ikke se bort fra mulige psykiatriske eller kardiovaskulære hendelser. Det trengs mer forskning på bruk av varenicline utover 12 uker.[14]

Slutte ved hjelp av alternative metoder rediger

 
En sammensatt e-sigarett
 
E-sigarettens tre deler: munnstykke med tank, fordamper og batterienhet med kontrollknapp

Det finnes også alternative metoder som benyttes ved røykeslutt. I Norge benyttes hovedsakelig hypnoterapi[15], akupunktur[16] og urter. Disse er dårligere dokumentert enn tradisjonelle røykesluttmetoder.

E-sigaretten (damping) er en annen røykesluttmetode.[17] E-sigaretten kan minne om en tobakksigarett. Inne i sigaretten derimot er de grunnleggende helt forskjellige. Med tobakksigaretter foregår det en forbrenning av tobakk, mens e-sigaretten kun produserer damp. Måten man slutter å røyke ved bruk av en e-sigarett er at man kan gå ned i nikotinmengden.[18]

E-sigaretter innebærer 0 - 5 % helseskadelige stoffer sammenlignet med vanlig røyk.[19]

Abstinensplager rediger

Abstinensplager er en subjektiv opplevelse som har sin årsak i fysiologiske reaksjoner og individuell følsomhet for forandringer i kroppen. Sinne, engstelse, depresjon, konsentrasjonsvansker, utålmodighet, søvnløshet, humørsvingninger og rastløshet er vanlige abstinensplager den første uken man er røykfri og kan vare fra 2 til 4 uker. Plagene kan lindres ved hjelp av nikotinhjelpemidler, røykesluttmedisiner, stressmestringsmetoder, reduksjon av kaffe og økt inntak av vann, aktivitet og trening. Abstinensplager kan variere fra ett sluttforsøk til et annet.[20]

Vektøkning rediger

Røykeslutt gir en gjennomsnittlig vektøkning på 4-5 kilo etter 12 måneder, hvorav den største vektøkningen skjer de første 3 månedene etter at man har sluttet å røyke.

En gjennomgang fra 2012 konkluderte med at man ikke har tilstrekkelige data til å gi sterke kliniske anbefalinger for effektive programmer med sikte på å motvirke vektøkning etter røykeslutt.[21]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 18 – 24. september 2009. Gjengitt med tillatelse fra forfatterne.
  2. ^ «Røyk, alkohol og andre rusmidler». Statistisk sentralbyrå. 18. januar 2021. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 1. april 2021. 
  3. ^ En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013-2016. Helse- og omsorgsdepartementet (PDF[død lenke], besøkt mai 2013
  4. ^ Sørheim et al (2010). Gender differences in COPD: are women more susceptible to smoking effects than men? Thorax Jun;65(6):480-5
  5. ^ Ohar et al (2011). Reconsidering sex-based stereotypes of COPD. Primary Care Respiratory Journal 20(4):370-378. (Review)
  6. ^ Hva vinner du på å slutte å røyke? Brosjyre fra Helsedirektoratet. Arkivert 21. juni 2013 hos Wayback Machine. Besøkt mai 2013
  7. ^ Behavioural interventions as adjuncts to pharmacotherapy for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD009670. DOI: 10.1002/14651858.CD009670.pub2 Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013.
  8. ^ Brendryen, H., & Kraft, P. (2008). Happy ending: a randomized controlled trial of a digital multi-media smoking cessation intervention. Addiction Mar;103(3):478-84; discussion 485. [doi: 10.1111/j.1360-0443.2007.02119.x] [Medline: 18269367]
  9. ^ Lindson-Hawley N, Aveyard P, Hughes JR. Reduction versus abrupt cessation in smokers who want to quit. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD008033. DOI: 10.1002/14651858.CD008033.pub3 Arkivert 18. mai 2014 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013
  10. ^ Stead LF, Perera R, Bullen C, Mant D, Hartmann-Boyce J, Cahill K, Lancaster T. Nicotine replacement therapy for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000146. DOI: 10.1002/14651858.CD000146.pub4 Arkivert 6. august 2013 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013
  11. ^ Norsk legemiddelhåndbok, Nedlastet mai 2013
  12. ^ Norsk legemiddelhåndbok Arkivert 17. september 2014 hos Wayback Machine., mai 2013
  13. ^ Hagen G, Wisløff T, Klemp M. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 10 - 2010. Cost-effectiveness of varenicline, bupropion and nicotine replacement therapy for smoking cessation. ISBN 978-82-8121-341-8 ISSN 1890-1298.
  14. ^ Cahill K, Stead LF, Lancaster T. Nicotine receptor partial agonists for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 4. Art. No.: CD006103. DOI: 10.1002/14651858.CD006103.pub6 Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013
  15. ^ Barnes J, Dong CY, McRobbie H, Walker N, Mehta M, Stead LF. Hypnotherapy for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 10. Art. No.: CD001008. DOI: 10.1002/14651858.CD001008.pub2 Arkivert 28. mai 2013 hos Wayback Machine., nedlastet mai 2013
  16. ^ White AR, Rampes H, Liu JP, Stead LF, Campbell J. Acupuncture and related interventions for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 1. Art. No.: CD000009. DOI: 10.1002/14651858.CD000009.pub3 Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013
  17. ^ SIRUS (2015): Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? (PDF) Arkivert 17. februar 2015 hos Wayback Machine.
  18. ^ xsmoke (2015): Hva er forskellen på esigaretter og tobakksigaretter?
  19. ^ Public Health England (15. september 2015). «E-sigaretter: En voksende folkehelserevolusjon.». Besøkt 26. april 2018. «Vi er alle enige om at e-sigaretter er betydelig mindre skadelig enn røyking» 
  20. ^ Nikotinavhengighet, nikotin og abstinens (Helsedirektoratet) Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine., nedlastet mai 2013
  21. ^ Farley AC, Hajek P, Lycett D, Aveyard P. Interventions for preventing weight gain after smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 1. Art. No.: CD006219. DOI: 10.1002/14651858.CD006219.pub3 Arkivert 11. januar 2013 hos Wayback Machine.. Nedlastet mai 2013

Litteratur rediger

  • Holm Ivarsson, B. (red.), Hjalmarson, A. & Pantzar, M. (2012): Stödja patienter att sluta röka och snusa. Lund.
  • Lewis, K.E. (2012). Smoking Cessation. Oxford University Press.
  • Sørheim et al (2010). Gender differences in COPD: are women more susceptible to smoking effects than men? Thorax Jun;65(6):480-5
  • K.E.Lund, M.Lund, A.Bryhni: Tobakksforbruket hos kvinner og menn 1927–2007. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 18 – 24. september 2009. DOI: 10.4045/tidsskr.08.0248 http://tidsskriftet.no/article/1894188
  • Hagen G, Wisløff T, Klemp M. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 10 - 2010. Cost-effectiveness of varenicline, bupropion and nicotine replacement therapy for smoking cessation. ISBN 978-82-8121-341-8 ISSN 1890-1298.
  • SIRUS (2011): Hvorfor har røykevanene endret seg i Norge? [1]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Røykeslutt&oldid=23783110»