Tobakksskadeloven

Tobakksskadeloven

Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)[a] sanksjonert 9. mars 1973,[1] i kraft 1. juli 1975, er en norsk lov med som har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn (§ 1).

Tobakksskadeloven
Lov om vern mot tobakksskader
Coat of arms of Norway.svg
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt9. mars 1973
I kraft1. juli 1975
Nettsidelovdata.no

Ved lovens ikrafttredelse i 1975 omfattet den blant annet forbud mot tobakksreklame (§ 2), aldersgrense for kjøp av tobakk og imitasjoner (§ 5, opprinnelig 16 år, endret til 18 år fra 1. januar 1996) og påbud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare (§ 3).

En senere viktig endring av loven trådte i kraft 1. juli 1988. Frem til da hadde loven bare regulert produktet (tobakk), fra nå regulerte loven også bruken av produktet (røyking). Den nye § 6 ga fra da rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.[2] Denne bestemmelsen er populært blitt kalt røykeloven.[3] Røykeloven (§ 6) bygget på en utredning skrevet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad,[4] som er blitt kalt røykelovens far.

Serverings- og overnattingssteder var opprinnelig ikke omfattet av lovens forbud, men med hjemmel i § 6 ble det gitt en forskrift som omfattet restauranter, hoteller serveringssteder.[5] 1. juli 1993 (fem år etter røykelovens ikrafttredelse) ble det i henhold til forskriften satt krav om røykfrie arealer på restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. Kravene innebar at minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene skulle være røykfrie, og alle fellesarealer skulle være røykfrie. Fra 1. januar 1998 kunne tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. 1. juni 2004 ble serveringssteder helt røykfrie.[6]

Røykelovens bestemmelser er gjennom årene flyttet til andre paragrafer i tobakksskadeloven. Lovens § 25 første ledd fastslår nå at «I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.». Etter annet ledd er det likevel tillatt med røyking i beboelsesrom i institusjoner, i oppholdsrom på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs og i inntil halvparten av overnattingsrommene på hoteller og andre overnattingssteder.

Andre forbud som er blitt innført etter vedtagelsen av «røykeloven» i 1988 er blant annet at salg av tobakksvarer fra selvbetjent automat er forbudt (§ 19)[7] og et forbud mot å eksportere snus til andre EØS-land som har utarbeidet forbud mot omsetning av snus (§ 41,[8] dvs hele EØS med unntak av Sverige).[9] 1. juli 2009 ble det innført et utstillingsforbud i butikker i form av et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr (inkludert imitasjoner av slike varer).[10] [11]

1. juli 2013 ble reklameforbudet utvidet til også å omfatte tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater.[12] Fra 1. juli 2014 var det ikke lenger lovlig med røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler og det er innført et krav om at inngangspartier til offentlige virksomheter og alle helseinstitusjoner skal være røykfrie.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Loven ble vedtatt i 1973 som lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.. I 1988 ble lovens tittel endret til lov om vern mot tobakkskader, ved lov 23. mai 2003 nr. 34 til lov om vern mot tobakksskader (med to s-er) og ved lov 3. april 2009 nr. 18 ble lovens tittel endret slik at korttittelen tobakksskadeloven ble tilføyd.
  1. ^ Kunngjøringen av loven i Norsk lovtidend 1. avdeling 1973
  2. ^ Kunngjøringen av lov 6. mai 1988 nr. 24 («røykeloven») i Norsk lovtidend.
  3. ^ «Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 3. januar 2019. 
  4. ^ Rapport: Lufta er for alle! Retten til å puste i røykfri luft utgitt av Statens tobakkskaderåd i 1985. Lovforslaget står på side 132.
  5. ^ Forskrift 8. juli 1988 nr. 563 om vern mot tobakksskader som opprinnelig kunngjort i Norsk lovtidend.
  6. ^ «Røykfrie serveringssteder: Samlerapport fra en prospektiv undersøkelse blant ansatte i serveringsbransjen». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 3. januar 2019. 
  7. ^ Innført ved lov 17. februar 1995 nr. 10 som § 5.
  8. ^ Innført ved lov 17. januar 1997 nr. 13 som § 8.
  9. ^ «EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende : Nr. 19 | 10. årgang» (PDF). web.archive.org. Den europeiske union via Wayback Machine. 6. oktober 2007. Besøkt 17. juli 2021. 
  10. ^ Lov 3. april 2009 nr. 18 § 5. Forbudet står nå i § 24.
  11. ^ Aldersgrensene i tobakksskadeloven § 17 og oppstillingsforbudet i tobakksskadeloven § 24 omfatter siden 2017 ikke tobakksimitasjoner i form av godteri (for eksempel lakrispiper), se forskrift om forbud mot tobakksreklame m.v § 7b. § 7b annet ledd sier at unntaket likevel ikke gjelder realistiske imitasjoner som kan forveksles med tobakksvarer, som sjokoladesigaretter. Unntaket er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak som ble fattet under behandlingen av lov 10. februar 2017 nr. 5. I proposisjonen (Prop. 142 L (2015–2016)) hadde Regjeringen uttalt at det med nye forskriftshjemmelen i § 17 tredje ledd ville det bli gjort unntak fra 18-årsgrensen og oppstillingsforbudet for «godteri formet som tobakksvarer, herunder lakrispiper og sjokoladesigaretter».
  12. ^ Lov 24. mai 2013 nr. 17 § 22. Merknadene til § 22 i Ot.prp. nr. 18 (2008–2009).
  13. ^ Helse- og omsorgsdepartementet: Endringer i tobakksskadeloven fra 1. juli 2013.

Eksterne lenkerRediger