Asbjørn Kjønstad

norsk jusprofessor

Asbjørn Kjønstad (født 6. februar 1943 i Frol i Nord-Trøndelag, død 14. februar 2015 i Oslo[3]) var en norsk jurist og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder var trygderett, helserett, sosial vernerett, erstatningsrett og statsforfatningsrett. Han har i media ofte blitt omtalt som «røykelovens far».[4]

Asbjørn Kjønstad
Født6. feb. 1943Rediger på Wikidata
Død14. feb. 2015[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseJusprofessor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1970)
dr.juris (1978)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRettssikkerhetsprisen (2013)
Karl Evangs pris (2007)
Æresdoktor ved Københavns Universitet (2012)[2]
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltTrygderett, helserett

Utdannelse rediger

Han vokste opp som bondesønn på Vollan i Frol i Levanger kommune.[5]

Kjønstad ble cand.jur. i 1970. I 1978 ble han dr.juris, og samme år utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere forskningsopphold ved Advanced Legal Studies i London i 1980 og ved Boston University 1995–1996.

Verv rediger

Kjønstad var bestyrer for Institutt for privatrett 1984–1985, prodekan for Det juridiske fakultet 1983–1985 og dekan 1986–1988. Han var medlem av Det akademiske kollegium 1986–1988 og 1999–2001.

Asbjørn Kjønstad var redaktør for Lov og Rett 1991–2000. Fra 2004 var han redaktør for Tidsskrift for erstatningsrett.

Han ledet åtte offentlige utredninger, og var leder for Ankenemda for sykepenger fra 1978. Han var også visepresident for European Institute of Social Security (EISS).

Utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b www.adressa.no, besøkt 16. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Æresdoktorer, universitetshistorie.ku.dk, besøkt 10. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NTB (15. februar 2015). «Asbjørn Kjønstad er død». Bergens Tidende. Besøkt 15. februar 2015. 
  4. ^ Simonsen, Marie (7. februar 2013). «Røykelovens DNA». Dagbladet. Besøkt 10. desember 2014. 
  5. ^ Kanestrøm, Jorunn (15. november 2012). «En nestor i nestekjærlighet». Universitetet i Oslo. Besøkt 10. desember 2014. 
  6. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 

Eksterne lenker rediger