Jean Nicot

Jean Nicot
Jean Nicot.jpg
Født1530[1][2]Rediger på Wikidata
NîmesRediger på Wikidata
Død4. mai 1605[3]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Utdannet ved Collège et Université des arts de NîmesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Leksikograf, filolog, diplomat, arkivar, lege, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Jean Nicot, sieur de Villemain (født 1530 i Nîmes i Frankrike, død 4. mai, 1600 i Paris), var en fransk diplomat og vitenskapsmann. Han var også fransk ambassadør i Lisboa, Portugal fra 1559 til 1561.

Nicot var 29 år gammel i 1559 da han ble sendt fra Frankrike til Portugal for å forhandle frem ekteskapet mellom seks år gamle prinsesse Marguerite de Valois og den fem år gamle kong Sebastian av Portugal.

Da Nicot kom hjem til Frankrike, brakte han tobakksplanter med seg. Han introduserte planten for det franske hoff. Dronningmoren Catherine de Medici ble umiddelbart tobakktilhenger.[trenger referanse] Planten ble også en umiddelbar suksess hos den øverste munken av Malta, som delte tobakken villig med alle sine munker.[trenger referanse] Snart brukte fiffen i Paris planten hyppig, noe som gjorde nikotin til en luksusvare.[trenger referanse]

I begynnelsen gikk planten under navnet nicotina, men senere har navnet nikotin først og fremst blitt gjeldende for selve ingrediensen nikotin i planten.

Tobakksplanten, Nicotiana tabacum, som også er en blomstrende hageplante, er oppkalt etter Jean Nicot.

Nicot utga også en av de første franske ordbøker Thresor de la langue françoyse tant ancienne que moderne (utgitt første gang i 1606).

Viktige utgivelserRediger

Nicot utgav en medisinsk brosjyre om tobakkens helsemessige effekter i 1565. Den engelske oversettelsen, Joyful News Our Newe Founde Worlde, listet opp en lang rekke sykdommer som han mente tobakken kurerte.[trenger referanse] Det burde ha vært nevnt at uhygieniske forhold i det 16. århundre medførte at de fleste mennesker var bærere av parasitter og andre virus. Før oppdagelsen av antibiotika behandlet vestens leger infeksjoner ved å gi nok motgift til å drepe infeksjonen, men uten at det var nok til å drepe smittekilden. I tillegg levde ikke folk lenge nok til å bekymre seg for kreft forårsaket av nikotin.[trenger referanse] Derfor er det sannsynlig å tro at tobakken representerte en helsemessig gevinst for en typisk europeer på 1500-tallet.[trenger referanse]

ReferanserRediger