Nervesystem

Nervesystemet hos dyr koordinerer aktiviteten til musklene, overvåker organene, modellerer og prosesserer input fra sansesystemene, og initierer handlinger (se sentralnervesystemet).^[1]

Kjemikalier som påvirker nerveaktiviteten er generelt de raskest virkende toksinene, som forårsaker lammelser og/eller død.

Nervesystemet hos virveldyr

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.
Det perifere nervesystemet består av alle andre nevroner som ikke er i sentralnervesystemet, størstedelen av det som vanligvis kalles nerver (men som egentlig er nervecellenes axonprosesser).

Organisering av nervesystemet hos virveldyr
Det perifere nervesystemet	Det somatiske nervesystem
	Det autonome nervesystem	Det sympatiske nervesystem
		Det parasympatiske nervesystem
		Det enteriske nervesystem
Sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen)

Det somatiske nervesystemet er ansvarlig for koordinering av kroppens bevegelser og for mottak av ekstern stimuli.
Det autonome nervesystemet er den ikke-frivillige delen av nervesystemet, der alle prosesser i interne organer blir styrt.

Det autonome nervesystemet deles inn i det sympatiske nervesystem, det parasympatiske nervesystem og det enteriske nervesystem.

Det sympatiske nervesystemet responderer på stress og truende farer, og øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse.
Det parasympatiske nervesystemet er aktivt når et individ hviler og føler seg avslappet, og er ansvarlig for ting som sammentrekning av pupiller, senkning av puls, utvidelse av blodkar og stimulering av fordøyelse og forplantningsorganene.

Det enteriske nervesystem, kontrollerer direkte fordøyelsessystemet, både med sensoriske og motoriske reguleringer.

^ Jansen, Jan & Glover, Joel. (2016, 20. desember). Nervesystemet. I Store medisinske leksikon. Hentet 13. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/nervesystemet.