Wikipedia

Grenada

land i Mellom-Amerika

Grenada er en øystat i det østlige Karibia. Den består av hovedøya Granada og en rekke mindre øyer i Grenadinene. Landet har til sammen et areal på 344 km². Hovedstaden er St. George's. Grenada befinner seg nordvest for Trinidad og Tobago, nordøst for Venezuela og sørvest for Saint Vincent og Grenadinene.

Grenada
Grenada

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ever Conscious of God We Aspire, Build and Advance as One People

Kart over Grenada

Ligger vedDet karibiske hav
InnbyggernavnGrenadier, grenadisk
Grunnlagt1974
Oppkalt etterGranada
HovedstadSt. George's
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 208
348,5 kvadratkilometer
1,6 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 190
114 299[1] (2023)
Bef.tetthet327,97 innb./kvadratkilometer
HDI0,795 (2021)
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør:
Statsminister		Cécile La Grenade
Dickon Mitchell
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
7. februar 1974
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonaldag7. Februar
Nasjonalsang«Hail Grenada»
ISO 3166-kodeGD
Toppnivådomene.gd
Landskode for telefon+1473
Grenada på Commons

Grenada ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. I 1983 ble landet invadert av USA. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftige orkanen Ivan, som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 kom orkanen Emily og gjorde enda mer skade.

Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante. Muskat er et av de viktigste jordbruksproduktene på øya. Grenada var den syvende største produsenten av muskat i 2019.[2]

rediger
 
Kart over Grenada

Grenada er oppkalt etter kongeriket eller byen Granada,[3][4] det vil si det Spanske imperiet.

Karibindianerne kalte øya Camerhogne, Camáogne eller Camàhogne.[4][5] Betydningen av karibenes navn på øya er ukjent. Da Kristoffer Columbus kom til øya i 1498 kalte han den Concepción, etter festdagen for den ubesmittede unnfangelse (spansk: Inmaculada Concepción). Mayo (Maxo) var et annet navn spanjolene benyttet de to første tiårene av 1500-tallet, men det ble ikke stående.[5] Spanske sjøfolk foretrakk navnet Granada, som ble innarbeidet fra 1520-årene. Etter at franskmennene erobret øya i 1649, ble navneformen endret til Grenade. Britene endret så igjen formen til Grenada.[4][5]

Grenada har gitt navn til Grenadinene,[5] rekken av mindre øyene nordover til Saint Vincent. Spanjolene kalte småøyene diminutivt Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines. Blant folket på Grenadinene omtales hovedøya Grenada også som the mainland.[5]

Naturgeografi

rediger
 
Grenadadue finnes kun på Grenada, er kritisk truet og står på IUCNs rødliste

Landet består av øya Grenada og flere mindre øyer.

Øya Grenada består av fem vulkaner. Stratovulkanen Mount St. Catherine er den yngste av disse og landets høyeste punkt med 840 moh. Krateret på toppen er hesteskoformet. Det er ikke kjent utbrudd fra vulkanen i historisk tid, men det finnes varme kilder og fumaroler.[6] Ved kysten av hovedøya finnes det noen mindre øyer, blant annet Glover Island og Calivigny Island i sør og Marquis Island i øst. Levera Island, Green Island og Sandy Island i nord er en del av Levera National Park.

De sørligste øyene i Grenadinene, med Carriacou, Petite Martinique, Ronde og omkring tretti småøyer,[7] tilhører Grenada og kalles Grenada Grenadinene (engelsk: Grenada Grenadines). De øvrige øyene i Grenadinene tilhører nabostaten St. Vincent og Grenadinene i nord. De grenadiske Grenadinene er tørre med 89–104 mm nedbør om året og ferskvannforsyning er et problem.[7] Øyene er delvis avskoget som følge av beite og hogst.[7] Den fortsatt aktive undersjøiske vulkanen Kick 'em Jenny ligger nord for hovedøya og vest for Ronde.

Grenadadue finnes kun på Grenada. Med en populasjon på omkring 130 individer regnet Verdens naturvernunion i 2013 arten som kritisk truet.[8]

Demografi

rediger

Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 106 667.[9]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1871 37 684 —
1881 42 403 +12,5%
1891 53 209 +25,5%
1901 63 438 +19,2%
1911 66 750 +5,2%
1921 66 302 −0,7%
1946 72 387 +9,2%
1960 88 677 +22,5%
1970 92 775 +4,6%
1981 89 088 −4,0%
1991 85 123 −4,5%
2001 103 137 +21,2%
2011 106 667 +3,4%

Det har vært holdt folketellinger siden 1871, vanligvis med ti års mellomrom.[10] Det ble ikke holdt folketelling på 1930-tallet. Landet opplevde stor befolkningsvekst de siste tiårene av 1800-tallet, men veksten avtok de første tiårene av 1900-tallet og var negativ mellom 1911 og 1921. Mellom 1946 og 1960 var det igjen betydelig befolkningsvekst, med en økning på 22,5 %. Mellom 1970 og 1991, da landet opplevde politiske ustabilitet, gikk folketallet også ned. Fra 1970 til 1981 gikk folketallet tilbake med 4,14 %, fulgt av en tilbakegang på 4,51 % fra 1981 til 1991. Deretter vokste folkemengden med 21,16 % fra 1991 til 2001.[10]

Ved folketellingen i 2011 rapporterte 82,4 % av befolkningen at de var av afrikansk avstamning. 13,3 % rapporterte blandet bakgrunn og 2,2 % indisk avstamning. 0,2 % oppgav å tilhøre urfolket.[11] Ved folketellingen i 2001 var 89,4 % av afrikansk avstamning, 8,2 % hadde blandet bakgrunn og 1,6 % hadde indisk bakgrunn, mens urfolk utgjorde 0,12 % av folketallet.[12]

Språk

rediger

Engelsk er standardspråk. Befolkningen taler kreolsk, der engelskbasert kreolsk er vidt utbredt, mens franskbasert kreolsk har begrenset utbredelse.[13]

Religion

rediger
 

Trossamfunn i Grenada (2011).[14]

  Katolikker (36%)
  Pinsevenner (17.2%)
  Sjuendedagsadventister (13.2%)
  Anglikanere (8.5%)
  Baptister (3.2%)
  Church of God (2.4%)
  Evangelikanere (1.9%)
  Metodister (1.6%)
  Rastafarianere (1.2%)
  Jehovas vitner (1.2%)

Folket er i hovedsak kristne. I 2011 var Den katolske kirke det største trossamfunnet, med 36 % av befolkningen.[14] 17,2 % var pinsevenner, 13,2 % sjuendedagsadventister og 8,5 % anglikanere. Andelen katolikker og anglikanere har gått ned, mens andelen sjuendedagsadventister og særlig pinsevenner har økt sammenliknet med folketellingen i 2001.[14]

Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 3,2 % oppga å være baptister, 2,4 % tilhørte Church of God, 1,9 % var evangelikanere og 1,6 % metodister. 1,2 % tilhørte rastafari og 1,2 % Jehovas vitner. 5,7 % rapporterte ingen religion, mens 1,3 % ikke oppga religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.[14]

Historie

rediger

Før europeerne ankom, drev karibindianerne bort arawakindianerne og bosatte seg på Grenada. Columbus kom til Grenada i 1498 på sin tredje reise til den nye verden.

Delvis på grunn av karibene forble Grenada ukolonisert mer enn 100 år etter sin oppdagelse. Tidlig engelsk innsats for å innta øya mislyktes. I 1650 kjøpte et fransk kompani grunnlagt av kardinal Richelieu øya fra England og etablerte et lite nybyggersamfunn. Etter flere kamper med karibene hentet franskmennene forsterkninger fra Martinique og beseiret dem.

Grenada var en britisk koloni fram til 1974, da landet ble selvstendig. I 1979 grep New Jewel Movement makten i et statskupp og Maurice Bishop ble statsminister i spissen for People's Revolutionary Government. Etter intern strid tok et militærråd makten den 19. oktober 1983. Kuppmakerne henrettet statsminister Bishop. Seks dager senere ble øya invadert av USA og seks andre vestindiske land. De militære lederne ble hurtig tatt til fange. Det ble holdt frie valg året etter.

Politikk og forvaltning

rediger
 
Hovedstaden St. George's i året 2000

Grenada er et konstitusjonelt monarki med et politisk system organisert etter britisk modell.[15] Landets grunnlov trådte i kraft i februar 1974.[16]

Statsoverhode

rediger

Grenada er et konstitusjonelt monarki med konge Charles III som statsoverhode. I det daglige er monarken representert ved generalguvernøren.[17]

Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.[18] Ved et besøk i 1985 åpnet dronning Elizabeth II parlamentet[19] og leste trontalen.[20]

Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.[21]

Regjering

rediger

Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter valg gir generalguvernøren regjeringsoppdraget til lederen for det største partiet i underhuset.

Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringsmedlemmene utpekes av statsministeren.[17]

Parlament

rediger
 
New National Party vant alle setene ved parlamentsvalget i 2014

Parlamentet har to kamre, der underhuset har mer makt enn overhuset.[15]

Underhuset Representantenes hus velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.[22] Det er universell stemmerett. Underhuset har 15 medlemmer.[17] Underhusets president (speaker) kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer.[15] Valgordningen er flertallsvalg i enmannskretser.[23]

Overhuset, Senatet, består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre.[15] Valgperioden er fem år.[17]

Partisystem

rediger
 
Tillman Thomas fra National Democratic Congress var statsminister 2008–2013

Fra 1950-tallet var politikken dominert av to partier, der Grenada United Labour Party (GULP) og Grenada National Party (GNP) kjempet mot hverandre om regjeringsmakten. På 1970-tallet kom New Jewel Movement til. Dette ble landets eneste lovlige parti etter kuppet i 1979.[24]

Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene.[24] Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende, New National Party (NNP) og National Democratic Congress (NDC).

I 1999 fikk NNP under ledelse av Keith Mitchell 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset.[17] NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partileder Tillman Thomas vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.[17]

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Grenadas parishes

 
Hovedøya er inndelt i seks distrikter (parishes).

Grenada er en enhetsstat uten kommunalt selvstyre,[25] bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, som grunnloven bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.[26]

Hovedøya er inndelt i sju distrikter (parishes). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.[27] Carriacou og Petite Martinique omtales også som dependency.

Distriktene, med innbyggertall for 2011, er:[9]

Rettsapparat

rediger

Høyeste domstol er Østkaribisk høyesterett (Eastern Caribbean Supreme Court).[28]

Menneskerettigheter

rediger

Grenada har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[29]

Forsvar

rediger

Grenada har ikke egne militære styrker. Royal Grenada Police Force har en egen Special Service Unit og det finnes en kystvakt underlagt politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[30]

Landet er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[31]

Utenrikspolitikk

rediger
 
Grenada er med i CARICOM

Grenada er medlem av FN og særorganisasjoner FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Det internasjonale pengefondet (IMF), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD), Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), Verdenspostforeningen (UPU), Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen (WIPO) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), samt av organisasjoner i Verdensbankgruppen: Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD,) Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og Det multilaterale garantiinstituttet (MIGA).[32]

Landet deltar i internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer: Samveldet av nasjoner, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Alliance of Small Island States, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), Interpol, African, Caribbean, and Pacific Group of States og G77. Blant internasjonale organisasjoner på den vestlige halvkule er landet med i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños, Det latinamerikanske økonomiske system (SELA), Petrocaribe og OPANAL.[32]

Grenada er medlem av karibiske samarbeidsorganisasjoner som det karibiske fellesskapet og fellesmarkedet CARICOM, Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS), Regional Security System og Caribbean Development Bank.[32]

Økonomi og næringsliv

rediger
 
Muskatnøttre med frukt. Ytterst et kjøttfullt lag omkring muskatnøtt omsluttet av rød muskatblomme. Moden frukt åpner seg

Valuta

rediger

Grenada deltar i den østkaribiske valutaunionen, med østkaribisk dollar som pengeenhet styrt av Den østkaribiske sentralbanken.[33][34][35]

Energi

rediger

Elektrisitetsforsyningen ivaretas av selskapet Grenada Electricty Ltd (GRENLAC), som har monopol. Selskapet er privateid, men regjeringen har en eierandel på 10 %.[36]

Vannforsyning

rediger

Det er innlagt vann i de fleste husholdninger, men enkelte steder benyttes felles tappekraner og to landsbyer er ikke knyttet til vannledningsnettet og må benytte kildevann eller vann fra tankbiler. National Water and Sewerage Authority er en statlig virksomhet som har ansvar for vannforsyning.[36]

Telekommunikasjoner

rediger
 
Telefonkiosker i St. George's

West Indian and Panama Telegraph Company etablerte telegrafforbindelse til Grenada i 1873. Trådløs telegraf kom i 1925 og året etter fikk også Carriacao trådløs telegraf og direkteforbindelse med hovedøya. I 1887 fikk landet det første telefonnettet. Det forbandet de fleste politistasjonene. En offentlig telefonsentral ble tilgjengelig i 1893.[37]

Telefonnettet ekspanderte først på 1960-tallet. I 1969 ble Grenada Telephone Company grunnlagt med 2368 abonnenter. I 1982 ble Grenada Telecommunications overtatt av staten. Det ble privatisert i 1989 og telefonsystemet ble samtidig modernisert. Orkanen Janet ødela i 1955 telefonnettet.[37]

Telekommunikasjonssektoren ble liberalisert i 2000. Etter dette er Digicel, Cable and Wireless (LIME), Southern Caribbean Fiber og Columbus Communications (FLOW) de viktigste selskapene i sektoren.[36]

Samferdsel

rediger

Landets hovedflyplass er Maurice Bishop internasjonale lufthavn på sørspissen av hovedøya.

Samfunn

rediger

Utdanning

rediger
 
Skole fotografert i 1965

Det er lang tradisjon for religiøse skoler og disse eksisterer sammen med det offentlige skoleverket. Utdanningsloven fra 2004 gjør skolegang obligatorisk for barn mellom 5 og 16 år. Grunnskolen er delt i to, den første fra 5 til 11 år, det andre fra 11 til 16. Utdanningen i andre del er differensiert i akademisk og yrkesfaglige skoler der elevene fordeles på bakgrunn av resultater i avgangseksamen fra barneskolen. Etter grunnskolen følger videregående skole, som ikke er obligatorisk.[38]

Urbanitet

rediger

Hovedstaden St. George's hadde i 2011 en befolkning på 3 133 innbyggere. Saint George Parish, som omgir hovedstaden, hadde ytterligere 35 118 innbyggere.[9]

Andre byer på hovedøya er Gouyave, Grenville, Sauteurs, St. David's og Victoria. På Carriacou er Hillsborough største by.

Medier

rediger

Landet har ingen dagsaviser. Grenada Informer, The Grenada Times og The Grenadian Voice og GULPs partiavis The Grenada Guardian kommer ut ukentlig.[39]

Radio- og fjernsynssendinger kringkastes av Grenada Broadcasting Network, som er et statlig-privat selskap. Det private selskapet Meaningful Television sender fjernsynsprogrammer. I tillegg finnes en rekke private radiostasjoner.[39]

Kultur

rediger
 
Syltetøy med muskat og andre krydder

Mat og drikke

rediger

Nasjonalretten kalles oil down, en gryterett som består av saltkjøtt, kylling, deigboller og brødfrukt med callaloo av skudd og andre grønnsaker kokt i kokosmelk med urter og krydder.[40]

En annen rett, cou-cou, tilberedes av maismel, eventuelt jams eller brødfrukt i stedet, sammen med kokosolje og krydder. Den spises til callaloo og fisk. Ferdig cou-cou kan også friteres.[41]

Det destilleres rom.

Idrett

rediger
 
Kirani James vant i 2011 Grenadas første olympisk gullmedalje

Det er spilt cricket siden midten av 1800-tallet.[42] Sammen med fotball er dette de mest populære lagidrettene. Grenada Cricket Club ble grunnlagt i 1890. Andre klubber er St. Mark's Royal Cricket Club og Wanderers Cricket Club. Det spilles kamper mellom grenadiske lag, men også mot besøkende, særlig lag fra Trinidad og Tobago og St. Vincent og Grenadinene.[42] Internasjonalt stiller Grenada sammen med andre karibiske land i et vestindisk felleslag.

Fotball kom til Grenada senere enn cricket, men på 1890-tallet fantes det klubber i flere av prestegjeldene.[43] Grenada Football Association ble grunnlagt i 1924. Blant de lengst etablerte klubbene er Hurricanes, Queen's Park Rangers, GBSS, Carenage United og Honved. Det spilles i tre divisjoner.[43] Grenada har et herrelandslag, så vel som et kvinnelandslag i fotball.

National Stadium i hovedstaden ble fullført i 2000. Etter at orkanen Ivan ødela anlegget i 2004, ble det med hjelp fra Kina gjenoppført i tide til Verdensmesterskapet i cricket i 2007.[44] Nasjonalstadion har også friidretts- og fotballanlegg.[45]

Grenadas olympiske komité ble grunnlagt i 1984 og anerkjent av Den internasjonale olympiske komité samme år.[46] Landet deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Grenada fikk sin første olympiske gullmedalje da Kirani James vant 400 meter-løpet i Sommer-OL i London i 2012.[47]

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/grenada/summaries/#people-and-society; besøksdato: 4. august 2023.
  2. ^ «FAOSTAT». www.fao.org. Besøkt 12. april 2021. 
  3. ^ Room, Adrian: Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites, 2. utgave, Jefferson, North Carolina/London: McFarland & Company, 2013, s. 151.
  4. ^ a b c Everett-Heath, John: «Grenada», Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 191.
  5. ^ a b c d e Martin, John Angus: «Grenada (names)», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101.
  6. ^ «St. Catherine», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 23. juli 2014.
  7. ^ a b c Martin, John Angus: «Grenada Grenadines», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 103–104.
  8. ^ Leptotila wellsi (Grenada Dove), ICUN red list. Lest 23. juli 2014.
  9. ^ a b c Total Population count by Parish 2011, Central Statistics Office.
  10. ^ a b National Census Report 2001, Grenada Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., CARICOM Secretariat, 2009, s. 1.
  11. ^ Population and Housing Census 2011, Central Statistics Office, s. 7.
  12. ^ National Census Report 2001, Grenada Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., CARICOM Secretariat, 2009, s. 10.
  13. ^ «Grenada», i M. Paul Lewis, Gary F. Simons og Charles D. Fennig (red.): Ethnologue: Languages of the World, 7. utgave, Dallas, Texas: SIL International, 2014.
  14. ^ a b c d Population by Religion and Parish Census 2011, Central Statistics Office.
  15. ^ a b c d Martin, John Angus: «Parliament», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 184-185.
  16. ^ Grenada Constitution of 1973, Georgetown University Political Database of the Americas.
  17. ^ a b c d e f «Grenada : Constitution and politics» Arkivert 19. juni 2020 hos Wayback Machine., The Commonwealth. Lest 22. juli 2014.
  18. ^ «The Queen and Grenada» Arkivert 31. mai 2014 hos Wayback Machine., offisielt nettsted for dronningens diamantjubileum.
  19. ^ «Royal visits», The Royal Household. Lest 22. juli 2014.
  20. ^ Martin, John Angus: «Head of State», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 111.
  21. ^ Derek O'Brien: The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean, Oxford: Hart, 2014, s. 49.
  22. ^ Martin, John Angus: «Elections», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 72.
  23. ^ Grenada Learn more, International Foundation for Electoral Systems.
  24. ^ a b Martin, John Angus: «Political parties», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 197-198.
  25. ^ The local government system in Grenada Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine., Commonwealth Local Government Forum.
  26. ^ Jf. grunnlovens § 107: «There shall be a Council for Carriacou and Petit Martinique, which shall be the principal organ of local government in those islands.» Grenada Constitution of 1973, Georgetown University Political Database of the Americas.
  27. ^ Grenada Drug Epidemiology Network (GRENDEN) Annual Report, 2012, Drug Control Secretariat, 2013, s. 7: «Overall, the country is divided into seven parishes, with Carriacou and Petit Martinique counted as one parish.»
  28. ^ O'Brien: The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean, Oxford: Hart, 2014, s. 194.
  29. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  30. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114, 116.
  31. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.
  32. ^ a b c «Grenada: Government» Arkivert 24. april 2020 hos Wayback Machine., CIA Factbook. Lest 22. juli 2014
  33. ^ Frits van Beek, José Roberto Rosales, Mayra Zermeño, Ruby Randall og Jorge Shepherd: The Eastern Caribbean Currency Union. Institutions, Performance, and Policy Issues, Occasional Paper, nr. 185, International Monetary Fund, 2000. Lest 22. juli 2014.
  34. ^ «Member territories of the ECCB» Arkivert 9. august 2020 hos Wayback Machine., Eastern Caribbean Central Bank.
  35. ^ «About the ECCB» Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine., Eastern Caribbean Central Bank. Lest 22. juli 2014.
  36. ^ a b c «Utilities of Grenada», Commonwealth Governance.
  37. ^ a b Martin, John Angus: «Telecommunications», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 245.
  38. ^ Brock, Colin, Cherill Howard og Gabrielle Mason: «Grenada: An Overview», i Emel Thomas (red.): Education in the Commonwealth Caribbean and Netherlands Antilles, London/New York: Bloomsbury, 2014, s. 191ff.
  39. ^ a b «Society of Grenada», Commonwealth Governance. Lest 22. juli 2014.
  40. ^ «Oil down - National Dish of Grenada», Grenadas regjering. Lest 22. juli 2014.
  41. ^ Martin, John Angus: «Cou-Cou», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 59.
  42. ^ a b Martin, John Angus: «Cricket», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 60-61.
  43. ^ a b Martin, John Angus: «Football/Soccer», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 83.
  44. ^ Martin, John Angus: «National Stadium», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 172-173.
  45. ^ «About us» Arkivert 26. januar 2021 hos Wayback Machine., Grenada Nataional Stadium Authority. Lest 22. juli 2014.
  46. ^ «Grenada», Den internasjonale olympiske komité. Lest 22. juli 2014.
  47. ^ «London 2012: Kirani James wins Grenada's first Olympic gold medal», The Guardian, 7. august 2012. Lest 22. juli 2014.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grenada&oldid=24754002»