Friidrett

idrett der det konkurreres i hopp, løp og kast
Et friidrettsstadion er friidrettens hovedarena.

Friidrett er en idrett der det konkurreres i en rekke øvelser hovedsakelig kategorisert som hopp, løp og kast. I de greske antikke olympiske leker fra 776 f.Kr. var friidrett sammen med boksing og bryting hovedidrettene. Samlet ble disse øvelsene kalt atletikk, et begrep som går igjen for friidrett i en rekke språk. Fra midten av 1800-tallet ble konkurranser innen friidrett modernisert. Det var spesielt i konkurranser mellom britiske universiteter at organiserte konkurranser ble utviklet. I de første moderne olympiske leker i 1896 var friidrett den mest sentrale idretten. Kvinner fikk delta i friidrett i de olympiske leker fra 1928 i Amsterdam.

Konkurranser i friidrett arrangeres vanligvis på en utendørs oval bane med en 400 meter lang løpebane rundt en gressdekket indrebane. Hopp- og kastøvelsene avvikles vanligvis på området innenfor løpebanen. Siden 1960-årene arrangeres det også egne mesterskap innendørs i et utvalg øvelser.

Det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF (International Association of Athletics Federations), ble grunnlagt i 1912 ved en kongress i Stockholm. Det er IAAF som arrangerer VM i friidrett, for første gang i 1983 i Helsingfors. Norsk friidrett er organisert i Norges Friidrettsforbund (NFIF).

Innhold

LøpsøvelserRediger

Tekniske øvelserRediger

Andre øvelserRediger

MangekampRediger

StafettløpRediger

TerrengløpRediger

  • 2 km («kort løype», kvinner)
  • 3 km («kort løype», menn)
  • 6 km («lang løype», kvinner)
  • 10 km («lang løype», menn)

Landeveisløp / gateløpRediger

KappgangRediger

  • Vanligvis 3 km, 5 km, 10 km, 20 km og 50 km.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger