Stavsprang
Stavsprang er en idrettsgren innen friidrett, der poenget er å komme seg så høyt som mulig opp og over en list ved hjelp av en stav, uten å rive den ned.
BeskrivelseRediger
Stavsprang er en av fire hoppøvelsene i friidrett, de andre tre er høyde, lengdehopp og tresteg. Stavsprang er noe likt høydehopp, man skal over en list som ligger en viss høyde over bakken. Man har også her tre forsøk. Forskjellen er at man nå har en stav til å hjelpe seg over med, denne er bøyelig og gir et visst løft over listen. Man kan bruke den stav man ønsker, og disse finnes i forskjellig lengde og fleksibilitet. Den optimale staven velges ut ifra hvor tung, sterk og raskt en utøver er. Jo tyngre, sterkere og raskere en utøver er, jo mindre fleksibilitet skal staven ha. En stav har også to sider og vil bare bøye seg mot en av sidene. Man kan finne den riktige siden ved å trille den over armen til den stopper, eller kjenne på den mot en vegg. Der hvor man får bøy fra seg, og en kan bøye seg framover er den riktige siden.[trenger referanse]
Et hopp består av et tilløp der man løper rett inn mot matta. I slutten av tilløpet senker man staven og sikter inn mot «kassa», en grop rett før matta der staven skal hektes i. Etter satsen kommer svingfasen og passasjen over lista med beina først. Til slutt fall og landing på matta. Når man hopper på stevne kan man selv velge hvor langt fra kassa lista kan ligge, mellom kassa og 80 cm videre inn mot matten.[trenger referanse]
En stavhopper trenger egenskaper som styrke, smidighet, hurtighet, spenst og koordinasjon samt rytme i tilløpet. Et vanlig tilløp ligger på rundt 16-22 steg for seniorer. Stavsprang er trolig en av de mest tekniske friidrettsøvelsene.[trenger referanse]
Stavsprang for herrer har vært med som olympisk øvelse siden starten i Athen i 1896 og stavsprang for damer fra 2000 i Sydney. Stavsprang er også en av grenene i herrenes tikamp.
RekorderRediger
Den første offisielle verdensrekord ble godkjent av International Association of Athletics Federations (IAAF) i 1912. Åtti år senere, i 1992, ble den første verdensrekorden for kvinnenes stavsprang godkjent av IAAF.
I 2000 ble IAAFs regel 260.18a endret slik at verdensrekorder kan settes på arenaer både med og uten tak, det er altså verdensrekord selv om den er satt innendørs.[1]
UtendørsRediger
| Øvelse | Høyde | Navn | Sted | Dato |
|---|---|---|---|---|
| Verdensrekord, herrer | 6,21 m | Armand Duplantis (SWE) | Eugene, USA | 24. juli 2022 |
| Verdensrekord, kvinner | 5,06 m | Jelena Isinbajeva (RUS) | Zürich, Sveits | 28. august 2009 |
| Norsk rekord, herrer | 5,85 m | Pål Haugen Lillefosse (Fana IL) | Fana stadion, Norge | 8. juni 2022[2] |
| Norsk rekord, kvinner | 4,70 m | Lene Retzius (IL i BUL) | Genève, Sveits | 11. juni 2022[3] |
InnendørsRediger
| Verdensrekord, herrer | 6,22 m | Armand Duplantis (SWE) | 25. februar 2023[4] | |
| Verdensrekord, kvinner | 5,02 m | Jennifer Suhr (USA) | Albuquerque, USA | 2. mars 2013 |
| Norsk rekord, herrer | 5,90 m | Sondre Guttormsen (SK Vidar) | Albuquerque, USA | 4. februar 2023[5] |
| Norsk rekord, kvinner | 4,35 m | Cathrine Larsåsen (IL i BUL) | Skive, Danmark | 19. februar 2011 |
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ «12th IAAF World Championships In Athletics: IAAF Statistics Handbook. Berlin 2009.» (PDF). Monte Carlo: IAAF Media & Public Relations Department. 2009. s. 546. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juni 2011.
- ^ NTB (8. juni 2022). «Ny stavrekord av Lillefosse». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. juni 2022.
- ^ Langeveld, Espen (11. juni 2022). «Retzius sikret VM-plass – vurderer å bli hjemme». NRK. Besøkt 19. juni 2022.
- ^ «Duplantis breaks world record with superb 6.20m to get gold in Belgrade». worldathletics. 20. mars 2022.
- ^ NTB (5. februar 2023). «Guttormsen satte norsk rekord i stavsprang – over 5,90 meter for første gang». Nettavisen (norsk). Besøkt 7. februar 2023.