Wikipedia

Asia

verdensdel som dekker størsteparten av kontinentet Eurasia

Asia

Verdenskart med Asia i grønt

Areal 45 044 369 km²
Folkemengde 4 705 399 962
Land 50
Territorier 2
Subregioner
1. Nordlige Asia
2. Sentrale Asia
3. Sørlige Asia
4. Sørøst-Asia
5. Vestlige Asia
6. Østlige Asia
Språk Sino-tibetanske og indo-iranske språk med flere
Største byer
1. Tokyo
2. New Delhi
3. Shanghai
4. Dhaka
5. Beijing
6. Mumbai
7. Osaka
8. Chongqing
9. Karachi

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.[1][2] Asia dekker omtrent 30 prosent av jordens landmasse, og har nær 60 prosent av jordens befolkning.

Kart over Asias mest folkerike deler.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.
Et satelittbilde av Asia
«Asia» har flere betydninger.

Stater og territorierRediger

Tabellen viser CIAs estimater for 2022.[3]

Selvstendige asiatiske stater: Areal km² Folketall Hovedstad
  Kina 9 596 960 1 410 539 758 Beijing
  India 3 287 263 1 389 637 446 New Delhi
  Indonesia 1 904 569 277 329 163 Jakarta
  Pakistan 796 095 242 923 845 Islamabad
  Bangladesh 148 460 165 650 475 Dhaka
  Japan 377 915 124 214 766 Tokyo
  Filippinene 300 000 114 597 229 Manila
  Vietnam 331 210 103 808 319 Hanoi
  Iran 1 648 195 86 758 304 Teheran
  Tyrkia 783 562 83 047 706 Ankara
  Thailand 513 120 69 648 117 Bangkok
  Myanmar 676 578 57 526 449 Nay Pyi Taw
  Sør-Korea 99 720 51 844 834 Seoul
  Irak 438 317 40 462 701 Bagdad
  Afghanistan 652 230 38 346 720 Kabul
  Russland (Sibir)1 13 132 779 37 275 609 Moskva
  Saudi-Arabia 2 149 690 35 354 380 Riyadh
  Malaysia 329 847 33 871 431 Kuala Lumpur
  Usbekistan 447 400 31 104 937 Tasjkent
  Jemen 527 068 30 984 689 Sana
  Nepal 147 181 30 666 598 Katmandu
  Nord-Korea 120 538 25 955 138 Pyongyang
  Taiwan 35 980 23 580 712 Taipei
  Sri Lanka 65 610 23 187 516 Colombo
  Syria 187 437 21 563 800 Damaskus
  Kasakhstan 2 724 900 19 398 331 Nur-Sultan
  Kambodsja 181 035 16 713 015 Phnom Penh
  Jordan 89 342 10 998 531 Amman
  Aserbajdsjan 86 600 10 353 296 Baku
  De forente arabiske emirater 83 600 9 915 803 Abu Dhabi
  Tadsjikistan 144 100 9 119 347 Dusjanbe
  Israel 21 937 8 914 885 Jerusalem
  Laos 236 800 7 749 595 Vientiane
  Kirgisistan 199 951 6 071 750 Bisjkek
  Singapore 719 5 921 231 Singapore
  Turkmenistan 488 100 5 636 011 Aşgabat
  Libanon 10 400 5 296 814 Beirut
  Palestina 6 220 4 997 349 Jerusalem
  Georgia 69 700 4 935 518 Tbilisi
  Oman 309 500 3 764 348 Muskat
  Mongolia 1 564 116 3 227 863 Ulan Bator
  Kuwait 17 818 3 068 155 Kuwait
  Armenia 29 743 3 000 756 Jerevan
  Qatar 11 586 2 508 182 Doha
  Bahrain 760 1 540 558 Manama
  Øst-Timor 14 874 1 445 006 Dili
  Kypros 9 251 1 295 102 Nikosia
  Bhutan 38 394 867 775 Thimpu
  Brunei 5 765 478 054 Bandar Seri Begawan
  Maldivene 298 390 164 Malé
Andre områder:
  Hongkong2 1 108 7 276 588 Hongkong
  Macao2 28 635 293 Macao
Sum 45 044 369 4 705 399 962
  • 1Ekskluderer europeiske deler av Russland. Russlands totale areal er 17 098 242 km² med i alt 142 320 790 innbyggere.
  • 2Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner tilhørende Kina.

Sinai i Egypt ligger geografisk i Asia. Vest-Papua i Indonesia ligger geografisk i Oseania. Øst-Trakia i Tyrkia og Kasakhstans områder vest for Uralelven ligger geografisk i Europa.

Andre områderRediger

Største byerRediger

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2022:[4]

By Land Innbyggere
Tokyo   Japan 37 274 000
New Delhi   India 32 066 000
Shanghai   Kina 28 517 000
Dhaka   Bangladesh 22 478 000
Beijing   Kina 21 333 000
Mumbai   India 20 961 000
Osaka   Japan 19 060 000
Chongqing   Kina 16 875 000
Karachi   Pakistan 16 840 000
Istanbul   Tyrkia 15 636 000
Kolkata   India 15 134 000
Manila   Filippinene 14 406 000
Tianjin   Kina 14 012 000
Guangzhou   Kina 13 965 000
Lahore   Pakistan 13 542 000
Bangalore   India 13 193 000
Shenzhen   Kina 12 831 000
Chennai   India 11 503 000
Jakarta   Indonesia 11 075 000
Bangkok   Thailand 10 900 000
Hyderabad   India 10 534 000
Seoul   Sør-Korea 9 976 000
Nagoya   Japan 9 572 000
Teheran   Iran 9 382 000
Hồ Chí Minh   Vietnam 9 077 000
Kuala Lumpur   Malaysia 8 420 000
Hongkong   Hongkong 7 643 000
Riyadh   Saudi-Arabia 7 538 000
Bagdad   Irak 7 512 000

DemografiRediger

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:[5]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 
FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Sentrale Asia 17 395 000 1,26 77 040 000 1,63 126 077 000 2,70   63,65
Sørlige Asia 475 355 000 34,47 2 007 550 000 42,51 2 433 583 000 52,06   21,22
Sørøst-Asia 164 798 000 11,95 681 125 000 14,42 740 740 000 15,85   8,75
Vestlige Asia 51 379 000 3,73 293 720 000 6,22 462 574 000 9,90   57,49
Østlige Asia 670 121 000 48,59 1 663 200 000 35,22 911 277 000 19,50   45,21
Asia 1 379 048 000 100 4 722 635 000 100 4 674 249 000 100   1,02

HistorieRediger

OldtidenRediger

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750Rediger

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300Rediger

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.[6] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)Rediger

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

ØkonomiRediger

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

NaturressurserRediger

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

IndustriRediger

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næringRediger

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

ReligionRediger

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

SpråkRediger

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

KlimaRediger

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

NoterRediger


ReferanserRediger

  1. ^ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
  2. ^ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
  3. ^ CIA - The World Factbook: Land i Asia. Areal og folketall estimert for 2022.
  4. ^ CIA The World Factbook. Major Urban Areas, Population 2022
  5. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  6. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asia&oldid=23307922»