Macao

spesiell administrativ region i Kina

Macao (Machiao; 馬交, på portugisisk Macau) er en spesiell administrativ region på en liten halvøy og en utenforliggende dobbeltøy i det sørlige Kina, 65 km vest for Hongkong. Byens fulle og formelle navn på portugisisk er Santa Nome de Deus de Macau. På mandarin heter Macao også Àomén (澳門). Macao er også kjent som Magok (媽閣廟), Haojing'ao (壕鏡澳), Xiangshan'ao (香山澳) og Liandao (蓮島 «Lotusøya»). Befolkningen er på 650 834 (2016).[2]

Macao
中華人民共和國澳門特別行政區, Região Administrativa Especial de Macau da República Popular da China

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over

Grunnlagt20. desember 1999
TidssoneUTC+8
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 236
115,3 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 169
682 100[1] (2021)
Bef.tetthet5 915,87 innb./km²
Høyde o.h.22 meter
GuvernørHo Iat Seng
Offisielle språkportugisisk og kinesisk
Uavhengighet fraOverlevert fra Portugal
til Folkerepublikken Kina
20. desember 1999
ValutaMacaoisk pataca (MOP)
ISO 3166-kodeMO
Toppnivådomene.mo
Landskode for telefon+853

Byen var styrt av Portugal i 442 år og var den eldste europeiske kolonien i Øst-Asia.

Siden byen ble gitt tilbake til Kina i 1999, har Macao (videre)utviklet industrier som tekstiler, elektronikk og leketøy, og en betydelig turistindustri særlig knyttet til kasinoer. Byen har et vidt spekter av hoteller, feriefasiliteter, stadiumer, restauranter og kasinoer – de fleste bygget etter 2000. Macao har sterke økonomiske bånd med Hongkong og hele regionen ved Perleflodens delta. Byen har en sterk infrastruktur og tilbyr gode finans- og banktjenester.

Historie rediger

Keisertiden rediger

I Qin-dynastiets tid (221–206 f.Kr.) var Macau, da en øy, del av Panyu fylke i distriktet Nanhai i det som i dag er provinsen Guangdong. Under Jin-dynastiet (265–420) var området del av fylket Dongguan, og Nanhai og Dongguan alternerte om å ha det administrative overoppsynet der. I 1152 (under Song-dynastiet, 960–1279) var det identifisert som del av det nye fylket Xiangshan.

Siden 400-tallet seilte handelsskip mellom Sørøst-Asia og Guangzhou, og anløp ofte Haojingao (dvs. Macao) for å ta ombord ferskvann og mat eller søkte ly for været. Dignitærer fra det sørlige Song-dynastiet og et følge på ca. 50 000 tilhengere var de første innbyggere i området som man kjenner til fra historiske kilder. De søkte tilflukt rundt Macao fra de invaderende mongolene i 1277. De klarte lenge å forsvare sine bosetninger der.

Mong Há har lenge vært sentrum for kinesisk bosetning på Macao og stedet der det som kan ha vært regionens eldste tempel lå. Det var en helligdom viet til den buddhistiske barmhjertighetsgudinnen Guanyin.

Hoklo-båtfolket var de første som viste interesse for Macao som handelssenter for de sørlige områdene. Under Ming-dynastiet (1368–1644) dro fiskere til Macao fra forskjellige deler av Guangdong og fra Fujian, og bygde A-Ma-templelet der de bad om trygg ferd til sjøs.[3]

Portugisernes styre frem til 1800-tallet rediger

Portugiserne kom til den lille Macaohalvøya (som øya var blitt til) i første halvdel av 1500-tallet. Portugisiske handelsmenn hadde først gjort landfall i Shantou og i Ningbo, men ble tvunget til å oppgi sine handelsstasjoner der.[4]

I 1535 fikk portugiserne rett til å ankre skip i det som i dag kalles Macaos indre havn, mot sør på vestsiden av Macaohalvøya, og drive handel der. I 1552 eller 1553 fikk de lov til å gå i land og sette opp noen lagerskur,[4] slik at de kunne tørke ut varer som var blitt utsatt for sjøvann. At de også kunne overnatte på land skyldes at kineserne var takknemlige for deres innsats mot de japanske piratene langs kystene. De kunne nå bli mellommenn for handelen mellom Kina, Europa og Japan.[5]

 
Macao i Østasiahandelen

Macao ble grunnlagt som en permanent portugisisk handelsstasjon og bosetning i 1557. De første byggeprosjektene var en kirke og noen festningsverk. Men kineserne krevde foreløpig ingen leieavgift; det begynte først i 1582.[4] I 1580 ble Macao også gjort et katolsk bispesete av pave Gregor XIII.[4]

Byen ble et viktig handelssentrum. Når Kina tolererte opprettelsen av det som ble et portugisiskstyrt støttepunkt, var det ifølge portugisiske historikere i stor grad fordi landet hadde grunn til å forvente seg at portugisene klarte å bekjempe sjørøveriet i denne delen av kysten. Sjørøverne var både japanere og kinesere. Noen kinesiske historikere har begynt å så tvil om denne versjonen, og hevder at historiske kilder tier om et sjørøverproblem i dette området på den aktuelle tiden, og antyder at det i stedet kan ha vært lokal kinesisk korrupsjon som muliggjorde at portugiserne ved pengegaver klarte å etablere seg på halvøya.[trenger referanse]

Kontakten inn i Kina fra Macao var vanskelig; faktisk var den forbudt. Ikke desto mindre var det allerede i 1565 tusener av kinesere i byen, hvorav fem tusen som var blitt kristne.

Byen blomstret, og dette var en viktig grunn til at Nederland gjorde gjentatte forsøk på å erobre byen på 1600-tallet. I 1670 leaset Portugal territoriet fra Qing-dynastiets Kina, skjønt det ikke var noe formelt suverenitetsskifte.

Etter henholdsvis første (1839–42) og andre opiumskrig (1856–60) okkuperte Portugal øyene Taipa og Coloane i henholdsvis 1851 og 1864. Dette var noen små øyer sør for Macaohalvøya. I 1887 undertegnet Portugal og Kina avtaler, der Kina formelt gav portugiserne rett til «evig okkupasjon og regjering av Macao»; Portugal forpliktet seg på sin side å innhente Kinas godkjenning dersom man ønsket å overdra Macao til noe annet land.[trenger referanse]

Macao mistet mye av sin status da britene grunnla Hongkong like ved.[trenger referanse]

1900-tallet rediger

I 1928 inngikk Kuomintangregjeringen (Republikken Kina) og den portugisiske regjering «den sino-portugisiske vennskaps- og handelsavtale». Den tok kun for seg noen spørsmål vedrørende tariffer og handel, men tiet om Macaos status. Dermed vedvarte situasjonen slik den hadde vært siden 1887. I 1938 okkuperte portugisiske styrker øya Hengqin, der det allerede var bosatt portugisiske misjonærer. Henquin ble okkupert av japanerne i 1941 og tilbakeført til Republikken Kina ved utgangen av annen verdenskrig.

Etter den portugisiske revolusjonen i 1974, som bragte et venstreorientert styre til makt i landet, opprettet Kina og Portugal diplomatiske forbindelser og begynte å forhandle om Macaos status. Portugal var da stemt for å returnere Macao til Kina, men kineserne (Folkerepublikken) var ikke interessert i det da, og bad Portugal fortsette å styre byen. I 1976 ble dermed Macao definert av Lisboa som et kinesisk territorium under portugisisk forvaltning, en definisjon som kineserne formelt sluttet seg til (skjønt ved å understreke at det var en midlertidig situasjon) ved en avtale med Portugal i 1979. Etter ytterligere forhandlinger i 1987 besluttet man at Macao skulle overleveres til Kina i 1999, da det ble et spesielt administrativt område.

Overgangen 20. desember 1999 rediger

 
Kart over Macao etter landvinningsprosjektene

Macao fikk etter innlemmelsen i Kina i 1999 stor grad av selvstyre for 50 år fremover. Lovverket skulle i stor grad opprettholdes og nye lover trengte ikke godkjennes av sentralregjeringen i Beijing, bare registreres. Det økonomiske systemet skulle fortsette å gjelde etter overtakelsen. Macao kunne også, under navnet "Macao, Kina", opprettholde og utvikle forbindelser med fremmede stater og internasjonale organisasjoner.

Macaos øverste administrative leder er en guvernør som utnevnes av og står ansvarlig overfor myndighetene i Beijing. Den nest-høyeste stillingen i Macaos styringsverk er sekretæren for administrasjon og rettsvesen. Denne innehas av Florinda da Rosa Silva Chan.

Geografi rediger

Macao ligger på den vestre siden av viken hvor mange av utløpene Perlefloden (Zhujiang) renner inn i Sørkinahavet. Byen er 60 kilometer sørvest for Hongkong og 145 kilometer sør for Guangzhou. Den består av Macaohalvøya og av de nå forente øyene Taipa og Coloane. Halvøya er dannet av landtungen mellom Perleelvens hovedutløp i øst og en av munningsgrenene av Xijiang (Vestelven) i vest. Den grenser til Zhuhai i Fastlands-Kina. Den viktigste grensepasseringsposten mellom Macao og Kina er kjent som Portas do Cerco (Barrier Gate) på Macaosiden, og som grenseposten Gongbei på Zhuhaisiden.

Macaohalvøya var opprinnelig en øy, men elveavleiringer dannet en tynn sandbanke mot nord som etterhvert ble bredere og bredere. Mange landvinningsprosjekter på 1600-tallet omgjorde etterhvert Macao til en stort sett flat halvøy, skjønt de mange bratte høydene er med på å markere den opprinnelige landmassen. Hele området er tett bymessig bebygd slik at det ikke er noen jordbruksområder igjen lenger.

Macao består, foruten av halvøya, også av to nå sammengrodde øyer, Taipa og Coloane. Størstedelen av Macao er bebygd. Det finnes ingen stryk eller elver, elvevannet er forurenset, og derfor er drikkevann en mangelvare slik at alt må tilbringes utenfra.

Demografi rediger

 
Deler av Macaos sentrum, 2007
Befolkningsutvikling i Macao[6]
År Befolkning
1993 390 000
1994 403 600
1995 415 000
1996 415 200
1997 419 400
1998 425 200
1999 429 600
2000 431 500
2001 436 700
2002 441 600
2003 427 500
2004 465 300
2005 488 100
2006 508 500
2007 531 000
2016 650 834

Macao er et av verdens tettest befolkede områder[7], med en befolkningstetthet på 21 340 personer per kvadratkilometer.[8]

Av befolkningen i Macao var 88,4 % kinesere i 2016.[8] De største gruppene av utenlandsk opprinnelse stammer fra Filippinene (4,6 %) og Vietnam (2,4 %). 1,4 % var i 2016 av portugisisk bakgrunn.

 
Grand Lisboa i Macao

Språk rediger

Både kantonesisk og portugisisk er offisielle språk i Macao. Ellers tales det mandarin, engelsk og hokkien rundt om. Engelsk undervises på skolene, og er tildels undervisningsspråk på universitetsnivå. Ettersom Macao er så avhengig av turisme og handel er engelsk i ferd med å bli et viktig fellesspråk.

Macanesisk, som gjennomgående omtales som patuá, er et distinkt kreolspråk blant de såkalte macanesere (nå to prosent av befolkningen), men det er bare noen få macanesere som virkelig har grepet om dette blandingsspråket.

Arbeidsstokken rediger

Arbeidsstokken i Macao SAR er for det meste engasjert innen manufaktur, byggebransjen, grossist- og detaljhandel, reparatur, hoteller, restauraner, finansielle tjenester og annen forretningsdrift, offentlig forvaltning, sosialtjenester, kasinodrift, transport, lager og kommunikasjon. I 2006 var det 37 357 arbeidere med gjestearbeiderstatus fra Fastlands-Kina; de utgjorde 57,7 % av alle gjestearbeiderne.[9]

Levetidsforventning, fødselstall rediger

Ifølge en undersøkelse utført av USAs etterretningsorganisasjon CIA, var Macao blant de ti land i verden med høyest levetidsforventning[10] ved fødsel. Macaos fødselsrate,[11] fertilitetsrate[12] og spedbarnsdødelighet[13] er blant verdens laveste.

Økonomi rediger

Turisme er Macaos hovedinntektskilde. Kasinovirksomheten står for nesten halvparten av inntektene. Casino Lisboa var lenge det største, men i august 2007 åpnet The Venetian og Wynn Macau planlegger utvidelse. Andre næringsveier er tekstilindustri og fyrverkeriproduksjon.

I 2006 gikk Macaos kasinoer etter flere års dramatisk vekst forbi kasinoene i Las Vegas i inntjening. Av casinoenes bruttooverskudd betales 40 % i gevinstskatt til byregjeringen. Året etter fremkom det imidlertid at det i årevis er pågått skimming i meget stor målestokk, ved illegal sidebetting. Omfanget er vanskelig å anslå, men selv når man legger moderate overslag til grunn har denne virksomheten berøvet kasinoene for over 100 milliarder HK$ de siste fem år, og byregjeringen har gått glipp av minst 40 milliarder HK$ i skatteinntekter. Denne økonomiske kriminaliteten har proporsjoner som mafiaens gullalder i Las Vegas aldri var i nærheten av. Selv med de aller lavest tenkelige overslag for Macao er beløpet på minst 1 100 000 US$, mens det i Las Vegas aldri kom opp i 20 000 US$ per år.[14]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.dsec.gov.mo/getAttachment/b6491200-1f12-40bd-8752-16fb8a7da5a7/E_CENP_PUB_2021_Y.aspx.
  2. ^ 2016 Population by-census. Detailed results, Statistics and Census Service , 2017, s. 1.
  3. ^ «Background Note: Macau - History». Bureau of East Asian and Pacific Affairs, U.S. Department of State. Besøkt 24. mai 2007. 
  4. ^ a b c d Macao, Illustrations of China and Its People, John Thomson 1837-1921, (London,1873-1874)
  5. ^ «Macau - a unique city». Macau Tourist Guide. Arkivert fra originalen 15. august 2002. Besøkt 24. mai 2007. 
  6. ^ «ESTIMATES OF POPULATION». DSEC. Arkivert fra originalen 19. oktober 2007. Besøkt 9. januar 2007. 
  7. ^ «World's Most Congested Cities». Forbes. Arkivert fra originalen 29. august 2008. Besøkt 25. desember 2006. 
  8. ^ a b 2016 Population by-census. Detailed results, Statist ics and Census Service , 2017, s. 14.
  9. ^ Xinhua. «Mainlanders accounts for 57% of Macao's imported laborers». People's Daily Online. Besøkt 9. februar 2007. 
  10. ^ «Rank Order - Life expectancy at birth». CIA - The World Factbook. Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 10. mai 2007. 
  11. ^ «Rank Order - Birth rate». CIA - The World Factbook. Arkivert fra originalen 10. mars 2013. Besøkt 10. mai 2007. 
  12. ^ «Rank Order - Total fertility rate». CIA - The World Factbook. Arkivert fra originalen 28. oktober 2009. Besøkt 10. mai 2007. 
  13. ^ «Rank Order - Infant mortality rate». CIA - The World Factbook. Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 10. mai 2007. 
  14. ^ South China Morning Post, 10. desember 2007, s. 1

Eksterne lenker rediger