Kuomintang

Kuomintang (IPA: [kwoʊmɪnˈtɑːŋ], tradisjonell kinesisk: 中國國民黨, forenklet kinesisk: 中国国民党, pinyin: Zhōnggúo Gúomíndăng), eller Det kinesiske nasjonalistpartiet, er et politisk parti i Republikken Kina på Taiwan. Partiet er fundert på Folkets tre prinsipper, formulert av grunnleggeren Sun Yat-sen, men har vært dominert av skiftende ideologiske strømninger. Kuomintang regnes i dag som et høyreorientert parti, og har en utpreget antikommunistisk holdning.

Skjønt partiet ble formelt stiftet i 1912, kan det spore sin historie tilbake til Sun Yat-sens Tongmenghui fra 1894. Partiet ble dannet like etter Xinhai-revolusjonen, som styrtet Qing-dynastiet i Kina, og kjempet mot Beiyang-krigsherrer og Det kinesiske kommunistiske parti om kontrollen over Kina før retretten til Taiwan i 1949. Chiang Kai-shek overtok som partileder etter Sun Yat-sens død i 1925, og satt frem til sin egen død i 1975. Kuomintang var det eneste partiet i Republikken Kina (Taiwan) frem til 1991, og var i mange år synonymt med republikken. Ma Ying-jeou har vært partileder siden 2009 og president siden 2008.

Sammen med Folkets første parti og Det nye partiet utgjør Kuomintang en koalisjon kjent som «den pan-blå koalisjon», som streber etter gjenforening av Kina, i motsetning til «den pan-grønne koalisjon», som ønsker taiwansk uavhengighet.

HistorieRediger

Partiet har sine røtter i den revolusjonære organisasjon Sun Yat-sen grunnla i 1894 for å styrte det herskende Qing-dynastiet. Den formelle etableringen som politisk parti skjedde rett før Qing-dynastiet ble styrtet av Xinhai-revolusjonen i 1911. Partiet vant det første parlamentsvalget i Kina i 1913, men republikkens første president, Yuan Shikai, oppløste parlamentet, og partiets ledere måtte leve i landflyktighet. Etter Yuans død i 1916 ble sentralregjeringen i Beijing svekket, og forskjellige krigsherrer fikk økt makt ute i provinsene. Sun Yat-sen skapte da en maktbase i Guangzhou med sovjetisk støtte, og forberedte en militærekspedisjon for å forene Kina.

I 1925 døde Sun, og året etter innledet hans etterfølger, Chiang Kai-shek, den såkalte Nordekspedisjonen, som skulle ende med Kinas forening. Han samarbeidet da med Det kinesiske kommunistiske parti. I samband med at Chiang erobret Shanghai, brøt han imidlertid alliansen med kommunistene, og beordret massakre på kommunister og fagforeningsmedlemmer. I 1928 hadde han klart å konsolidere sin kontroll over det sentrale Kina, og gjorde Nanjing til landets hovedstad.

Partiet ble drevet ut av landet i 1949 som følge av den kommunistiske maktovertagelsen. Over to millioner partimedlemmer flyktet til øya Taiwan, hvor Republikken Kina ble videreført, og hvor Kuomintang frem til 1991 var det eneste politiske parti. Etter Chiang Kai-sheks død i 1975 overtok sønnen Chiang Ching-kuo som statssjef og partileder, men påbegynte samtidig demokratiske reformer. Gjennom 1980- og 1990-årene slakket partiet sitt grep om makten. I valget i 2000 tapte partiet makten for første gang, men gjenvant presidentvervet med Ma Ying-jeou i 2008. Skjønt Kuomintang har beholdt mye av sin folkelige støtte, har det vokst frem et topartisystem med Demokratisk fremskrittsparti som hovedmotstander.

LedereRediger

Partistifter og landsfader Sun Yat-sen (1866–1925).

Ma Ying-jeou 2009–d.d.
Wu Po-hsiung 2007–2009
Ma Ying-jeou 2005–2007
Lien Chan 2000–2005
Lee Teng-hui 1988–2000
Chiang Ching-kuo 1975–1988
Chiang Kai-shek 1938–1975 (generaldirektør)
Wang Jingwei 1931–1933 (formann i arbeidsutvalget)
Hu Hanmin 1925–1931 (formann i arbeidsutvalget)
Sun Yat-sen 1913–1925
Song Jiaoren 1912–1913

ReferanserRediger

^ «Party's History» (engelsk). Koumintang. Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 28. juni 2012.

Eksterne lenkerRediger

Offisielt nettsted
(en) Kategori:Kuomintang – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Kuomintang – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] «Party's History» (engelsk). Koumintang. Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 28. juni 2012.

[1]