Wikipedia

Nasjonalkonservatisme

ideologisk retning

Nasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen i Europa som, i større utstrekning enn liberalkonservatismen, betoner nasjonalstatens rolle, vektlegger nasjonale interesser, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn.[1] Nasjonalkonservative i Europa er som regel skeptiske til økt europeisk integrasjon, og ønsker enten en tilbaketrekning eller begrensning av EU-samarbeidet, og en restriktiv innvandringspolitikk.[2][3][4]

Begrepet har hatt skiftende betydning ut ifra tid og sted, men en nasjonal tendens innen konservatismen kan føres helt tilbake til tidlig på 1800-tallet. I Tyskland og Frankrike fikk den stor gjennomslagskraft med Johann Gottfried von Herder, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Adam Müller von Nitterdorf, Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Schlegel, Friedrich Julius Stahl, Heinrich von Treitschke, Charles Maurras og Maurice Barrès som noen sentrale tenkere. Den nasjonale konservatismen hadde et utenrikspolitisk utsyn som stod i motsetning til Klemens von Metternichs internasjonalistiske konservatisme med utspring fra det flernasjonale Østerrike-Ungarn. De nasjonalkonservative tenkerne skilte seg også fra mer religiøst forankrede konservative, som Karl Ludwig von Haller, som så bort ifra ulikheter i folkekarakter og lignende.[5]

Nasjonalkonservative partier har ofte røtter på landsbygda, mens de liberalkonservative har en mer urban kjerne.[6] De fleste av de store konservative partiene i Øst-Europa etter Sovjetunionens fall har vært å betrakte som nasjonalkonservative.[7]

Nasjonalkonservatisme i Norge Rediger

På 1800-tallet kom den nasjonalt orienterte konservatismen i Norge til uttrykk gjennom blant annet bondereisning, målsak og lekmannskristendom, med talsmenn som Aasmund Olavsson Vinje.[8] Tilhengerne fant ofte tilhørighet i Venstre og andre politiske partier enn i det liberalkonservative Høyre.

Partiet Norgesdemokratene har stadfestet nasjonalkonservatisme som en del av partiets ideologi.[9][10]

I FrP har det vært uenighet om nasjonalkonservatismen. Stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde uttalte høsten 2019 at han ønsket å trekke partiet i mer nasjonalkonservativ retning og fjerne liberalismen.[11] I 2021 ble Geir Ugland Jacobsen i Oslo FrP ekskludert fra partiet fordi han uttrykte motstand mot partilederen og ville gjøre Norge til et «patriotisk fyrtårn» i verden ved å føre en mer nasjonalkonservativ politikk og «sette Norge først».[12] Ugland Jacobsen ble isteden leder for Demokratene, senere Norgesdemokratene.

Nettaviser som Resett og Document har formidlet nasjonalkonservative ideer i sine politiske analyser og kommentarer. [13]

Referanser Rediger

  1. ^ Øyvind Østerud 2021: Hva er nasjonal-konservatisme?
  2. ^ Heywood, Andrew (2017). Political Ideologies: An Introduction (engelsk) (6 utg.). London: Macmillan. s. 92–93. ISBN 978-1-137-60604-4. 
  3. ^ Kriesi, Hanspeter (2007). «The Role of European Integration in National Election Campaigns». European Union Politics (engelsk). 8 (1): 83–108. doi:10.1177/1465116507073288. 
  4. ^ Stöss, Richard (2013). «Der rechte Rand des Parteiensystems». I Niedermayer, Oskar. Handbuch Parteienforschung (tysk). Wiesbaden: Springer. s. 563–618. ISBN 978-3-531-17698-7. 
  5. ^ Tingsten, Herbert (1971) [1939]. De konservative ideene. En samlet fremstilling av konservatismens ideer og utvikling (norsk). Oversatt av Hanssen, Ingeborg Moræus (2 utg.). Oslo: Gyldendal. s. 40–78 og 158–184. ISBN 978-82-05-00764-2. 
  6. ^ Hloušek, Vít og Kopecek, Lubomír (2010). Origin, Ideology and Transformation of Political Parties: East-Central and Western Europe Compared (engelsk). Routledge. s. 178. ISBN 978-1-317-08503-4. 
  7. ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Sabrina P. Ramet. Central and East European Party Systems since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 79. ISBN 978-1-139-48750-4. 
  8. ^ Langslet, Lars Roar: konservatisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. august 2021 fra https://snl.no/konservatisme
  9. ^ «Program - Demokratene Norge». demokratene.org. 13. juli 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  10. ^ Makvan Kasheikal, Partileder Demokratene (31. juli 2020). «Det finnes bare et nasjonalkonservativt folkeparti i Norge!». Demokratene. Besøkt 13. mars 2022. 
  11. ^ Snoen, Jan Arild (20. september 2019). «Det nasjonal-konservative alternativet». www.minervanett.no. Besøkt 13. mars 2022. 
  12. ^ Norum, Hallvard (16. desember 2020). «Sylvi Listhaug advarer partimedlemmer som ønsker å gjøre Frp nasjonalkonservativt.». NRK. Besøkt 13. mars 2022. 
  13. ^ https://www.document.no/om-oss/. 

Eksterne lenker Rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nasjonalkonservatisme&oldid=23489603»