Document.no

norsk nettavis

Document.no er et norsk nettsted som inneholder politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer og utgir bøker innen politisk filosofi på Document forlag.

Document.no
Document.no
URLhttp://www.document.no/
Type nettstedNyheter og politisk debatt
Tilgjengelige språkNorsk
EierDocument.no AS
Lansert2003

Antallet unike lesere per måned lå i april 2012 på over 50 000.[1] Nettstedet oppga i juni 2015 å ligge stabilt på omtrent 100 000 unike lesere,[2] og oppga nær 270 000 lesere for september 2016.[3] Document.no eies og utgis av aksjeselskapet med samme navn, med Hans Rustad som majoritetseier med 85 % av aksjene.[4] Rustad er både redaktør og daglig leder.

Nettstedet har hovedvekt på norsk og europeisk politikk med fokus på utfordringer knyttet til innvandringer og møte mellom islamske og andre kulturer. Document.no dekker også internasjonal politikk og har egen spalte med gjesteskribenter fra inn- og utland. Nettstedet presenterer også stoff om litteratur, billedkunst og musikk. Politisk beskrives den redaksjonelle profilen som høyreorientert,[5] nasjonalkonservativ og innvandringskritisk særlig innvandring av muslimer.[6][7][8] Vinklingen er generelt mer positiv til amerikansk og israelsk utenrikspolitikk enn de dominerende norske medier.[9] Document.no har stor aktivitet i kommentarfeltet og artiklene på nettstedet er blant de mest delte i Norge.[10] I en undersøkelse i 2019 kom Document.no ut som det mediet med minst tillit blant befolkningen i Norge, 5 % uttrykte tillit sammenlignet med 6 % for Facebook, 82 % for NRK og 61 % for TV2.[11]

Document.no fikk betydelig oppmerksomhet etter 22. juli 2011,[12] da det ble kjent at Anders Behring Breivik var en hyppig bruker og leser. Rustad avviste på et møte i Documents Venner i 2009 Breivik fordi Rustad anså Breivik som useriøs og uten motforestillinger.[13][14] Rustad uttalte 23. juli 2011 at Breivik ikke fremsto som voldsforherligende i sine innlegg på Document.no.[15]

HistorikkRediger

Document.no startet 14. januar 2003 som en blogg av Hans Rustad, Gunnar Nyquist og journalisten Olav Andreas Øvrebø[16] Den gang handlet bloggen mest av alt om invasjonen av Irak og den tiltagende anti-amerikanismen i Norge. Ifølge Rustad selv handlet det om å skape et «korrektiv» i det norske medielandskapet, mot et venstreideologisk hegemoni som har alliert seg med illiberale krefter.[17]

Siden har Document.no beveget seg mot å være en nettavis, og beskrives som et «politisk nettmagasin»[18] med journalistene Hanne Tolg og Christian Skaug.

I 2008 fremmet regjeringen et forslag om ny blasfemiparagraf i Norge. Forslaget ble møtt med motstand fra flere hold, og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule og journalist på Document.no, Nina Hjerpset-Østlie, laget sammen et opprop mot forslaget.[19] Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake etter at det ble møtt med sterk motstand fra blant annet Norsk Presseforbund,[20] Human-Etisk forbund,[21] Den norske kirke,[22] samt flere medier.[23] Denne hendelsen omtales som første gang «bloggere» satte den politiske dagsorden i Norge.[24]

I januar 2013 sendte NRK Dagsrevyen en reportasje om en romkvinne dømt for menneskehandel der man utelot opplysninger om at kvinnen også ble dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter som på tidspunktet var 11 år. Document.no var de første som påpekte utelatelsen.[23] NRK ble senere felt for dette i PFU etter at kvinnens datter hadde klaget saken inn.[25]

I 2013 gav redaksjonen ut jubileumsskriftet Document for å markere tiårsjubileet for nettstedet.[26] Etter denne første utgivelsen har nye tidsskrifter kommet ut med omtrent ett års mellomrom.[27][28][29]

Nettstedet fikk global medieoppmerksomhet[30] i 2011 da det ble kjent at Anders Behring Breivik hadde deltatt i kommentarfeltene der. Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av document.no, populært kalt Documents Venner. Breivik var spesielt aktiv i 2009, men uttrykker i sitt manifest[31] frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at document.no bare ville være en moderat «kulturkonservativ» tenketank og kuttet forbindelsene etter motstanden han møtte fra redaksjonen.[32]

Politisk ståstedRediger

Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og har også blitt beskrevet som nasjonalkonservativt[8] eller verdikonservativt.[8][33] Ifølge historiker Øystein Sørensen ligger det redaksjonelle stoffet på nettstedet innenfor legitim religions- og innvandringskritikk,[32][8] samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer har bidratt med rasistiske og islamofobe ytringer.[8][32][34][35] Nettstedet har av Helge Øgrim blitt betegnet som «… et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger … »[36]. En masteroppgave skrevet av Royer Solheim konkluderer med at «at konspirasjonsteorien om Eurabia gjennomsyrer den islamofobiske diskursen på nettstedet.»[37]. På document.no svares det på sistnevnte med følgende «A Master’s Degree in Whitewashing Islam»[38]. Forsker på ekstremisme Sindre Bangstad beskriver nettstedet som islamofobt[39] og «[gjennomsyret] av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni»[40] og er nevnt som «… norske høyreekstreme nettstedet … «ekstremistiske nettsteder» … verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248). » i en rapport utgitt av Politihøgskolen og Justis- og beredskapsdepartementet.[41] Carlin Tromp plasserer Document.no på ytre høyre eller alt-right og hevder at nettstedet sprer «skrekkbilder og konspirasjoner om islamisering».[42]

Kommentatoren Bjørn Stærk uttalte i 2014 at det ikke er noe hos Document.no som tyder på nettstedet er rasistisk.[43] Øyvind Strømmen skrev i 2013 at Document.no mangler redaksjonell vurderingsevne og er klart mer ensidige enn andre norske medier.[44]

Hans Rustad legger selv vekt på nettstedets opplysningsagenda og bidrag til den demokratiske prosessen innenfor legale og rasjonelle former. Rustad legger vekt på kristendommen i kombinasjon med gresk-romersk kulturarv. Ifølge Berntzens masteroppgave har Document.no en del til felles med Human Rights Service samt deler av FrP.[45]

ReferanserRediger

  1. ^ Red.: Status og 53 000 lesere i april - Document.no
  2. ^ «179 000 Document-lesere». 
  3. ^ «Red.: Document-suksessen fortsetter: 270.000 unike IP-adresser i september». Document. 18. oktober 2016. Besøkt 18. oktober 2016. 
  4. ^ «Søk på 'Hans Rustad' i Aksjonærregisteret». aksjeeiere.no. Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 3. april 2019. 
  5. ^ Furseth, Inger (2019). «Den norske kirke for «nordmenn»?». Kirke og Kultur. 03 (norsk). 123: 280–290. ISSN 1504-3002. doi:10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08. Besøkt 13. september 2020. 
  6. ^ Døving, Cora Alexa (20. februar 2020). «8.». I Christhard Hoffmann & Vibeke Moe. “Muslims Are…”. The Shifting Boundaries of Prejudice. Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway (norsk). Scandinavian University Press. ISBN 978-82-15-03468-3. «The most active among the more established anti-Muslim organisations are Stop Islamisation of Norway, Human Rights Service and Document.no.»  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  7. ^ Kristensen, Guro Korsnes (2009). «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs». Tidsskrift for kjønnsforskning. 04 (norsk). 33: 276–294. ISSN 1891-1781. Besøkt 13. september 2020. 
  8. ^ a b c d e nrk.no Nettmøte med Øystein Sørensen 01.06.2012
  9. ^ Stærk, Bjørn (2012). «Krigsbloggerne som alternative mediestemmer». Internasjonal Politikk. 01 (norsk). 70: 122–132. ISSN 1891-5580 Sjekk |issn=-verdien (hjelp). Besøkt 13. september 2020. 
  10. ^ Wold, Thomas (2020). «Har du delt nyhetene i dag?». Norsk medietidsskrift. 01 (norsk). 27: 1–19. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-04. Besøkt 13. september 2020. «Dermed kan nyhetsdeling brukes til å bringe smalere mediers agenda ut til et bredere publikum, noe som kan se ut til å være tilfelle med høyreorienterte alternative medier. Resett, Document og Rights.no har stor aktivitet i kommentarfeltene og en høy andel leserinnlegg. Mens de fleste artiklene fra ordinære nettaviser får få eller ingen delinger på sosiale medier (Bro & Wallberg, 2014), viser tall fra Storyboard at den nevnte trioen har et høyt snitt på antall delinger per artikkel.» 
  11. ^ NTB (29. oktober 2019). «Åtte av ti har tillit til norske medier». journalisten.no. Besøkt 13. september 2020. 
  12. ^ Karlsen, Faltin; Jørgensen, Kristine (2014). «Mediepanikk eller medieskepsis? – En analyse av dataspilldebatten etter 22. juli». Norsk medietidsskrift. 01 (norsk). 21: 42–61. ISSN 0805-9535. Besøkt 13. september 2020. «Det har blant annet vært innstramninger i mange nettaviser med tettere moderering av innhold og en kraftig økning i overvåkning og oppmerksomhet rundt tidligere marginale nettsteder som Document.no og Gatesofvienna.blogspot.com og bloggere som Fjordman (Peder Are -Nøstvold Jensen).» 
  13. ^ Gardell, M. (2013). Anders Behring Breiviks politiska hemvist och motivbild. Sakkunnigrapport inför rättegången i Oslo, 4 juni 2012. Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys, (2), 185-215.
  14. ^ Enebakk, V. (2012). Fjordmans radikalisering. I Sørensen, Øystein, Bernt Hagtvedt og Bjørn Arne Steinde (eds.) Høyreekstremisme: Ideer og bevegelser i Europa. Oslo: Dreyer.
  15. ^ Gjerstad, Leif (23. juli 2011). «– Ikke politisk ekstrem». journalisten.no (norsk). Besøkt 13. september 2020. «– Nei. Det er mange høyreekstreme som prøver å få innpass på Document.no, med stor aggresjon mot jøder og muslimer. Slik var ikke Behring Breivik. Han uttrykte seg aldri vulgært eller uhøvisk, men ga inntrykk av å være en belest person som var opptatt av politisk ideologi. Han var åpenbart spesiell, men det var ingenting i det han skrev som fikk noen varselklokker til å ringe, svarer Rustad.» 
  16. ^ Øvrebø, Olav Anders. «Olav Anders Øvrebø: Journalistikken etter publiseringsmonopolet». www.oov.no. Besøkt 5. mars 2017. 
  17. ^ «Vil ta friheten i forsvar». Klassekampen. Besøkt 5. mars 2017. 
  18. ^ Document omtales som «politisk nettmagasin» i Journalisten.no
  19. ^ Opprop mot regjeringens vern av religion - Fri Tanke
  20. ^ Frykter forbud mot religionskritikk i Norge - Fri tanke
  21. ^ Regjeringen vil verne religioner mot kritikk - Fri Tanke
  22. ^ Mellomkirkelig råd imot ny blasfemilov[død lenke] - Dagsavisen
  23. ^ a b Æres den .. - Minervanett
  24. ^ Dagbladet, 4. februar 2009, lest 16. oktober 2015
  25. ^ «PFU-sak 029/13» Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  26. ^ Hans Rustad, red. (2013). Document Tidsskrift 1 - 10 års jubileumsnummer. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-200-2. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  27. ^ Hans Rustad, red. (2014). Document Tidsskrift 2 - Grunnlovsjubileet. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-202-6. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  28. ^ Hans Rustad, red. (2015). Document Tidsskrift 3 - Brorskapet. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-203-3. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  29. ^ Hans Rustad, red. (2015). Document Tidsskrift 4 - Aldri mer 2015. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-207-1. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  30. ^ Suspect admired bloggers who believe Europe is drowning in Muslims - CNN
  31. ^ «Dagbok – november 2009», side 1416
  32. ^ a b c Shoaib Sultan, «Organisert islamhat i dag» i Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen, Flamme Forlag og Forlaget Manifest, Oslo 2012. Side 355.
  33. ^ Gunnar Thorenfelt (4. februar 2009). «Bloggere senket regjeringens blasfemiforslag». Dagbladet. 
  34. ^ Retter krass kritikk mot nettsted - Aftenposten.no
  35. ^ - Gjødsler ekstremismen - Klassekampen.no
  36. ^ «Retter krass kritikk mot nettsted». www.aftenposten.no (norsk). Arkivert fra originalen 13. september 2020. Besøkt 13. september 2020. «Redaktør Helge Øgrim i Journalisten er sterkt kritisk til Rustads nettsted og mener at det med sin redaksjonelle linje er uansvarlige. –Document.no er et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger om hvordan politikere og medier sammensverger seg for å gjøre dette mulig, skriver Øgrim i en kommentar.» 
  37. ^ Normannsen, Sølvi Waterloo (4. september 2017). «Han fikk A på master om hatretorikk og islamofobi». universitetsavisa.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. september 2020. Besøkt 12. september 2020. «Royer Solheim har studert debatten på det islamkritiske nettstedet document.no, og mener den gjennomsyres av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni.» 
  38. ^ Rustad, Hans (14. september 2017). «A Master's Degree in Whitewashing Islam». Document (norsk). Arkivert fra originalen 13. september 2020. Besøkt 13. september 2020. «A Master’s Degree in Whitewashing Islam Av: Bruce Bawer 14. september 2017, 17:03 … I have yet to read a bigoted word by a contributor to Document.no, and I routinely find the site to be more reliable on the facts than the state-owned TV and radio stations or any of the big private (but, in many cases, state-supported) dailies.» 
  39. ^ Bangstad, Sindre (2011). «Islamofobi, rasisme og religionskritikk». Kirke og Kultur. 04 (norsk). 115: 247–266. ISSN 1504-3002. Besøkt 13. september 2020. 
  40. ^ Sindre Bangstad, Anders Breivik and the Rise of Islamophobia, Zed Books, 2014, ISBN 9781783600083
  41. ^ Inger Marie Sunde (2013). «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett». Politihøgskolen Forskningsavdelingen. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 13. september 2020. «Det norske høyreekstreme nettstedet document.no synes å … reservere uttrykket «ekstremistiske nettsteder» for interessebaserte fora som formidler ekstremistisk innhold, og personlige fora som brukes av ideologer og andre opinionsledere for å spre ekstremistiske meninger. Nøkkelnodene og distributørene faller i denne kategorien. På høyresiden er document.no, Stormfront og Gates of Vienna eksempler på slike fora. På jihadistsiden kan det vises til Profetens Ummah og islam.net … den norske verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248).» 
  42. ^ Tromp, Carline (2018). «Trollene som ikke sprakk. Et forsøk på kart og kompass til alt-right». Nytt Norsk Tidsskrift. 02 (norsk). 35: 178–189. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 13. september 2020. 
  43. ^ «Outsider i Aftenposten». journalisten.no (norsk). 26. januar 2014. Besøkt 13. september 2020. «Ingenting av det Document selv skriver tyder på at de er rasister, mener Bjørn Stærk.» 
  44. ^ Strømmen, Øyvind (23. desember 2013). «Document på det jevne». www.aftenposten.no. Besøkt 13. september 2020. «Det forteller ikke at redaksjonsmedlemmene er rasister. Det forteller imidlertid om tidvis manglende gangsyn i møte med ytterliggående tankegods.» 
  45. ^ Berntzen, L. E. (2011). Den eksistensielle trusselen. En sosiologisk studie av politisk motstand mot islam, muslimsk kultur og innvandring til Norge. Mastergradsoppgave i sosiologi. Bergen: Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Eksterne lenkerRediger