Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868[1], og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted. Dystopi brukes som motsats til utopi, og er dermed en forestilling om eller beskrivelse av en uønsket samfunnsmodell. Et dystopisk samfunn er i effekt et anti-Utopia.[2]

Litterære dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er satiriske vrengebilder på forfatterens samtid eller advarsler mot samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.

Science fiction-filmer og filmserier er ofte hensatt til et dystopisk samfunn.[trenger referanse]

Journalisten Kristin Solberg brukte dystopi om den sterkt forurensede indiske storbyen Delhi.[3]

Populærkultur

rediger

Dystopiske settinger kan brukes som stemningsskapende kulisser uten egentlig å være verkets fokus. Philip K. Dicks dystopiske roman Do Androids Dream of Electric Sheep? fra 1968 ble for eksempel i 1982 filmatisert som Blade Runner, en film noir med dystopiske kulisser. En tidlig klassiker innen sjangeren er den tyske Metropolis fra 1927.

Også spill som BioShock og Half-Life bruker dystopi for å bygge historier om samfunn og karakterer som ønsker et utopi, men som i praksis skaper dystopi.

Noen litterære dystopier

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Dystopia - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 13. februar 2016. 
  2. ^ «dystopi – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. februar 2016. 
  3. ^ Dagbok fra en gryende dystopi, fra nrk.no den 4. august 2018.