Metropolis (film)

Metropolis er en tysk science fiction-film fra 1927 som utspiller seg i et futuristisk, urbant og dystopisk maskin-samfunn.

Metropolis
Generell informasjon
SjangerDrama, science fiction, stumfilm, tysk filmekspresjonisme
Utgivelsesår1927
Lengde145 min.
Bak kamera
RegissørFritz Lang
ProdusentErich Pommer
ManusforfatterThea von Harbou
MusikkGottfried Huppertz
SjeffotografKarl Freund, Günther Rittau og Walter Ruttmann
KlippFritz Lang
Foran kamera
Hovedrolle(r)Brigitte Helm, Alfred Abel, Gustav Fröhlich, Rudolf Klein-Rogge, Fritz Rasp, Theodor Loos med flere
Prod.selskapUniversum Film A.G. (UFA)
Eksterne lenker

Filmen ble regissert av Fritz Lang og har en handling basert på en bok av Lang`s kone Thea von Harbou. Metropolis er en sort-hvit stumfilm med en visuell stil som er typisk for tysk filmekspresjonisme fra 1920-tallet.

HandlingRediger

 
Metropolis ble innspilt i Studio Babelsberg i Potsdam, hvor man idag finner en statue av «maskinmennesket», som spiller en sentral rolle i filmen.

I fremtiden, i million-byen Metropolis, regjerer velstående forretningsmenn og eiendomsmagnater samt deres viktigste ansatte fra 50 til 1 000 etasjers skyskrapere. Samtidig som underjordiske arbeidere sliter for å betjene de store maskinene som driver hele byen. Joh Fredersen er byens mester. Hans sønn, Freder, møter en ung kvinne som heter Maria, som har brakt en gruppe arbeiderer-barn for å være vitne til livsstilen til deres rike "brødre"

Maria og barna blir ført bort. Men en fascinert Freder går til de lavere nivåene av byen for å finne henne igjen. Der blir han vitne til en eksplosjon i en gigantisk maskin som dreper og skader mange arbeidere. Freder får en hallusinasjon om at maskinen er et tempel for Molok. En gigantisk eksplosjon ødelegger maskinen, og dreper eller skader mange arbeidere. Freder løper hjem, for å fortelle faren sin om ulykken. Fredersen spør sin assistent Josaphat om hvorfor han fikk vite om eksplosjonen fra sønnen sin - men ikke fra Josaphat. Grot, formann for Heart Machine, bringer Fredersen hemmelige kart funnet på de døde arbeiderne. Fredersen spør igjen Josaphat hvorfor han ikke fikk vite om kartene fra ham, og gir Josaphat sparken.

Etter å ha sett farens kalde likegyldighet overfor de tøffe forholdene arbeiderne møter, gjør Freder opprør mot ham i hemmelighet ved å hjelpe arbeiderne. Han får hjelp fra Josaphat og vender tilbake til maskin-rommet, hvor han bytter plass med en annen arbeider, Georgy - som går under nummer 11 811. Fredersen tar de hemmelige kartene med til en oppfinner kalt Rotwang, for å vite mer om deres betydning. Rotwang hadde tidligere vært forelsket i en kvinne ved navn Hel, som forlot ham for å gifte seg med Fredersen og senere fødte Freder. Rotwang viser Fredersen en robot han arbeider på for å "gjenopplive" Hel. Kartene viser et nettverk av katakomber under hele Metropolis, og de to mennene går dit for å undersøke. Der avlytter de en gruppe arbeidere, inkludert Freder.

Maria henvender seg til dem og kommer med en profeti om ankomsten av en megler som endelig kan føre arbeiderklassen og den herskende overklassen sammen. Freder mener at han kunne fylle denne rollen, og erklærer sin kjærlighet ovenfor Maria. Fredersen er ikke klar over at Rotwang egentlig planlegger å bruke roboten for å drepe Freder, og ta kontroll over hele Metropolis. Rotwang kidnapper Maria, gir hennes likhet til roboten, og sender henne til Fredersen. Freder får øye på faren sin og Maria som omfavner hverandre, og tror roboten er den virkelige Maria. Han faller derofor i en langvarig delirium. I mellomtiden fører den falske Maria til kaos over hele Metropolis, og fører til drap og uenighet blant arbeiderklassen.

BetydningRediger

Filmen har inspirert en rekke senere filmskapere og kunstnere, deriblant musikkvideoer med Madonnas «Express Yourself» og Queens «Radio Ga Ga».

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger