Jack London (født John Griffith Chaney 12. januar 1876 i San Francisco i California i USA, død 22. november 1916 i Glen Ellen i Sonoma County i California) var en amerikansk forfatter. Han var i ungdommen innom flere yrker, bl.a. sjømann og som gullgraver i Klondyke i 1897. Opplevelsene som sjømann og som gullgraver gav ham bakgrunn for flere av bøkene han skrev. Han var også selv landstryker i USA en tid. Opplevelsene fra dette er skildret i boka Landstrykerliv.

Jack London
FødtJohn Griffith Chaney
12. jan. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Francisco[5][6]
Død22. nov. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (40 år)
Glen Ellen[5][6]
BeskjeftigelseSkribent, journalist, romanforfatter, krigskorrespondent, essayist, selvbiograf, manusforfatter, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, reiseforfatter, prosaforfatter, lyriker, dagbokskriver, matros, reisende Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of California, Berkeley
Oakland High School
EktefelleCharmian London
Bessie Maddern London
FarWilliam Henry Chaney
MorFlora London[7]
BarnJoan London
Becky London
PartiParti de gauche
NasjonalitetUSA
GravlagtJack London State Historic Park
Signatur
Jack Londons signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

London var sønn av Flora Wellman (1843–1922), som var en ugift kvinne av god borgerlig bakgrunn.[8] Det er usikkert hvem som var hans far, men mye tyder på at det var filosofen, astrologen og vandrepredikanten[9] William Henry Chaney (1821–1903), kalt professoren.[10][11]

Avisen San Francisco Chronicle skrev 4. juni 1875 at Chaney under dramatiske omstendigheter hadde jaget Flora Wellmann på dør, fordi hun ikke hadde gått med på en abort. Deretter forsøkte hun å begå selvmord med en overdose opium og skjøt seg – i kinnet – men overlevde.

Den 12. januar 1876 fødte Flora Wellman en sønn som hun ga navnet John. Ettersom Flora var sykelig, var det stort sett den tidligere slaven Virginia Prentiss som tok seg av gutten, og nærmest ble hans fostermor.[11][12] Den 7. september 1876 giftet Flora Wellman seg med en krigsveteran fra Pennsylvania; tømmermannen, forretningsmannen og bonden John London. Han drev blant annet med salg av symaskiner. Ekteparet flyttet over til Oakland, der John London åpnet en kolonialbutikk.[13] Familien flyttet en del rundt i området rundt San Francisco Bay. I 1886 flyttet de tilbake til Oakland. John London var da så godt som invalid, og det var opp til Flora og sønnen å forsørge familien. I tenårene begynte gutten å kalle seg Jack.[11]

Begge hans «mødre» skulle overleve Jack London, og bodde mot slutten sammen i felles hushold.

Tidlige beskjeftigelser

rediger

Jack London forsøkte seg i sin ungdom på en rekke yrker, blant annet avisbud, havnearbeider, cowboy og gullgraver. Han gikk også på loffen rundt i USA og Canada og tilbragte dessuten en god del tid på Hawaii. Som nittenåring vendte han tilbake til Oakland og begynte på high school.[11]

Under den russisk-japanske krig 1904–1905 var han korrespondent for Hearst-pressen.

Jack London giftet seg to ganger, først med Bess Maddern i april 1900, og så med Charmian Kittredge i 1905, bare én dag etter at han hadde skilt seg fra Maddern.

Forfatter

rediger

Han hadde selv vært landstryker, sjømann og gullgraver innen han ble forfatter, og mange av hans bøker utspiller seg i villmarken eller på havet. Hans mest kjente roman er The Call of the Wild fra 1903, som handler om en hund som mot sin vilje blir fraktet vekk fra solrike Santa Clara Valley i California og blir trekkhund i et hundespann i Klondike. London var generelt sterkt opptatt av dyrevelferd.[11] London var en av de første forfatterne som innledet et nært samarbeid med filmskapere i Hollywood.[11] I 1923 kom en film basert på The Call of the Wild.

Andre kjente bøker er The Sea Wolf som handler om en hardfør selfanger, og Martin Eden som er en selvbiografisk roman.

Han er også kjent for sine sosialistiske holdninger, som han fikk etter å ha lest Det kommunistiske manifest. Dette gir seg uttrykk blant annet i boken The Iron Heel fra 1907.

Jack London var meget produktiv, og i løpet av sitt korte liv rakk han å skrive totalt 49 romaner og mange noveller. Som forfatter fikk han en enorm suksess. Forfatterskapet hans kan sies å ha to sider: dels fremmer han sterkt samfunnskritiske betraktninger, dels skildrer han villmarken. Det var villmarksskildringene som gjorde ham til en favoritt blant samtidige lesere.

Eldre kilder hevdet at Jack London var en fordrukken skjørtejeger som begikk selvmord med en overdose morfin; i nyere tid har blant annet biografen Clarice Stasz hevdet at dette var en myte, og at sannheten var at han var svært syk og tok for mye morfin ved et uhell.[11]

Bibliografi (utvalg)

rediger
 
Portrett utført av Arnold Genthe mellom 1906 og 1916.

Noveller

rediger

Romaner

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32905, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 5735[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118574183, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Kurzbiografie von Flora Wellman-London bei london.sonoma.edu». Arkivert fra originalen 20. desember 2015. Besøkt 29. desember 2015. 
  9. ^ Michail Krausnick: Jack London, S. 8
  10. ^ John Sutherland: „Introduction to John Barleycorn“. In: John Barleycorn. Oxford University Press, Oxford 1998
  11. ^ a b c d e f g Dr. Clarice Stasz (19. august 2001). «Jack London: Biography». archive.ph. Arkivert fra originalen 14. mars 2011. Besøkt 29. juli 2024. «Following London's death, for a number of reasons a biographical myth developed in which he has been portrayed as an alcoholic womanizer who committed suicide. Recent scholarship based upon firsthand documents challenges this caricature. But its persistence has resulted in neglect of his full literary ouevre and his significance as a seminal figure in turn-of-the-century social history.» 
  12. ^ Über die Rolle von „Mammy“ Virginia Prentiss im Leben Jack Londons bei parks.ca.gov
  13. ^ Thomas Ayck: Jack London, Rowohlt, Reinbek 2000, s. 15 f

Eksterne lenker

rediger