Ayn Rand

russisk-amerikansk forfatterinne

Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum [ russisk: Алиса Зиновьевна Розенбаум] 20. januarjul./ 2. februar 1905greg. i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Ayn Rand
Ayn Rand (1943 Talbot portrait).jpg
FødtАлиса Зиновьевна Розенбаум
2. feb. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[5][6]Rediger på Wikidata
Død6. mars 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
ManhattanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Dramatiker, filosof[7], romanforfatter, manusforfatter, litteraturkritiker, essayist, journalist, science fiction-forfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Ektefelle Frank O'Connor (19291979)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet (–1917), Sovjetunionen (1917–), USA (1931–), Den russiske republikk, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikkRediger på Wikidata
Gravlagt Kensico CemeteryRediger på Wikidata
Utmerkelser Prometheus Award - Hall of Fame (1987), Prometheus Award - Hall of Fame (1983)Rediger på Wikidata
Signatur
Ayn Rands signatur

Rand flyktet i 1926 fra Sovjetunionen til USA, hvor hun blant annet arbeidet som manusforfatter i Hollywood for regissøren Cecil B. DeMille og andre. Som statist i filmen The King of Kings traff hun skuespilleren Frank O'Connor. De giftet seg 15. april 1929 og forble gift til hans død i 1979.

VirkeRediger

Ayn Rand skapte objektivismen, et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, som bygger på, og handler om individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme og politisk frihet, som hun mener bare kan realiseres ved å blant annet fjerne all offentlig velferd og reguleringer, og å innføre et minarkisk styresett og laissez-faire-kapitalisme. Dette filosofiske systemet utviklet bygget på mange av de dominerende strømningene fra 1920- til 1960-tallet.[klargjør] Arbeidet hviler sterkt på populære forretningsteorier etter første verdenskrig og tankegods innen økonomisk liberalisme utviklet av blant annet Friedrich Hayek og Murray Rothbard. Forfatteren skrev gjennom flere tiår flere skjønnlitterære verker der livssynet sterkt satte preg på fortellerstemme og uttrykk: We the Living (1936), Anthem (1938, på norsk som Høysang, 1984), The Fountainhead (1943, på norsk som Kildens utspring, 1949, 1982, 1994) og Atlas Shrugged (1957, på norsk som De som beveger verden, 2000). Hun fortsatte arbeidet med filosofiske og akademiske tekster og skrev en rekke essays fram til sin død.

Hennes bøker selges fortsatt. Mars 2009 lå Atlas Shrugged som nummer femti på bestselgerlistene til Amazon.com. Det har blitt spekulert i om gode salgstall kunne skyldes finanskrisen i 2008 og debatten i kjølvannet av denne.[8][ikke i angitt kilde]

Atlas Shrugged ble dårlig mottatt av litteraturkritikere, og Ayn Rand gikk inn i en to års depresjon hun kom ut av først etter møter med unge lesere og fans i studiesirkler arrangert av elskeren Nathaniel Branden. Ekteparet Nathaniel og Barbara Branden tilhørte en kjerne av beundrere som samlet seg i Rands leilighet i New York. Rand kalte dem "the class of 43" fordi de kom til henne etter den første store suksessen med Kildens utspring. En deltaker på disse samlingene var Alan Greenspan som senere ble formann for sentralstyret i Federal Reserve System, USAs sentralbank.

Nathaniel Branden startet i 1957 et institutt for å spre Ayn Rands tenkning. Nathaniel Branden Institute og tidsskriftet Objectivist ble viktige institusjoner i det objektivistiske miljøet. Ayn Rand deltok ofte i samtaler med studenter og reiste rundt på universitetene. Da Nathaniel Branden forelsket seg i en ung skuespillerinne holdt han det skjult for Ayn Rand lenge, og bruddet i 1968 der Ayn Rand blant annet anklaget Nathaniel Branden for økonomisk utroskap ble slutten på instituttet.

I andre mediaRediger

Kildens utspring ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen og Ayn Rand skrev selv manuskriptet.[trenger referanse]

En biografisk film om hennes liv, Ayn Rand: A Sense of Life, ble nominert til Oscar som beste dokumentarfilm i 1997.[trenger referanse]

Politisk og sosial innvirkningRediger

Utdypende artikkel: Objektivismen

USARediger

Donald Trump har beskrevet seg selv som en Ayn Rand-fan. Han sa at han kunne identifisere seg med den fiktive romanfiguren Howard Roark, en individualistisk og kompromissløs skyskraper-arkitekt som raste mot det etablerte.[9]

Ayn Rand er stort sett oversett i venstreintellektuelle fagfilosofiske kretser.[10][trenger bedre kilde]

Leonard Peikoff var den juridiske[klargjør] arving til Ayn Rand, og har en framtredende rolle i The Ayn Rand Society, der de filosofiske tankene hennes står sentralt.

NorgeRediger

Se også: Liberalistene

Foreningen for Studium av Objektivismen, forkortet FSO ble startet i 1972 med sete i Oslo. Det er et samlingssted for personer som ønsker å studere objektivismen nærmere. Foreningen ble opprinnelig dannet som en studentforening ved Universitetet i Oslo. FSO er registrert som en campus-club som samarbeider med The Ayn Rand Institute i Los Angeles.[11]

Det har blitt skrevet flere bøker om Ayn Rand. Tidligere leder i Det liberale folkepartiet (DLF) Vegard Martinsen (født 1955) utga blant annet i 2003 boken Fornuft, egoisme, kapitalisme: essays om Rand.

Minst to norske partibevegelser har nevnt Ayn Rands filosofi som inspirasjon for sine ideologiske plattformer: Det Liberale Folkepartiet[12] og Liberalistene.[13]

Flere fremtredende norske politikere fra andre partier på høyresiden, som Høyre og Frp skal også være begeistret for forfatteren Ayn Rand; tidligere statsråder som Siv Jensen (finansminister), Torbjørn Røe Isaksen (næringsminister og arbeids- og sosialminister) og Sylvi Listhaug (landbruksminister mv.) har gått så langt som å kalle henne for sin favorittforfatter.[14]

Det er imidlertid omstridt om Rands tankegods har hatt noen betydelig innflytelse på norsk samfunnsliv.[15]

BøkerRediger

SkjønnlitteraturRediger

SakprosaRediger

Utgitt post mortemRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ayn-Rand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118903012, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, InPhO ID thinker/3777, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Wolfgang Saxon, «Ayn Rand, ‘Fountainhead’ Author, Dies», utgitt 7. mars 1982[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Ayn Rand selger bedre enn noen gang», E24.no (13. desember 2009), besøkt 16. desember 2009
  9. ^ «Sjelefrender eller erkefiender? | NY TID». NY TID. 1. desember 2017. Besøkt 2. august 2018. 
  10. ^ Johansen, Tor D. (2014). «Historiens ondeste menneske? Ayn Rand og Immanuel Kant». Materialisten nr. 1/2, side 97-123. 
  11. ^ «Foreningen for Studium av Objektivismen». www.objektivisme.no. Besøkt 2. august 2018. 
  12. ^ «Det Liberale Folkepartiet». www.stemdlf.no. Besøkt 2. august 2018. 
  13. ^ «Hva er Objektivismen?». Liberalistene. Besøkt 2. august 2018. 
  14. ^ «Er Ayn Rand en politikkens Darth Vader eller en glitrende ledestjerne?». Aftenposten. Besøkt 2. august 2018. 
  15. ^ Vanebo, Ove (7. januar 2016). «Fiksjonen om Ayn Rands politiske gjennomslag i Norge». Minerva. Besøkt 2. august 2018. 
  16. ^ Arnulf Hagen (14. januar 2016). «Tyrannene». Klassekampen, s. siste side

Sekundærlitteratur om Ayn RandRediger

Eksterne lenkerRediger