Siv Jensen

norsk politiker

Siv Jensen (født 1. juni 1969 i Oslo) er en norsk politiker (FrP). Hun var Norges finansminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2020. Hun er dermed Norges fjerde lengstsittende og sammenhengende lengstsittende finansminister siden innføringen av parlamentarismen i 1884.

Siv Jensen
Jensen i februar 2017
Foto: Tore Sætre
Født1. juni 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, selvstendig næringsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedOslo Handelsgymnasium
Norges handelshøyskole
SøskenNina Jensen[5]
Tom Einar Jensen[5]
PartiFremskrittspartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges finansminister
16. oktober 2013–24. januar 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerSigbjørn Johnsen
EtterfølgerJan Tore Sanner
Fremskrittspartiets parlamentariske leder
28. januar 2020–8. mai 2021
ForgjengerHans Andreas Limi
EtterfølgerSylvi Listhaug
5. oktober 2005–17. oktober 2013
ForgjengerCarl I. Hagen
EtterfølgerHarald T. Nesvik
Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder
5. oktober 2001–5. oktober 2005
ForgjengerJohn Alvheim
EtterfølgerPer Sandberg
Fremskrittspartiets leder
6. mai 2006–8. mai 2021
ForgjengerCarl I. Hagen
EtterfølgerSylvi Listhaug
Fremskrittspartiets 1. nestleder
2. mai 1999–6. mai 2006
ForgjengerLodve Solholm
EtterfølgerPer Sandberg
Stortingsrepresentant
1. oktober 1997–30. september 2021
ValgkretsOslo

Hun var stortingsrepresentant for Oslo fra 1997 til 2021. Hun var leder i Fremskrittspartiet fra 2006 til 2021, parlamentarisk leder fra 2005 til 2013 og igjen fra 28. januar 2020, parlamentarisk nestleder fra 2001 til 2005 og første nestleder i partiet fra 1999 til 2006. Av utdannelse er hun diplomøkonom.

Jensen var leder i Stortingets finanskomité 2001–2005. I 1997 ble hun finanspolitisk talskvinne. Jensen var klar arvtager etter partiets frontfigur gjennom 30 år, Carl I. Hagen, og tok partiet inn i og ut av et borgerlig regjeringssamarbeid.[6]

Jensen stilte ikke til gjenvalg under Stortingsvalget 2021 og skal de neste tre årene blant annet jobbe med å lede et arbeid i regi av Redningsselskapet for å forebygge drukningsulykker.[7]

Familiebakgrunn og utdannelse rediger

Siv Jensen er det eldste av de tre barna til selvstendig næringsdrivende Monica Kjelsberg (1939–) og Tore Jensen (1926–1989).[6] Hun er søster av Nina Jensen (1975–), tidligere generalsekretær i WWF-Norge, samt oldebarn av kvinnesakskvinnen og Venstre-politikeren Betzy Kjelsberg (1866–1950).[8] Foreldrene drev en skobutikk på Majorstuen i Oslo frem til de ble skilt i 1979/1980.[6] Faren flyttet til Sverige, mens moren og barna flyttet til Ullern. Moren slet med å forsørge familien, og startet etterhvert «egen virksomhet med stryking og pressing av klær».[6]

Jensen var elev ved Marienlyst skole 1976–1985 og Oslo handelsgymnasium 1985–1988. Hun tok eksamen som diplomøkonom i 1992. I årene 1992–1994 arbeidet hun som salgskonsulent i Radio 1.

Politisk arbeid rediger

 
Siv Jensen i debatt under Nordisk råds sesjon i Stockholm i 2009.

 Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem. 

Siv Jensen om de folkevalgtes rolle.[9]

Jensen mener selv at hennes politiske engasjement begynte da bestevenninnen ved Marienlyst skole meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom.[6][10] Jensen var uenig i venninnens syn, og meldte seg inn i Unge Høyre, men følte seg ikke komfortabel der og forlot partiet etter en ukes tid.[6][10] Etter at moren introduserte henne for Fremskrittspartiet, meldte hun seg inn som 18-åring i 1988.[6]

Jensens politiske talent ble raskt lagt merke til.[11] I 1992 ble hun valgt inn i styret i Oslo FrP, der hun senere var organisatorisk nestformann 1995–1996. Hun var medlem av Ullern bydelsutvalg, 3. vararepresentant til Stortinget 1993–1997, gruppesekretær i FrPs bystyregruppe 1994–1997 og medlem av Oslo bystyre 1995–1999. Jensen sto på Carl I. Hagens side under landsmøtet på Bolkesjø i 1994, for ettertiden kjent som «Dolkesjø».[6] I etterkant av landsmøtet var hun en tid fungerende formann i Oslo FpU.[12][13] Som lokalpolitiker var hun blant annet medlem av Oslo bystyres byutviklingskomité 1995–1999, medlem av Oslo ligningsnemnd 1995–1997, medlem av distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen 1995–1997 og medlem av representantskapet i Sparebanken NOR i Oslo 1995–1997.

Hun var ikke med på nominasjonskomiteens innstilling til stortingsvalgliste i 1997.[14] På nominasjonsmøtet ble Carl I. Hagen nominert på 1.-plass uten motkandidat, mens Jensen tapte 2.-plassen til Dag Danielsen med 87 mot 113 stemmer.[15] Hun vant imidlertid voteringen om 3.-plassen mot Sissel Dagslet med 101 mot 95 stemmer.[15] Skjønt partiet kun hadde to mandater på Stortinget fra hovedstaden i perioden 1993–1997, lyktes Fremskrittspartiet å vinne et tredje mandat ved valget i 1997. I perioden 1997–2001 var Jensen fraksjonsleder og sekretær i Stortingets finanskomité, og i 1998 ble hun innvalgt i Fremskrittspartiets sentralstyre. På dette tidspunktet ble hun også nevnt som en aktuell kandidat til partiledelsen og arvtager til Hagen.[16][17][18] Året etter ble Siv Jensen og Terje Søviknes valgt til nye nestformenn etter Lodve Solholm og Vidar Kleppe.

På begynnelsen av 2000-tallet var hun medlem av Pensjonskommisjonen, en norsk offentlig utredning ledet av Sigbjørn Johnsen.

I perioden 2001–2005 var Jensen nestleder i partiets gruppestyre på Stortinget. I 2005 overtok hun som parlamentarisk leder etter Hagen, som ble Stortingets visepresident. Da det ble klart at Hagen ville tre tilbake som partiformann, ble Jensen valgt til formann fot FrP på landsmøtet våren 2006. Tittelen «formann» ble endret til «leder» på landsmøtet i 2009. Valget ble det beste for partiet noensinne med 22,9 prosent av stemmene. Etter stortingsvalget i 2013 gikk FrP og Siv Jensen inn i regjering sammen med Høyre. I stortingsvalget 2017 ble det borgerlige flertallet gjenvalgt, men med svekket oppslutning og man var avhengig av Venstre og KrF som støttepartier i Stortinget.

Stortingskomiteer rediger

Fra 2001 til 2005 var Jensen også Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder. Siden januar 2020 og fra 2005 til 2013 var hun partiets parlamentariske leder, mens hun i mellomtiden var finansminister da partiet satt i regjering.

Regjeringsdeltakelse rediger

Siv Jensen førte Fremskrittspartiet for første gang inn i regjering i 2013 med Erna Solberg som statsminister og Venstre og Kristelig folkeparti som støttepartier i Stortinget. Jensen ble finansminister. I januar 2018 gikk Venstre inn i regjering, og i januar 2019 fulgte Kristelig folkeparti etter, dermed var de for første gang siden Kåre Willochs regjering en borgerlig flertallsregjering i Norge. Den varte i ett år, for i januar 2020 gikk FrP ut av regjering etter over seks år i regjeringsposisjon.[19]

Siv Jensen er Norges fjerde lengstsittende finansminister siden innføringen av parlamentarismen i 1884. Hun er også Norges sammenhengende lengstsittende finansminister siden 1846.

Politikk i regjering rediger

Som finansminister fjernet Jensen arveavgiften i 2014, og i 2017 endret Jensen handlingsregelen fra 4 % til 3 %. I løpet av hennes periode ble skatt for inntekt og bedrifter redusert fra 28 % til 22 %. Samlet senket hun det samlede skatte- og avgiftsnivået med ca. 25 milliarder. Når Jensen tiltrådte var statens utgifter 100 milliarder større enn inntektene, mens når hun gikk av var dette økt til 240 milliarder.

Referanser rediger

  1. ^ a b www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1969[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025736, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2064167, besøkt 9. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.aftenbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Olaussen, Lise Merete. «Siv Jensen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 21. mai 2013. 
  7. ^ AS, TV 2. «Dette er Siv Jensens nye jobb». TV 2 (norsk). Besøkt 19. september 2021. 
  8. ^ Ergo, Thomas (1. desember 2001). «På mors parti». Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013. 
  9. ^ Almendingen, Berit (24. februar 2007). «Siv vil si «æsj»». Nettavisen. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. Besøkt 22. mai 2013. 
  10. ^ a b «Portrettet: Siv Jensen». P4 Radio Hele Norge (1. mars 2009), radiointervju.
  11. ^ Tennfjord, Ingvild Wedaa (2. mai 2005). «Under panseret». Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013. 
  12. ^ Nondal, Tor M.; Lynau, Jan-Petter (17. august 1994). «FpU-kasserer tømte partikassa». Verdens Gang: 11. 
  13. ^ Nondal, Tor M. (11. oktober 1994). «Gratis bomring for småbarnsforeldre». Verdens Gang: 10. 
  14. ^ Hollie, Erik (30. januar 1997). «Nominasjonskamp i Oslo Fr.p. – Siv Jensen vil på Stortinget». Aftenposten (aften utg.): 21. 
  15. ^ a b «Hagen og Danielsen topper Frps liste i Oslo». NTB (31. januar 1997).
  16. ^ «Tre fylkesformenn vil ha Siv Jensen som nestformann i år». NTB (18. januar 1998).
  17. ^ Ringheim, Gunnar (20. april 1998). «- Bare Siv kan erstatte Carl». Dagbladet: 10. 
  18. ^ Toven, Karen Eldbjørg (23. april 1998). «Siv Jensen - Frp-kronprinsesse mot sin vilje». NTB.
  19. ^ kontor, Statsministerens (24. januar 2020). «Endringer i regjeringen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 25. januar 2020. 
  20. ^ «Biografi: Jensen, Siv». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 25. januar 2020. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Siv Jensen – sitater