Unge Høyre

Annen bruk av forkortelsen: «UH» brukes i utdanningsektoren som forkortelse for universiteter og høyskoler.

Unge Høyre
Unge Høyre har hovedkontor i tredje etasje i Høyres Hus i Oslo sentrum.
Moderparti		Høyre
Leder		Ola Svenneby  (2020)
Generalsekretær		Mille Johanne Christensen (2020)
Grunnlagt		21. februar 1922
Hovedkvarter		Stortingsgaten 20, 0117 Oslo
Antall medlemmer		4 001 (2017)
Ideologi		Konservatisme og liberalkonservatisme
Europeisk tilknytning		Det europeiske folkepartis ungdom (YEPP), Nordisk Ungkonservativ Union
Internasjonal tilknytning		International Young Democrat Union
Nettsted		https://ungehoyre.no/

Unge Høyres Landsforbund (UHL) er ungdomsorganisasjonen til partiet Høyre. Unge Høyre har forløpere tilbake til 1890-årene og ble etablert som landsdekkende organisasjon den 21. februar 1922. Høyres studenter er siden 2013 innlemmet i Unge Høyres organisasjon. Unge Høyre er per 2013 landets nest største politiske ungdomsorganisasjon med over 5 500 medlemmer med betalt kontingent. Leder av Unge Høyre er fra 2018 Sandra Bruflot.

Unge Høyre definerer sitt ideologiske ståsted som konservativt eller liberalkonservativt. Unge Høyre baserer sin politikk på troen på enkeltmenneskets ukrenkelige frihet og ansvar for eget liv, aksept for forskjellighet og begrenset offentlig inngripen for å konsentrere statens ressurser om grunnleggende oppgaver.

Politisk plattform

Unge Høyre tilhører en forholdsvis liberal, nordisk tradisjon innen konservatismen. Unge Høyre er programfestet liberalkonservativt, altså fundert på en politisk konservatisme med grobunn i Edmund Burkes politiske teorier og en liberal økonomisk politikk. Ungdomspartiet rommer også en mer liberalistisk strømning. I Unge Høyres vedtekter beskrives organisasjonen bare som konservativ.

Unge Høyres politikk kan oppsummeres slik:

• For individets frihet, som også inkluderer retten til liv og eiendom, samt grenser for statlig innblanding.
• For eget ansvar for egen fremtid, samt retten til å få bestemme over eget liv og utvikling.
• For et mangfoldig samfunn hvor man tar vare på enkeltindividene som de er. Unge Høyre er en sterk motstander av likhetsidealet.
• For gjensidig respekt og toleranse for alle, uansett tro, rase, kjønn, legning eller handikap.
• For fri og rettferdig handel mellom land, gjennom blant annet EU-medlemskap.

Unge Høyres fremste kampsaker de siste årene har vært fritt skolevalg, valgfri sidemålsundervisning, regelmessig evaluering av undervisningen og anonym retting av skriftlige prøver i den videregående skolen, og spørsmål knyttet til arbeid og skatter. Unge Høyre har også en omfattende klimadagsorden. Unge Høyre ønsker et forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom EU og NATO, og er positivt innstilte til globalisering og frihandel.

Historie

Opprinnelse, vekst og krigstid

	Et sterkt parti trenger en sterk ungdomsbevegelse. Denne må sørge for partiets rekruttering, samtidig som den er partiets salt. Det er de eldre som har ansvaret. Det er ungdommens oppgave å sørge for at de ikke sovner av, når de vel har fått plassert seg i maktens hynder. Det er ungdommen som må holde idealene blanke, når de gamle henfaller til koselig klikkstyre med små intriger eller forbrødring.
– Lorentz Vogt om Unge Høyres rolle.

Stavanger Unge Høyre, som er landets eldste Unge Høyre-forening, ble stiftet 27. januar 1892 som Stavanger Konservative Ungdomsforening eller Yngre Konservatives Forening. Siden 28. september 1915 har Unge Høyre-navnet vært brukt. Den første konservative ungdomsforeningen ble stiftet i Bergen i 1887, men har ikke hatt kontinuitet til Bergens Unge Høyre. Den Konservative Studenterforening ble stiftet av Bille Aubert i 1891.

Etter at stemmerettsalderen ble senket fra 25 til 23 år i 1920, ledet Henrik Ameln et forarbeid til en ungdomsorganisasjon i Høyre. Oslo Unge Høyre ble stiftet 3. desember 1919 med Lorentz Vogt som første formann. Unge Høyres Landsforbund ble stiftet den 21. februar 1922. På det konstituerende landsmøtet møtte det delegater fra foreningene i Bergen, Bærum, Drammen, Elverum, Hamar, Kongsvinger, Lillestrøm, Oslo, Sandefjord, Trondheim og Tønsberg. Lorentz Vogt ble landsforbundets første formann, mens redaktør Eyvind M. Nielsen ble sekretær. Nielsen ble også formann i Oslo Unge Høyre med kontorfullmektig Johs. Bøhn som viseformann og jurist Wilhelm Holmboe-Berg som sekretær. Bøhn var Unge Høyres andre formann 1924–1925. Unge Høyres Landsforbund hadde ca. 6 000 medlemmer i 1923, fikk et fast medlem av Høyres sentralstyre i 1925, og ansatte den første landssekretæren i 1933.

Organisasjonen ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig. Fra 1942 fantes det et hemmelig arbeidsutvalg som arbeidet for at organisasjonen kunne gjenreises etter at krigen var over.

Elitekurset

Elitekursets vinnere 1995 – Lars Øy 1996 – André Oktay Dahl 1997 – Marit Berger Røsland 1998 – Anette Hjertø 1999 – Lars-Jørgen Kihlberg Olsen 2001 – Sofie Oraug 2002 – Linda Eide Ellingsen 2003 – Erlend Jordal 2004 – Stefan Heggelund 2005 – Eivind Saga 2006 – Leif Inge Westbø 2007 – Eirik Løkke 2008 – Simen Gjersvoll Osland 2009 – Kristian Tonning Riise 2010 – Serine Jonassen 2011 – Kristoffer Gustavsen 2012 – Erik Skutle 2013 – Syver Hanken 2014 – Markus Weierud 2015 – Maria Barstad Sanner 2016 – Gaute Kandal Hoel 2017 – Ola Svenneby 2018 – Emma Erlandsen 2019 – Ingerid Berge 2020 – Leon Solve Mossing Knudsen

«Elitekurset» ble startet av daværende Unge Høyre-formann Jan P. Syse i 1960. Formålet med opprettelsen var å skape fremtidige Høyre-ledere. Kurset er fortsatt Unge Høyres øverste skolering innen politikk, organisasjon, ledelse og markedsføring. Kurset og de to forberedende kursene omtales samlet som «Eliteprogrammet».

Etter en søknads- og intervjuprosess blir omtrent ti personer utvalgt til kurset årlig. De fleste som er, eller har vært, aktive på øverste nivå i Unge Høyre og Høyre har deltatt på Elitekurset. Kurset samler foredragsholdere og veiledere fra Høyres ledelse, næringslivet og media.

Det første kurset ble arrangert fra 25. juni til 1. juli 1960. Kurset ble avholdt hvert år på Høyres kurssted på Reistad i Buskerud frem til gården ble solgt i 1987. Siden har kurset stort sett blitt avholdt på Sundvolden Hotel. Siden 1995 (med unntak av i 2000) har det blitt kåret en årlig vinner av Elitekurset som får navnet sitt inngravert på «C.J. Hambros vandrepokal». I anledning kursets 50-årsjubileum i 2010 ble det utgitt en bok om Elitekursets historie.

Høyrebølgen i 1970- og 1980-årene

I slutten av 1960-årene var Unge Høyre landets største politiske ungdomsorganisasjon, med om lag 35 000 medlemmer i desember 1967. I april 1970 hadde medlemtallet steget til om lag 40 000. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke og Unge Høyre-foreningene reorganisert tilsvarende. I mai 1984 kunne man notere seg nærmere 25 000 medlemmer, fordelt på 20 fylkesforeninger og 245 lokalforeninger. Dette var nesten 5 000 flere medlemmer enn per desember 1983.

Jan Petersen var Unge Høyres formann 1971–1973 og la ned mye arbeid i forkant av folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972. Mellom 1975 og 1991 hadde alle ledere i Norges Gymnasiastsamband tilknytning til Unge Høyre. Kaci Kullmann Five ble valgt til Unge Høyres første kvinnelige leder i 1977. Samme år fikk hun sitt politiske gjennombrudd i NRKs partiutspørring av Høyre foran stortingsvalget, der hun til dels stilte Høyre-formann Erling Norvik i skyggen. Pressen omtalte Five i etterkant som «1970-årenes største fjernsynssuksess». Som Unge Høyre-formenn talte Petersen, Foss og Kullmann Five for en mer verneorientert miljøvernpolitikk. I den konservative kritikken ble kraftutbygging ble gjort til symbol på samtidens materialisme. I 1977 fikk Unge Høyre moderpartiet til å «programfeste en rekke ENØK-tiltak og stabilisering av forbruket som en langsiktig ambisjon.» Høyre opplevde en spenning mellom feminisme og tradisjonsforsvar, og i Unge Høyre fikk feminismen størst innpass.

I 1975 ble den tverrpolitiske, utenomparlamentariske menneskerettighetsorganisasjonen Moderat Ungdom stiftet av Per Danielsen, som hadde blitt ekskludert fra Unge Høyre samme år. Eksklusjonen skjedde rett før landsmøtet, der Danielsen ville stille som motkandidat til formann Per-Kristian Foss. Unge Høyre og Danielsen mente at eksklusjonen skyldtes henholdsvis fraksjonering og politisk uenighet. Unge Høyre mislikte at politisk interessert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom istedenfor i deres egen organisasjon, og fryktet at den ville utvikle seg til et politisk parti. Tidlig i 1980-årene ble Moderat Ungdom oppløst. En annen organisasjon med utspring i kretser rundt Unge Høyre var Komiteen for Sydøst-Asia under Vietnamkrigen.

Tidlig i 1980-årene ble Unge Høyre ledet av Sveinung Lunde og Kai G. Henriksen fra det sentrale Østlandet, mens Kåre Willoch dannet regjering. Fra 1979 var Unge Høyre synlig preget av fraksjonering, selv om fenomenet langt ifra var nytt. Den interne debatten om særlig distriktspolitikken og skattepolitikken fulgte i vesentlig grad geografiske skillelinjer, og tilspisset seg i midten av 1980-årene. De samme konfliktlinjene var synlige i moderpartiet i samme periode. I 1986 vant Trond Helleland fra Hallingdal formannsvervet foran Hans Olav Otterlei fra Oslo. Utfallet ble betegnet som en seier for distriktsfylkene. For Unge Høyre stod et ideologisk frihetsaspekt i skole, arbeidsliv og kulturliv sentralt som begrunnelse for reformer i Willoch-perioden. Unge Høyres mest rendyrkede fremstilling av høyrebølgen som et optimistisk og frigjørende prosjekt var kampanjen «Grenseløse Norge» i 1985.

Utvikling etter 1990

Torbjørn Røe Isaksen, leder 2004–2008 og senere kunnskapsminister.

Foto: Kjetil Ree

Unge Høyres sentralstyre 2008–2010. Fra venstre: Camilla Strandskog, Tina Bru, Eivind Saga, Henrik Asheim, Stefan Heggelund, Rolf Erik Tveten og Rikke Sjøberg.

Foto: Stig Roar Aftret

Da høyrebølgen ebbet ut mot slutten av 1980-årene, ble Unge Høyre ledet av Børge Brende og Jan Tore Sanner, som i løpet av 1990-årene fikk toneangivende posisjoner i moderpartiet. Den ideologiske spenningen i Unge Høyre stod igjen mellom de tradisjonelle liberalistiske og konservative segmentene.

I 1991 ble Nordre Nordland Unge Høyre og Søndre Nordland Unge Høyre slått sammen til dagens Nordland Unge Høyre. Siden har organisasjonsstrukturen med 19 fylkesforeninger ligger fast.

Folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994 betydde nok en intensiv valgkamp for Unge Høyre. Etter 1972 var Unge Høyre den første politiske grupperingen som tok opp EF-saken, bortsett fra Det Liberale Folkepartiet. Unge Høyre programfestet sitt syn på EU-medlemskap i 1988, ett år før moderpartiet. Mange Unge Høyre-medlemmer engasjerte seg samtidig i Europabevegelsen og Europeisk Ungdom. Lederen André Støylen kritiserte Høyre-ledelsen for å være tilbakeholdne.

I 1990-årene opplevde Høyre fallende oppslutning i valg, noe som ble utgangspunkt for en ideologisk debatt i Unge Høyre. Det nokså uavklarte forholdet til Fremskrittspartiet ble mer påtrengende for Høyre og Unge Høyre, der segmenter siden 1980-årene hadde bevisst forsøkt å distansere seg fra eller tilnærme seg partiet. I 1996 vedtok landsmøtet et ideologisk program, «Grenser for politikk», som inneholdt begrunnelser for redusert offentlig inngripen på en rekke samfunnsområder. Blant arkitektene bak programmet var Bjørn Skaar, som under samme landsmøte ble valgt til leder.

Mellom 1990 til 1995 ble hele Høyres medlemstall halvert til 72 000. Unge Høyre opplevde en lengre periode med synkende medlemstall på ca. 1 500. Et utvalg la i 2004 frem en rapport som førte til at Unge Høyre ble reorganisert under slagordet «Mulighetsorganisasjonen». Ideen var å redusere tidsbruken på formalia for å bruke mer ressurser på medlemsoppfølging, kampanjearbeid og annet. Blant arkitektene bak reorganiseringen var Torbjørn Røe Isaksen, Torkild Solli Haukaas og Gunnar Kongsrud.

Torbjørn Røe Isaksen satt som leder mellom 2004 og 2008. Han gjorde seg tidlig bemerket som politiker som er «både praktisk og ideologisk tenkende.» I forkant av sin avgang som Unge Høyre-leder utgav han boken Høyre om!, som drøftet konservatismen og tok til orde for en ideologisk revitalisering på høyresiden i norsk politikk. Henrik Asheim ble valgt til Isaksens etterfølger og gjenvalgt i 2010, da han ble utfordret om ledervervet av Stefan Heggelund.

Da Høyre kom i regjeringsposisjon etter stortingsvalget 2013, var Unge Høyre landets nest største partipolitiske ungdomsorganisasjon i antall betalende medlemmer. Ved utgangen av det året hadde Unge Høyre 5 567 medlemmer, fordelt på rundt 90 lokalforeninger.

Oversikt over antall betalende medlemmer:

2003 – 1 777 2004 – 1 800 2005 – 1 900 2006 – 2 041 2007 – 2 159 2008 – 2 058 2009 – 2 796

2010 – 2 778 2011 – 4 422 2012 – 4 938 2013 – 5 567 2016 – 3 703 2017 – 4 001

Organisasjon

Medlemmer av Akershus Unge Høyre før partilederdebatten på Lillestrøm under valgkampen i 2011.

Foto: Helge Leander B. Jensen

I likhet med moderpartiet har Unge Høyre en historisk tradisjon for å ha en temmelig løs organisasjonsstruktur med stor grad av selvstendighet for de enkelte fylkes- og lokalforeningene. Dette har sin bakgrunn i at det oppstod konservative ungdomsforeninger flere steder i landet, uavhengig av hverandre, før Unge Høyres Landsforbund ble stiftet i 1922.

Lokalforeninger ble etterhvert samlet i fylkesforeninger, og per 2014 har Unge Høyre fylkesforeninger i alle av landets 17 fylker og herunder over 100 lokalforeninger. Lokalforeningene står fritt til å opprette underliggende foreninger, slik som kretsforeninger og skoleforeninger, men disse har ikke egen representasjon i hverken fylkesforeningene eller landsforbundet. Styrene på de ulike nivåene i organisasjonen kalles «arbeidsutvalg». Ledelsen tituleres oftest som «ledere» og «nestledere», eller sjeldnere som «formenn» og «viseformenn». På landsplan tok man i bruk tittelen «leder» tidlig i 1990-årene, men endret ikke vedtektene før 2004.

Unge Høyres øverste myndighet er landsmøtet som samles annenhvert år. Landsmøtet velger et sentralstyre, en desisjonskomité, en lovkomité og en revisor, og er også den øverste myndighet når det kommer til politiske vedtak. Endring av organisasjonens lover kan kun foretas på landsmøtet. Sentralstyret består av syv personer, herav en leder og to nestledere. Landsstyret består av sentralstyret, fylkeslederne og to landsmøtevalgte medlemmer. Det er landsstyret som vedtar Unge Høyres politikk på nasjonalt plan mellom landsmøtene, og landsstyret nedsetter også valgkomiteen foran hvert landsmøte.

Ledere

Ledere Ola Svenneby 2020-d.d. Sandra Bruflot 2018–2020 Kristian Tonning Riise 2014–2018 Paul Joakim Sandøy 2012–2014 Henrik Asheim 2008–2012 Torbjørn Røe Isaksen 2004–2008 Ine Marie Eriksen 2000–2004 John-Ragnar Aarset 1998–2000 Bjørn Skaar 1996–1998 André Støylen 1994–1996 Jan Tore Sanner 1990–1994 Børge Brende 1988–1990 Trond Helleland 1986–1988 Kai G. Henriksen 1984–1986 Sveinung Lunde 1980–1984 Terje Osmundsen 1979–1980 Kaci Kullmann Five 1977–1979 Per-Kristian Foss 1973–1977 Jan Petersen 1971–1973 Hans Svelland 1969–1971 Ragnvald Dahl 1965–1969 Henrik J. Lisæth 1965 Torstein Tynning 1963–1965 Jan P. Syse 1959–1963 Erling Faaland 1957–1959 Otto Lyng 1955–1957 Albert Nordengen 1954–1955 Svenn Stray 1950–1954 Johan Møller Warmedal 1947–1950 August D. Michelsen 1945–1947 Arne Hoffstad 1936–1940 Andreas Norland 1931–1936 Kristoffer Rostad 1928–1931 Harald Hegland 1925–1928 Johs. Bøhn 1924–1925 Lorentz Vogt 1922–1924

1. nestledere Håkon Snortheim 2020-d.d. Daniel Skjevik-Aasberg 2018–2020 Sandra Bruflot 2014–2018 Fredrik Punsvik 2012–2014 Rolf Erik Tveten 2010–2012 Eivind Saga 2008–2010 Henrik Asheim 2007–2008 Sunniva Flakstad Ihle 2006–2007 Torkild Haukaas 2004–2006 Torbjørn Røe Isaksen 2002–2004 Bård Glad Pedersen 2000–2002 Ine Marie Eriksen 1998–2000 Thomas Wetting 1996–1998 Silje Brandvoll 1994–1996 Julie Christiansen 1992–1994 André Støylen 1990–1992 Elisabeth Aspaker 1988–1990 Børge Brende 1986–1988 Bjørn Forfang 1984–1986 Kai G. Henriksen 1982–1984 Ole Johan Sagafos 1980–1982 Sveinung Lunde 1979–1980 Terje Svabø 1977–1979 Thoralf Øverland 1975–1977 Hans Henrik Ramm 1973–1975 Helge Ole Bergesen 1971–1973 Svein Bredahl 1969–1971 Knut Langekjend 1967–1969 Ragnvald Dahl 1964–1967 Rolf Presthus 1961–1962 Jan Lea 1959–1961 Jan P. Syse 1958–1959 Sigmund Kjos 1957–1958 Kristian Asdahl 1955–1957 Otto Lyng 1954–1955 Albert Nordengen 1951–1954 Knut Kolstad 1950–1951 Svenn Stray 1949–1950 Sverre Thon 1947–1949 Johan Møller Warmedal 1946–1947 Hjalmar Schibbye 1945–1946 August D. Michelsen 1939–1940

2. nestledere Leon S. M. Knudsen 2020-d.d. Ola Svenneby 2018–2020 Kristoffer Gustavsen 2014–2018 Serine Jonassen 2012–2014 Camilla Strandskog 2010–2012 Stefan Heggelund 2007–2010 Henrik Asheim 2006–2007 Harald Victor Hove 2004–2006 Amund Drønen Ringdal 2002–2004 Marit Berger Røsland 2000–2002 Arve Kambe 1998–2000 Anne Kristin Vie 1996–1998 Frank Jenssen 1994–1996 Karl Arne Jespersen 1992–1994 Julie Christiansen 1990–1992 Jan Tore Sanner 1988–1990 Elisabeth Aspaker 1986–1988 Hilde Barstad 1984–1986 Hans Henrik Ramm 1971–1973 Helge Ole Bergesen 1969–1971 Dag H. Petersen 1967–1969 Herman Skougaard 1965–1967 Knut Langekjend 1964–1965 Torstein Tynning 1961–1963 Rolf Stigar 1959–1961

Generalsekretærer Mille Johanne Christensen 2020 - d.d Sara Juriks 2019–2020 Maria Barstad Sanner 2017–2019 Erlend Svardal Bøe 2015–2017 Christopher Wand 2012–2015 Julie Remen 2009–2012 Sunniva Ihle Steinstad 2007–2009 Gunnar Kongsrud 2004–2007 Steinar Wulfsberg-Gamre 2003–2004 Ine Saxvik 2002–2003 Ivan Pettersen 2000–2002 Thomas Berg Olsen 1998–2000 Geir Staib 1996–1998 Bjørn Haugstad 1994–1996 André Støylen 1992–1994 Tine Sundtoft 1990–1992 Lars Arne Ryssdal 1988–1990 Odd Emil Ingebrigtsen 1987–1988 Kjetil Namork 1986–1987 Elisabeth Hegg 1984–1986 Inge Reinertsen 1982–1984 Morten Harg 1980–1982 Svein Grønnern 1977–1980 Arve Mathisen 1975–1977 Kjell Reinsfelt 1973–1975 Odd S. Gullberg 1971–1973 Anders Hellebust 1969–1971 Forbundssekretærer Dag H. Petersen 1968–1969 Ole-Jørgen Woltmann 1962–1968 Fridtjov Clemet 1960–1962

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Unge Høyre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Høyres Studenterforbund
• Høyre