Norges finansminister
Norges finansminister er politisk ansvarlig for arbeidet i departementet og presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett hvert år. Nåværende finansminister, siden 14. oktober 2021, er Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Norges finansminister | |||
---|---|---|---|
Sittende Trygve Slagsvold Vedum siden 14. oktober 2021 | |||
Type | Finansminister | ||
Virkeområde | Norge | ||
Residens | Akersgata 40 | ||
Utpekes av | Norges statsminister i egenskap av regjeringssjef | ||
Etablert | 2. mars 1814 | ||
Første embetsholder | Frederik Gottschalk von Haxthausen | ||
Nettsted | https://regjeringen.no/fin | ||
Finansdepartementets viktigste oppgaver i dag er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne og lede arbeidet med statsbudsjettet, kreve inn skatter og avgifter samt å overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. På grunn av sin rolle innenfor den økonomiske politikken blir det ofte regnet som det mektigste av departementene.[1]
Norge har hatt 74 finansministre siden embetet ble opprettet i 1814. 31 av disse har hatt stillingen i flere perioder: 20 i to perioder, 6 i tre perioder, to i fire perioder, en i fem, en i seks og en i ni perioder. I denne listen har de ikke unike nummer, men er nummerert etter statsrådsskifter. Listen omfatter derfor 129 statsrådsperioder.[2]
Statsrådsstillingene var i tida fram til 1884 i praksis avansementsstillinger for embetsmenn. Selv om mange statsråder hadde innehatt verv som stortingsrepresentanter, ble ikke statsrådspostene ansett som direkte politiske før 1880.[3]
Historikk og navn
redigerDen første norske regjeringen i moderne tid var statsrådet i 1814. Det ble etablert av Christian Frederik 2. mars 1814 og hadde først betegnelsen regjeringsråd. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai 1814 ble denne benevnelsen endret til statsråd. Embetsverket var delt inn i fem departementer. I begynnelsen hadde 1. departement ansvaret for rikets finanser, skatter og regnskap, mens 4. departement behandlet saker som angikk toll og landets handel. 30. november 1814 ble departementsordningen endret, og ansvaret for finans-, handels- og tollsaker ble flyttet til 5. departement.
Neste endring ble vedtatt 17. november 1818 med ikrafttredelse 1. januar 1819. Da ble Departementet for Finans-, Handels- og Tollvesenet opprettet. Fra 1. august 1822 til 1. juli 1918 var revisjonssaker utskilt i Revisjonsdepartementet. Statsrådene i dette departementet er å finne i en egen liste. Revisjonssakene ble i 1918 overtatt av Statsrevisjonen, og deretter i 1938 av Riksrevisjonen.
Neste navneendring skjedde 1. januar 1846, og navnet ble da Departementet for Finansene og Tollvesenet.[4] Samme dag overtok det nye Indredepartementet ansvaret for handelspolitikken. Det eksisterte frem til 1902, og ble i 1903 erstattet av Handelsdepartementet.
Finansdepartementet fikk sitt nåværende navn 1. januar 2000.[5] En mer formell betegnelse er Det kongelige finansdepartement. Tillegget «det kongelige» foran departementsnavnene ble tatt i bruk etter okkupasjonstiden som en nasjonal markering.[6]
Liste over statsråder
redigerListen over Norges finansministre er en liste over statsråder og sjefer i det norske Finansdepartementet og lignende departementer siden 2. mars 1814.
Parlamentarismen i Norge ble innført som sedvanerett i 1884, før den ble grunnlovsfestet 20. februar 2007 i Grunnloven § 15. Denne listen er delt i to deler, en for tida før og en for tida etter innføringen av et de facto parlamentarisk system.
De hyppige statsrådskiftene på 1800-tallet skyldtes delvis regjeringsordningen under unionen med Sverige. Norge hadde da, i tillegg til regjeringen i Christiania, en statsrådsavdeling i Stockholm bestående av en formann (statsminister) og to statsråder. Regjeringsmedlemmene i Christiania vekslet på å innha statsrådspostene i Stockholm, idet disse skulle skifte årlig. Når finansministeren var utsett til en post i Sverige, måtte det oppnevnes en ny departemenstssjef i Norge. Det samme var tilfelle når finansministeren var medlem i en av interimsregjeringene.
Statsråder fra 1814 til 1884
rediger# | Navn | Fra | Til | Regjering | |
---|---|---|---|---|---|
1 | Frederik Gottschalk von Haxthausen[7] (1750–1825) |
2. mars 1814 | 20. august 1814 | Statsrådet i 1814[8] | |
2 | Carsten Tank[7] (1766–1832) |
2. mars 1814 | 27. juli 1814 | ||
3 | Poul Christian Holst[9] (1776–1863) |
20. august 1814 | 7. oktober 1814 | ||
4 | Jørgen Herman Vogt[10] (1784–1862) |
7. oktober 1814 | 18. november 1814 | ||
5 | Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) |
18. november 1814 | 15. august 1816 | Wedel-Jarlsberg 1 | |
6 | Christian Krohg (1777–1828) |
15. august 1816 | 15. oktober 1816 | ||
7 | Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) (andre gang) |
15. oktober 1816 | 15. oktober 1818 | ||
8 | Jonas Collett (1772–1851) |
15. oktober 1818 | 30. november 1818 | ||
9 | Herman Wedel Jarlsberg[11] (1779–1840) (tredje gang) |
30. november 1818 | 1. januar 1822 | ||
10 | Jonas Collett[12] (1772–1851) (andre gang) |
1. januar 1822 | 19. september 1836 | ||
19. september 1836 | 17. desember 1836 | Wedel-Jarlsberg 2 | |||
11 | Jørgen Herman Vogt[12] (1784–1862) (andre gang) |
17. desember 1836 | 8. mars 1844 | ||
8. mars 1844 | 15. mai 1846 | Løvenskiold/Vogt | |||
12 | Olaus Michael Schmidt (1784–1851) |
15. mai 1846 | 15. juli 1847 | ||
13 | Jørgen Herman Vogt (1784–1862) (tredje gang) |
15. juli 1847 | 29. august 1849 | ||
14 | Valentin C.W. Sibbern (1779–1853) |
29. august 1849 | 30. april 1850 | ||
15 | Christian Zetlitz Bretteville (1800–1871) |
30. april 1850 | 10. juli 1852 | ||
16 | Niels Andreas Thrap (1793–1856) |
10. juli 1852 | 20. september 1852 | ||
17 | Jørgen Herman Vogt[13] (1784–1862) (fjerde gang) |
20. september 1852 | 29. juni 1853 | ||
18 | Hans Riddervold[13] (1795–1876) |
29. juni 1853 | 5. august 1853 | ||
19 | Jørgen Herman Vogt (1784–1862) (femte gang) |
5. august 1853 | 9. september 1853 | ||
20 | Christian Zetlitz Bretteville (1800–1871) (andre gang) |
9. september 1853 | 22. mars 1854 | ||
21 | Niels Andreas Thrap (1793–1856) (andre gang) |
22. mars 1854 | 2. juli 1854 | ||
22 | Jørgen Herman Vogt (1784–1862) (sjette gang) |
2. juli 1854 | 27. september 1855 | ||
23 | Otto Vincent Lange (1797–1870) |
27. september 1855 | 17. juni 1856 | ||
17. juni 1856 | 26. juni 1856 | Vogt | |||
24 | Erik Røring Møinichen (1797–1875) |
26. juni 1856 | 11. august 1857 | ||
25 | Otto Vincent Lange (1797–1870) (andre gang) |
11. august 1857 | 15. september 1858 | ||
26 | Erik Røring Møinichen (1797–1875) (andre gang) |
15. september 1858 | 16. desember 1858 | ||
16. desember 1858 | 15. oktober 1859 | Sibbern/Birch/Motzfeldt | |||
27 | Otto Vincent Lange (1797–1870) (tredje gang) |
15. oktober 1859 | 15. september 1861[14] | ||
28 | Erik Røring Møinichen (1797–1875) (tredje gang) |
15. september 1861[14] | 17. desember 1861 | ||
17. desember 1861 | 15. september 1862 | Stang | |||
29 | Otto Vincent Lange (1797–1870) (fjerde gang) |
15. september 1862 | 22. juni 1863 | ||
30 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) |
22. juni 1863 | 15. oktober 1865 | ||
31 | Erik Røring Møinichen (1797–1875) (fjerde gang) |
15. oktober 1865 | 15. oktober 1866 | ||
32 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (andre gang) |
15. oktober 1866 | 15. oktober 1869 | ||
33 | Erik Røring Møinichen[15] (1797–1875) (femte gang) |
15. oktober 1869 | 1. februar 1870 | ||
34 | August Christian Manthey[16] (1811–1880) |
1. februar 1870 | 20. september 1870 | ||
35 | Henrik Laurentius Helliesen[16] (1824–1900) (tredje gang) |
20. september 1870 | 6. juli 1872 | ||
36 | August Christian Manthey (1811–1880) (andre gang) |
6. juli 1872 | 15. juni 1873 | ||
37 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (fjerde gang) |
15. juni 1873 | 24. februar 1874 | ||
38 | August Christian Manthey (1811–1880) (tredje gang) |
24. februar 1874 | 7. april 1874 | ||
39 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (femte gang) |
7. april 1874 | 26. mai 1875 | ||
40 | Jacob Aall jr. (1809–1879) |
26. mai 1875 | 5. juni 1875 | ||
41 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (sjette gang) |
5. juni 1875 | 6. juli 1875 | ||
42 | Jacob Aall jr. (1809–1879) (andre gang) |
6. juli 1875 | 21. juli 1875 | ||
43 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (syvende gang) |
21. juli 1875 | 15. oktober 1875 | ||
44 | Jens Holmboe (1821–1891) |
15. oktober 1875 | 15. november 1876 | ||
45 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (åttende gang) |
15. november 1876 | 15. september 1879 | ||
46 | Jens Holmboe (1821–1891) (andre gang) |
15. september 1879 | 15. september 1880 | ||
47 | Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900) (niende gang) |
15. september 1880 | 11. oktober 1880 | ||
11. oktober 1880 | 15. september 1883 | Selmer | |||
48 | Christian Schweigaard (1838–1899) |
15. september 1883 | 3. april 1884 | ||
49 | Herman Johan Foss Reimers (1843–1928) |
3. april 1884 | 26. juni 1884 | Schweigaard |
Statsråder fra 1884 til nå
rediger# | Navn | Fra | Til | Parti | Regjering | |
---|---|---|---|---|---|---|
50 | Baard Madsen Haugland (1835–1896) |
26. juni 1884 | 1. april 1888 | V | Sverdrup (V) | |
51 | Olaj Johan Olsen (1851–1920) (fungerende) |
1. april 1888 | 1. juni 1888 | V | ||
52 | Baard Madsen Haugland (1835–1896) (andre gang) |
1. juni 1888 | 16. juli 1888 | V | ||
53 | Olaj Johan Olsen[17] (1851–1920) (andre gang) |
16. juli 1888 | 1. mai 1889 | V | ||
54 | Peter Olrog Schjøtt (1833–1926) |
1. mai 1889 | 6. juni 1889 | V | ||
55 | Edvard Hagerup Bull (1855–1938) (fungerende) |
6. juni 1889 | 8. juli 1889 | uavh.[18] | ||
56 | Olaj Johan Olsen (1851–1920) (tredje gang) |
8. juli 1889 | 13. juli 1889 | V | ||
57 | Evald Rygh (1842–1913) |
13. juli 1889 | 6. mars 1891 | H | Stang I (H) | |
58 | Johannes Steen (1827–1906) |
6. mars 1891 | 2. mai 1893 | V | Steen I (V) | |
59 | Ole Furu (1841–1925) |
2. mai 1893 | 9. august 1895 | H | Stang II (H) | |
60 | Francis Hagerup (1853–1921) |
9. august 1895 | 14. oktober 1895 | H | ||
61 | Fredrik Stang Lund (1859–1922) |
14. oktober 1895 | 15. november 1895 | V | Hagerup I (V) | |
62 | Birger Kildal (1849–1913) |
15. november 1895 | 17. februar 1898 | V | ||
63 | Elias Sunde (1851–1910) |
17. februar 1898 | 19. mai 1900 | V | Steen II (V) | |
64 | Georg August Thilesen (1837–1917) |
19. mai 1900 | 6. november 1900 | V | ||
65 | Søren Tobias Årstad (1861–1928) |
6. november 1900 | 8. juni 1901 | V | ||
66 | Elias Sunde (1851–1910) (andre gang) |
8. juni 1901 | 21. april 1902 | V | ||
21. april 1902 | 9. juni 1903 | V | Blehr I (V) | |||
67 | Gunnar Knudsen (1848–1928) |
9. juni 1903 | 22. oktober 1903 | V | ||
68 | Birger Kildal (1849–1913) (andre gang) |
22. oktober 1903 | 1. september 1904 | V | Hagerup II (Saml., V, H) | |
69 | Christian Michelsen (1857–1925) |
1. september 1904 | 11. mars 1905[19] | Saml. | ||
70 | Gunnar Knudsen (1848–1928) (andre gang) |
11. mars 1905 | 31. oktober 1905 | V | Michelsen (V, H, MV, Saml.) | |
71 | Christian Michelsen (1857–1925) (andre gang) |
31. oktober 1905 | 27. november 1905 | Saml. | ||
72 | Edvard Hagerup Bull (1855–1938) (andre gang) |
27. november 1905 | 7. november 1906 | H | ||
73 | Abraham Berge (1851–1936) |
7. november 1906 | 23. oktober 1907 | V | ||
74 | Magnus Halvorsen (1853–1922) |
23. oktober 1907 | 19. mars 1908 | MV | Løvland (V, MV, Uavh.) | |
75 | Gunnar Knudsen (1848–1928) (tredje gang) |
19. mars 1908 | 2. februar 1910 | V | Knudsen I (V) | |
76 | Abraham Berge (1851–1936) (andre gang) |
2. februar 1910 | 20. februar 1912 | FV | Konow (H, FV) | |
77 | Fredrik Ludvig Konow (1864–1953) |
20. februar 1912 | 31. januar 1913 | FV | Bratlie (H, FV) | |
78 | Anton Omholt (1861–1925) |
31. januar 1913 | 23. april 1915 | V | Knudsen II (V) | |
79 | Otto Albert Blehr (1847–1927) (fungerende) |
23. april 1915 | 16. juli 1915 | V | ||
80 | Anton Omholt[20] (1861–1925) (andre gang) |
16. juli 1915 | 12. desember 1919 | V | ||
81 | Gunnar Knudsen (1848–1928) (fungerende) (fjerde gang) |
12. desember 1919 | 21. juni 1920 | V | ||
82 | Edvard Hagerup Bull (1855–1938) (tredje gang) |
21. juni 1920 | 22. juni 1921 | H | Halvorsen I (H, FV) | |
83 | Otto Albert Blehr (1847–1927) (andre gang) |
22. juni 1921 | 6. mars 1923 | V | Blehr II (V) | |
84 | Abraham Berge (1851–1936) (tredje gang) |
6. mars 1923 | 30. mai 1923 | FV | Halvorsen II (H, FV) | |
30. mai 1923 | 25. juli 1924 | FV | Berge (H, FV) | |||
85 | Arnold Holmboe (1873–1956) |
25. juli 1924 | 5. mars 1926 | V | Mowinckel I (V) | |
86 | Fredrik Ludvig Konow (1864–1953) (andre gang) |
5. mars 1926 | 28. januar 1928 | FV | Lykke (H, FV) | |
87 | Christopher Hornsrud (1859–1960) |
28. januar 1928 | 15. februar 1928 | Ap | Hornsrud (Ap) | |
88 | Per Berg Lund (1878–1954) |
15. februar 1928 | 12. mai 1931 | V | Mowinckel II (V) | |
89 | Peder Kolstad (1878–1932) |
12. mai 1931 | 1. februar 1932 | Bp | Kolstad (Bp) | |
90 | Jon Sundby (1883–1972) |
1. februar 1932 | 14. mars 1932 | Bp | ||
14. mars 1932 | 3. mars 1933 | Hundseid (Bp) | ||||
91 | Per Berg Lund (1878–1954) (andre gang) |
3. mars 1933 | 3. november 1934 | V | Mowinckel III (V) | |
92 | Gunnar Jahn (1883–1971) |
3. november 1934 | 20. mars 1935 | V | ||
93 | Adolf Indrebø (1884–1942) |
20. mars 1935 | 13. november 1936 | Ap | Nygaardsvold (Ap) | |
94 | Kornelius Bergsvik (1889–1975) |
13. november 1936 | 1. juli 1939 | Ap | ||
95 | Oscar Torp[21] (1893–1958) |
1. juli 1939 | 28. november 1941 | Ap | ||
96 | Paul Hartmann (1878–1974) |
28. november 1941 | 28. februar 1942 | Hjf. | ||
97 | Oscar Torp (1893–1958) (andre gang) |
28. februar 1942 | 20. mars 1942 | Ap | ||
98 | Paul Hartmann[22] (1878–1974) (andre gang) |
20. mars 1942 | 25. juni 1945 | Hjf. | ||
99 | Gunnar Jahn (1883–1971) (andre gang)[23] |
25. juni 1945 | 5. november 1945 | V, Hjf.[24] | Gerhardsen I (Saml.)[25] | |
100 | Erik Brofoss (1908–1979) |
5. november 1945 | 6. desember 1947 | Ap | Gerhardsen II (Ap) | |
101 | Olav Meisdalshagen (1903–1959) |
6. desember 1947 | 19. november 1951 | Ap | ||
102 | Trygve Bratteli (1910–1984) |
19. november 1951 | 22. januar 1955 | Ap | Torp (Ap) | |
103 | Mons Lid (1896–1967) |
22. januar 1955 | 28. desember 1956 | Ap | Gerhardsen III (Ap) | |
104 | Trygve Bratteli (1910–1984) (andre gang) |
28. desember 1956 | 23. april 1960 | Ap | ||
105 | Petter Jakob Bjerve (1913–2004) |
23. april 1960 | 5. januar 1962 | Ap | ||
106 | Trygve Bratteli (1910–1984) (tredje gang)[26] |
5. januar 1962 | 19. februar 1962 | Ap | ||
107 | Petter Jakob Bjerve (1913–2004) (andre gang) |
19. februar 1962 | 4. februar 1963 | Ap | ||
108 | Andreas Cappelen (1915–2008) |
4. februar 1963 | 28. august 1963 | Ap | ||
109 | Dagfinn Vårvik (1924–2018) |
28. august 1963 | 25. september 1963 | Sp | Lyng (H, KrF, Sp, V) | |
110 | Andreas Cappelen (1915–2008) (andre gang) |
25. september 1963 | 12. oktober 1965 | Ap | Gerhardsen IV (Ap) | |
111 | Ole Myrvoll (1911–1988) |
12. oktober 1965 | 17. mars 1971 | V | Borten (H, KrF, Sp, V) | |
112 | Ragnar Christiansen (1922–2019) |
17. mars 1971 | 18. oktober 1972 | Ap | Bratteli I (Ap) | |
113 | Jon Ola Norbom (1923–2020) |
18. oktober 1972 | 16. oktober 1973 | V | Korvald (KrF, Sp, V) | |
114 | Per Kleppe (1923–2021) |
16. oktober 1973 | 15. januar 1976 | Ap | Bratteli II (Ap) | |
15. januar 1976 | 8. oktober 1979 | Ap | Nordli (Ap) | |||
115 | Ulf Sand (1938–2014) |
8. oktober 1979 | 4. februar 1981 | Ap | ||
4. februar 1981 | 14. oktober 1981 | Ap | Brundtland I (Ap) | |||
116 | Rolf Presthus (1936–1988) |
14. oktober 1981 | 25. april 1986 | H | Willoch (H) Willoch (H, KrF, Sp, fra 8. juni 1983) | |
117 | Arne Skauge (1948–) |
25. april 1986 | 9. mai 1986 | H | ||
118 | Gunnar Berge (1940–) |
9. mai 1986 | 16. oktober 1989 | Ap | Brundtland II (Ap) | |
119 | Arne Skauge (1948–) (andre gang) |
16. oktober 1989 | 3. november 1990 | H | Syse (H, KrF, Sp) | |
120 | Sigbjørn Johnsen (1950–) |
3. november 1990 | 25. oktober 1996 | Ap | Brundtland III (Ap) | |
121 | Jens Stoltenberg (1959–) |
25. oktober 1996 | 17. oktober 1997 | Ap | Jagland (Ap)[27] | |
122 | Gudmund Restad (1937–2021) |
17. oktober 1997 | 17. mars 2000 | Sp | Bondevik I (KrF, Sp, V) | |
123 | Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (1959–) |
17. mars 2000 | 19. oktober 2001 | Ap | Stoltenberg I (Ap) | |
124 | Per-Kristian Foss (1950–) |
19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 | H | Bondevik II (H, KrF, V) | |
125 | Kristin Halvorsen (1960–) |
17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | SV | Stoltenberg II (Ap, SV, Sp) | |
126 | Sigbjørn Johnsen (1950–) (andre gang) |
20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | Ap | ||
127 | Siv Jensen (1969–) |
16. oktober 2013 | 24. januar 2020 | Frp | Solberg (H, Frp)[28] (H, FrP, V, fra 17. januar 2018) | |
128 | Jan Tore Sanner (1965–) |
24. januar 2020 | 14. oktober 2021 | H | ||
129 | Trygve Slagsvold Vedum (1978–) |
14. oktober 2021 | Sp | Støre (Ap, Sp) |
Det okkuperte Norge 1940–45
redigerNorske finansministre etter 1945 | |
For krigsperioden 1940–45 viser tabellen de finansministrene som fungerte i den norske eksilregjeringen i London. Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge.
Vidkun Quisling utropte umiddelbart etter den tyske innmarsjen 9. april 1940 seg selv til regjeringssjef og utnevnte en regjering. I denne var godseier Frederik Prytz (1878–1945) finansminister.[29] Regjeringen kom aldri i funksjon, og 15. april ble et nyetablert administrasjonsråd oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943), med Gunnar Jahn (1883–1971) som sjef for Finansdepartementet.[30]
24. april ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble det oppnevnt konstituerte statsråder. Finansminister ble banksjef Erling Sandberg (1879–1956).[31]
1. februar 1942 ble så Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. I denne var igjen Frederik Prytz finansminister[32] frem til sin død 19. februar 1945. Da overtok Per von Hirsch (1902–1987), som fungerte til okkupasjonens slutt. Utnevnelsen var imidlertid ikke permanent, han var ikke fullverdig regjeringsmedlem og deltok ikke på regjeringsmøtene.[33]
Lengst og kortest tjenestetid
redigerSiden 26. juni 1884 har disse hatt lengst sammenlagt tjenestetid[34] som finansminister:
- 3640 dager – Sigbjørn Johnsen
- 2422 dager – Anton Omholt
- 2417 dager – Trygve Bratteli
- 2289 dager – Siv Jensen
- 2183 dager – Per Kleppe
- 1982 dager – Ole Myrvoll
- 1792 dager – Per Berg Lund
- 1654 dager – Rolf Presthus
- 1605 dager – Abraham Berge
- 1552 dager – Elias Sunde
- 1464 dager – Kristin Halvorsen
- 1459 dager – Per-Kristian Foss
- 1444 dager – Olav Meisdalshagen
- 1420 dager – Baard Madsen Haugland
- 1285 dager – Paul Hartmann
- 1256 dager – Gunnar Berge
- 1244 dager – Gunnar Knudsen
- 1141 dager – Birger Kildal[35]
- 1040 dager – Fredrik Ludvig Konow
Kortest tjenestetid har disse hatt:
- 18 dager – Christopher Hornsrud
- 28 dager – Dagfinn Vårvik
- 31 dager – Fredrik Stang Lund[35]
- 36 dager – Peter Olrog Schjøtt
- 66 dager – Francis Hagerup
Nøyaktig tjenestetid før 1884 er vanskelig å fastslå, ettersom det ofte mangler presise datoer for statsrådsskiftene. Imidlertid står Jonas Collett i en særstilling med nærmere femten år i sjefsstolen fra januar 1822 til desember 1836. Dette utgjør mer enn 5400 dager.
Noter
rediger- ^ Se for eksempel «Statens mektigste 2012» Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine. i Stat & styring 12. desember 2012; besøkt 1. februar 2014.
- ^ Tallene omfatter ikke departementets ledelse under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45.
- ^ Jan Debes, side 17.
- ^ Rettskrivningen har variert opp gjennom tidene. Det samme gjelder om det vanlige har vært å sette fagfeltet foran- eller etterstilt i navnet. Således er betegnelsen som brukes i Norges statskalender for 1878, Finants- og Told-Departementet.
- ^ Offisielt fra statsråd 3. desember 1999.
- ^ Departementsboka. En orientering om arbeidet i departementene og om departementenes forhold til Regjering og Storting, Administrasjonsdepartementet, desember 1994, 3. utgave, kapittel 2.1.
- ^ a b Tank og von Haxthausen delte den første tiden ledelsen av 1. departement. Fra 19. mai hadde medlemmene av regjeringsrådet tittelen statsråd.
- ^ Carsten Anker var utnevnt til leder av 5. departement (økonomisaker) fra 2. mars, men han tiltrådte aldri, da han var på diplomatisk reise i England.
- ^ Holst var konstituert som departementssjef («kommitert») uten å ha sete i statsrådet.
- ^ Vogt var konstituert som departementssjef («referent») uten å ha sete i statsrådet.
- ^ Herman Wedel Jarlsberg sluttet januar 1822, men fikk formell avskjed først 3. oktober 1822.
- ^ a b Faktisk overgang mellom Jonas Collett og Jørgen Herman Vogt var 17. desember 1836, men det formelle skiftet var 10. november 1836.
- ^ a b Skiftet mellom Jørgen Herman Vogt og Hans Riddervold fant sted 29. juni 1853. Vogt ble imidlertid ikke formelt permittert før i juli 1853.
- ^ a b Dato er ikke oppgitt i kildene. Møinichen var imidlertid i Stockholm som medlem av interimsregjeringen under kong Karl IVs sykeleie 12.–25. september 1861. Lange var oppnevnt til samme interimsregjering, men tiltrådte ikke. Dette gir grunn til å anta at Lange bestyrte Finansdepartementet det meste av september.
- ^ Erik Røring Møinichen fikk avskjed 26. november 1869, men satt i praksis frem til 1. februar 1870
- ^ a b August Christian Manthey var statsråd i Stockholm fra 20. september, hvor Henrik Laurentius Helliesen fratrådte samme dato.
- ^ Utnevnelsen skjedde 13. juli 1888.
- ^ Bull var seinere stortingsrepresentant og statsråd for Høyre, men regnet seg under fungeringen i 1889 som «ren fagstatsråd, uten partiforankring» (artikkel av Lars Roar Langslet i Norsk biografisk leksikon).
- ^ Kilden Debes oppgir at Francis Hagerups andre regjering gikk av 13. mars 1905. Dette er feil. Det framgår av Stortingets referat at dette skjedde 11. mars; se Stortingsforhandlinger. 1904/1905, volum 54, nr. 7a, side 1503.
- ^ Omholt gikk i praksis av 12. desember 1919, men hadde permisjon inntil han formelt fikk avskjed 16. juni 1920.
- ^ Johan Nygaardsvold var konstituert finansminister 12.–14. april 1940 og 13.–30. mai 1940, mens Torp var på reise i Stockholm.
- ^ Egil Kaare Sundt var (med tittelen «rådmann») bestyrer av det hjemlige departementet i perioden mellom Tysklands kapitulasjon og Hartmanns ankomst til landet 12. mai 1945.
- ^ Dette var Jahns tredje periode dersom en regner med tida da han ledet departementet som medlem av Administrasjonsrådet.
- ^ Jahn var medlem av Venstre, men representerte Hjemmefronten i regjeringen.
- ^ Denne regjeringen var en samarbeidsregjering inngått etter krigen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Bondepartiet, Norges Kommunistiske Parti og Hjemmefronten.
- ^ Dette var en kort fungeringsperiode, mens Bjerve hadde permisjon. Bratteli var samtidig samferdselsminister.
- ^ Jagland-regjeringen opprettet et eget plandepartement, Planleggings- og samordningsdepartementet, fra 1. januar 1997. Dette var hovedsakelig en sammenslåing av Administrasjonsdepartementet og Finansdepartementets planleggingsavdeling. Fra regjeringsskiftet høsten 1996 til årsskiftet hadde administrasjonsministeren også det parlamentariske ansvaret for planleggingsavdelingen. Dette var i perioden 15.–29. november Terje Rød-Larsen, deretter Bendik Rugaas.
- ^ Saker som angikk klimakvoter, ble 1. januar 2014 overført til Miljøverndepartementet. Miljøvernminister Tine Sundtoft (H) styrte disse sakene, og dermed en liten del av Finansdepartementet, også fra 16. oktober til 31. desember 2013.
- ^ Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 76.
- ^ Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.
- ^ Talen er gjengitt i Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 514 ff.
- ^ 1. februar 1942, Blix forlag 1942.
- ^ Oddvar Høidal: Quisling – en studie i landssvik, Universitetsforlaget 1988, side 536.
- ^ I tjenestetida er tiltredelsesdagen inkludert, men ikke fratredelsesdagen.
- ^ a b Skiftet mellom Fredrik Stang Lund og Birger Kildal er i kildene oppgitt til november 1895 uten spesifisert dato. Ved beregning av tjenestetid her er datoen stipulert til 14. november.
Kilder
rediger- Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyers Bokhandel, Oslo, 1950
- Øyvind Østang: Det norske statsråd 1814–1945, Statsministerens kontor, Aase Grafiske A.S., Stavanger, mars 1996, ISBN 82-993840-0-1
Litteratur
rediger- Einar Lie: Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945–1965, 1995, ISBN 8200226220
- Einar Lie og Christian Venneslan: Over evne. Finansdepartementet 1965–1992, 2010, ISBN 9788253033563
Eksterne lenker
rediger- Norges regjeringer siden 1814, oversikt på regjeringen.no; besøkt 16. februar 2014
- Finansdepartementet, oversikt over statsråder fra 1814 på regjeringen.no; besøkt 14. februar 2014