Jan P. Syses regjering

Norges regjering 1989–1990

Jan P. Syses regjering ble utnevnt 16. oktober 1989 og satt til 3. november 1990. Regjeringen var en koalisjonsregjering mellom Høyre, Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp).

Utnevning og forhistorieRediger

Stortingsvalget i 1989 ga de borgerlige partiene (Høyre, KrF, Sp og Fremskrittspartiet) flertall med 84 av 165 mandater. De tre partiene som utgjorde regjering fra 1983 til 1986 hadde skrevet felles merknader til regjeringens langtidsprogram våren før valget, og de gikk etter valget til forhandlinger på Lysebu i Oslo.

Da det ble klart at de tre var enige om grunnlaget for å danne regjering, gikk Gro Harlem Brundtland av. Jan P. Syse ble deretter utnevnt til statsminister 16. oktober 1989.

Regjeringens medlemmerRediger

Navn Parti Fra Til
Statsminister   Jan Peder Syse   H        
Utenriksminister   Kjell Magne Bondevik   KrF        
Statsråd i Navn Parti Fra Til
Utenriksdepartementet sjef for handels- og skipsfartssaker   Karin Cecilie «Kaci» Kullmann Five   H        
Utenriksdepartementet sjef for bistandssaker   Tom Vraalsen   Sp   1. januar 1990     
Fiskeridepartementet   Svein Munkejord   H        
Miljøverndepartementet   Kristin Hille Valla   Sp        
Landbruksdepartementet   Anne Vik   Sp        
Sosialdepartementet   Wenche Frogn Sellæg   H        
Forsvarsdepartementet   Per Ditlev-Simonsen   H        
Samferdselsdepartementet   Lars Gunnar Lie   KrF        
Finansdepartementet   Arne Skauge   H        
Kirke- og undervisningsdepartementet   Einar Steensnæs   KrF      1. januar 1990  
Kirke- og kulturdepartementet   Eleonore Bjartveit   KrF   1. januar 1990     
Utdanningsdepartementet   Einar Steensnæs   KrF   1. januar 1990     
Kultur- og vitenskapsdepartementet   Eleonore Bjartveit   KrF      1. januar 1990  
Forbruker- og administrasjonsdepartementet forbrukersaker   Solveig Sollie   KrF      1. januar 1990  
Familie- og forbrukerdepartementet   Solveig Sollie   KrF   1. januar 1990     
Forbruker- og administrasjonsdepartementet administrasjonssaker   Kristin Clemet   H   2. november 1989   1. januar 1990  
Kommunal- og arbeidsdepartementet   Johan J. Jakobsen   Sp      2. november 1989  
Kommunal- og arbeidsdepartementet kommunalsaker   Johan J. Jakobsen   Sp   2. november 1989   1. januar 1990  
Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeidssaker   Kristin Clemet   H   2. november 1989   1. januar 1990  
Kommunaldepartementet   Johan J. Jakobsen   Sp   1. januar 1990     
Arbeids- og administrasjonsdepartementet   Kristin Clemet   H   1. januar 1990     
Olje- og energidepartementet   Eivind Reiten   Sp        
Justis- og politidepartementet   Else Bugge Fougner   H        
Næringsdepartementet   Petter Thomassen   H        
Departementet for utviklingshjelp   Tom Vraalsen   Sp      1. januar 1990  


StatssekretærerRediger

Følgende personer var statssekretærer i hele eller deler av Syse-regjeringen:[1]

Regjeringens avgangRediger

Selv om regjeringen i forhandlingene på Lysebu klarte å bli enige om rammene for forhandlinger om en EØS-avtale, ble det utover 1990 klart at særlig Høyre og Senterpartiet ikke var enige om hvordan disse rammene skulle forvaltes videre. Høsten 1990 ble uenigheten satt på spissen ved at Senterpartiet nektet å godta at en EØS-avtale kunne åpne for endringer i industrikonsesjonsloven og loven om finansinstitusjoner. Høyre ønsket ikke å gå med på et slikt ultimatum.

25. oktober 1990 holdt handelsminister Kaci Kullmann Five en redegjørelse om forhandlingene med EF, der hun manet til "fleksibilitet og nye initiativ fra begge sider" for å sikre fremdriften i forhandlingene, og at det ikke var et alternativ å sette på "blokkeringsfrie bremser" for EFTA-siden.[2] Til tross for krisemøter i regjeringen var avstanden mellom partiene så stor at regjeringen sprakk.

Fire dager senere, da Stortinget skulle debattere Fives redegjørelse, tok Syse ordet og meddelte regjeringens avgang:[3]

[...] Det er uenighet innen regjeringen om de posisjoner Norge skal innta i forhandlingene i tiden fremover. En regjering må stå samlet i en slik sak - særlig hvor det gjelder forvaltningen av Norges interesser i internasjonale forhandlinger.

Både Høyre og KrF ønsket i utgangspunktet en ren Høyre-regjering ledet av Syse, som kunne styre på Lysebu-erklæringen og de enighetene som partiene ellers hadde fra før. Senterpartiet hadde imidlertid en annen holdning, og direkte i Dagsrevyen 29. oktober 1990 pekte Anne Enger Lahnstein på Arbeiderpartiet, fordi partiet hadde en større intern opposisjon mot EF enn det Høyre hadde.

Ettersom Ap sammen med SV og Sp hadde flertall (91 mandater) kunne derfor Gro Harlem Brundtland danne ny regjering. Syse-regjeringen gikk av 3. oktober 1990, etter 383 dagers regjeringsperiode.

Regjeringen Syse er den siste regjeringen der Høyre og Senterpartiet har regjert sammen, og beslutningen om å peke på Arbeiderpartiet markerte et skille mellom perioden fra 1963 til 1990 (der H og Sp regjerte under statsministrene Lyng, Borten, Willoch og Syse), og perioden fra 1990 til i dag (der Sp har deltatt i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering og deretter Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering).

ReferanserRediger

  1. ^ «Jan P. Syses regjering 16. oktober 1989 - 3. november 1990». regjeringen.no. Besøkt 5. februar 2014. 
  2. ^ Stortingsforhandlinger 1990. s. 464. 
  3. ^ Stortingsforhandlinger 1990-91. s. 473.