Johannes Steen

norsk politiker

Johannes Wilhelm Christian Steen (født 22. juli 1827 i Christiania, død 1. april 1906 i Voss) var en norsk skolemann, stortingsrepresentant (Venstre), og statsminister i periodene 18911893 og 18981902. I den første regjeringsperioden var han også finansminister; i den andre dels indreminister, dels revisjonsminister.

Johannes Steen
Johannes Steen (OB.SZ00741).jpg
Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født22. juli 1827[1][2][3]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død1. apr. 1906[4][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
VossRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Stortingspresident, Norges statsminister (6. mars 1891– 2. mai 1893), Norges statsminister (17. februar 1898– 21. april 1902), Norges finansminister (6. mars 1891– 2. mai 1893), Norges indreminister (24. mars 1900– 21. april 1902), Norges revisjonsminister (17. februar 1898– 1. mars 1900), stortingsrepresentant (1859– 1861),[5] stortingsrepresentant (1862– 1864),[6] stortingsrepresentant (1865– 1867),[7] stortingsrepresentant (1868– 1870),[8] stortingsrepresentant (1871– 1873),[9] stortingsrepresentant (1877– 1879),[10] stortingsrepresentant (1880– 1882),[11] stortingsrepresentant (1883– 1885),[12] stortingsrepresentant (1886– 1888),[13] stortingsrepresentant (1895– 1897),[14] stortingsrepresentant (1898– 1900),[15] leder for Venstre (1889– 1893), ordfører i Stavanger (1872– 1872), ordfører i Stavanger (1874– 1877), ordfører i Stavanger (1879– 1883), ordfører i Stavanger (1885– 1885), ordfører i Stavanger (1890– 1891)
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far John Svaboe SteenRediger på Wikidata
Søsken Frederik SteenRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening, Stortingets protokollkomitéRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Johannes Steen var sønn av sorenskriver og stortingsmann John Svaboe Steen og vokste opp i Vesterålen og Tromsø. Han tok artium i Christiania i 1844 og ble cand.philol. i 1848. Han var lærer i Bergen 1850–55 og i Tromsø 1855–1866.

Lokalpolitiker, rektorRediger

Han var ordfører i Tromsø 1856–1862 og igjen i årene 1864–1865. Fra 1866 var han rektor ved Stavanger lærde skole. Han var ordfører i Stavanger fra 1872 til 1883, og på nytt i 1885 og 1890.[16]

StortingsmannRediger

Han ble stortingsrepresentant første gang fra 1859. Han var stortingsrepresentant i elleve perioder, fra 1859 til 1873, fra 1877 til 1888 og fra 1895 til 1900, til sammen 33 år.[17] Han representerte Tromsø amt eller byene i Troms i tre perioder, Stavanger og Haugesund i seks perioder, Trondhjem og Levanger i én periode og Lillehammer, Hamar og Gjøvik i én periode. Før 1883 representerte ingen stortingsrepresentanter politiske parti, etter 1883 representerte Steen Venstre.[18]

Steen utmerket seg tidlig som en ledende politiker, og en av Stortingets beste talere. Han var Stortingsrepresentant odelstingspresident 1871–73 og 1877–81, og stortingspresident 1881–88 og 1895–98. Steen var i starten en ivrig tilhenger av Johan Sverdrup, men utover i 1880-årene ble det et motsetningsforhold mellom disse to. Dette førte til at Venstre ble splittet i «Moderate Venstre» (Sverdrup) og det «rene Venstre» (Steen).[19]

I 1884 var han medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[20]

Statsminister 18911893 og 18981902Rediger

Ved regjeringen Stangs avgang den 23. februar 1891 ble Steen kalt til å danne en ny, parlamentarisk venstreregjering, og med ham som statsminister og sjef for finans- og tolddepartementet ble denne utnevnt den 6. mars samme år. Den gamle striden med Sverige om konsulatspørsmålet hadde som følge at regjeringen Steen gikk av allerede den 2. mai 1893.

For andre gang var Steen regjeringssjef fra den 17. februar 1898 til den 21. april 1902, da han ble avløst av Otto Blehr og trakk seg tilbake fra det offentlige liv.

Han var medlem av Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 frem til han døde.[19]

Steen var innehaver av Storkorset av St. Olavs Orden.[16]

Steen er i Stavanger hedret med Rektor Steens plass og Rektor Steens gate, som begge ligger på Våland, og i Tromsø med Rektor Steens gate like nord for sentrum.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 827[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Johannes Wilhelm Christian Steen, Find a Grave 14815491, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Wilhelm Christian Steen, Norsk biografisk leksikon ID Johannes_Steen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 828[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  6. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  7. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  8. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  9. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  10. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  11. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  12. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  13. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  14. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  15. ^ Tallak Lindstøl (1915) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 2 : De enkelte storting og statsraader 1886-1914, Wikidata Q71786509, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801086 
  16. ^ a b Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø. Kristiania. s. 829. 
  17. ^ Stortingsperiodene var på tre år.
  18. ^ Biografisk informasjon om Johannes Steen NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  19. ^ a b «Johannes Steen». regjeringen.no. Besøkt 30. juni 2013. 
  20. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Hans Blom 
Tromsøs ordfører
Etterfølger:
 Martinus Nissen Dreyer 
Forgjenger:
 Martinus Nissen Dreyer 
Tromsøs ordfører
Etterfølger:
 Peder Hanssen 
Forgjenger:
 Martinus Nissen Dreyer 
Tromsøs ordfører
Etterfølger:
 Martinus Nissen Drejer 
Forgjenger:
 Bernhard L. Essendrop
Johan Sverdrup 
Stortingspresident
(1880–1888)
Etterfølger:
 Thomas Cathinco Bang, Sivert A. Nielsen
Olaus Olsen Eskeland, Emil Stang d.e. 
Forgjenger:
 Viggo Ullmann
Sivert A. Nielsen 
Stortingspresident
(1895–1900)
Etterfølger:
 Edvard A. Liljedahl
Carl C. Berner