Åpne hovedmenyen

Viggo Ullmann

norsk politiker

FamilieRediger

Han var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann og bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til Liv Ullmann.

Pedagogisk karriereRediger

Han oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen i Seljord (Seljord Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George.

Politisk karriereRediger

Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), stortingsrepresentant for Bratsberg i perioden 1885-1900, Venstres parlamentariske leder 1893–1894 og stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900.[3] Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.

Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Han var første varamedlem i Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 til 5. juni 1900. Fra 1902 til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.

LitteraturRediger

Ullman foresto også en del bokutgivelser, Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse; Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og

 
Portrett av Viggo Ullmann

Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905. Ellers kan nevnes at Viggo Ullmann i sine gutteår, var modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).

Andre med samme navnRediger

Han var oldefar til Liv Ullmann, hvis far var ingeniør og også hadde navnet Viggo Ullmann. Norges første sosiallege var hans barnebarn, og hadde også navnet Viggo Ullmann (Lillehammer, 1920-).

ReferanserRediger

  1. ^ LIBRIS, 9. okt. 2017, Viggo Ullman, 290346
  2. ^ BIBSYS, 9. okt. 2017, V. Ullmann, 90525164
  3. ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 

LitteraturRediger

  • Jan Kløvstad: 'Ild, begeistring og varme'. Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873–1875. Tvedestrand boktrykkeri, 2000. ISBN 8291267049
  • Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968

Eksterne lenkerRediger