Åpne hovedmenyen

Lillehammer

kommune i Oppland

Koordinater: 61°06′53″N 010°28′02″Ø

Lillehammer
Lillehammer

Våpen

Kart over Lillehammer

LandNorge Norge
FylkeOppland
StatusKommune
Adm. senterLillehammer
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

478,17 km²
453,14 km²
25,03 km²
Befolkning27 781[a]
Høyde over havet162±1 meter
Kommunenr.0501
MålformBokmål
Høyeste toppNevelfjell (1091,5 moh.)[1]
Internettsidewww.lillehammer.kommune.no
Politikk
OrdførerEspen Johnsen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lillehammer

Lillehammer
61°7′48″N 10°25′57″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Lillehammer sett fra Vingnes. Fremst sees bebyggelsen ved Vingnes og den gamle brua over til byen. Hoppanlegget Lysgårdsbakkene i Lillehammer Olympiapark fra 1994 ses oppe til venstre.
Helleristninger ved Drotten i Fåberg
N. S. Krums kart over Lillehammer fra 1890

Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Oppland, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør mot Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes og Vingrom på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».

Innhold

Areal og befolkningRediger

De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.

Lillehammer er administrasjonssenter i Oppland fylke. Tettstedet Lillehammer har 20 536 innbyggere per 2018[2]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

Bydeler og tettstederRediger

HistorieRediger

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. Føst i 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer[3] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.

I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.

Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.

Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Ingunn Trosholmen (AP) er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2015 for perioden 2015-2019. Ap samarbeider med Venstre og SV.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 45,5 +5,8 5 620 22 +3 6
Høyre 15,6 -7,4 1 927 7 -4 2
Senterpartiet 8,3 +3,0 1 020 4 +2 1
Venstre 7,3 -2,5 901 4 -1 1
Miljøpartiet De Grønne 6,6 +4,5 821 3 +2 1
Fremskrittspartiet 5,1 -0,4 633 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 4,1 -0,7 510 2 1
Kristelig Folkeparti 3,2 0 392 2 1
Rødt 2,9 -0,7 359 1 -1
Pensjonistpartiet 1,3 -0,1 165
Andre -1,3
Valgdeltakelse/Total 57,4 % 12 409 47 13
Ordfører: Espen Granberg Johnsen (Ap) Varaordfører: Ingunn Trosholmen (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Lillehammer kommune

UtdanningsinstitusjonerRediger

IdrettRediger

Idrettslag i kommunenRediger

Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer

Vinter-OL 1994Rediger

Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994

Vinter-OL for ungdom 2016Rediger

Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016

ArrangementRediger

KulturRediger

 
Storgata på Lillehammer
 
Lillehammer kunstmuseum
 
Garmo stavkirke ved Nordre tjern på Maihaugen
 
Fra byavdelingen på Maihaugen

TusenårstedRediger

Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.

Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer Gård, der Søndre Park er i dag. I 1868 ble plasseringen til der det er i dag vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen, noe det også er i dag. Den første torgdagen var i 1907.

Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.

Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjonalt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der.

I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.[5]

FestivalerRediger

SeverdigheterRediger

ForsvaretRediger

 
Tettstedet Jørstadmoen i Lillehammer kommune

Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.

Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:

Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.

Av utdanningsinstitusjoner i forsvaret er Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) lokalisert på Lillehammer.

RettsvesenRediger

I Lillehammer ligger også Sør-Gudbrandsdal tingrett som er førsteinstansdomstol for Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron.

Kjente personer fra LillehammerRediger

 
Atle Antonsen under «En lun aften»

VennskapsbyerRediger

 
Fra Leksand i Dalarna, Sverige. En av Lillehammers vennskapskommuner.

Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[7][8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.
  4. ^ Jørn Hindklev (30. august 2016). «Lillehammer vgs avdeling nord». Byggeindustrien bygg.no. Besøkt 2. april 2018. 
  5. ^ «64 cities join the UNESCO Creative Cities Network». UNESCO. 31. oktober 2017. Besøkt 1. november 2017.  Parameteren |publisher= støttes ikke av malen. Mente du |utgiver=?) (hjelp)
  6. ^ Skulpturstopp
  7. ^ http://www.norden.no/oversikt3.html[død lenke]Foreningen Norden
  8. ^ Lillehammer kommunes vennskapsbysamarbeid og annen internasjonal kontakt

Eksterne lenkerRediger