Vinter-OL 1994
Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer, etter at byen ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.
Lillehammer 1994 De 17. olympiske vinterleker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Vertsnasjon | ![]() | ||
Deltagernasjoner | 67 | ||
Utøvere | 1 737 (1 215 menn og 522 kvinner) | ||
Idretter | 6 | ||
Øvelser | 61 | ||
Disipliner | 12 | ||
Åpningsseremoni | 12. februar | ||
Avslutningsseremoni | 27. februar | ||
Offisielt åpnet av | Harald V av Norge | ||
Ildtenner(e) | Haakon Magnus av Norge | ||
Deltagernes ed | Vegard Ulvang | ||
Dommernes ed | Kari Kåring | ||
Åpningsstadion | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg | ||
← Forrige | |||
Albertville 1992 | |||
Neste → | |||
Nagano 1998 |
Dette OL var det første i historien som hadde direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL. Dermed ble OL i 1994 arrangert kun to år etter forrige vinter-OL i Albertville i 1992. Arrangementet ble betydelig dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor mye den ble overskredet, men det anslås til omkring 300 prosent.[1] I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[2]
Valg av vertsby rediger
Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[3][4]
Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Stemmer, runde 3 |
---|---|---|---|---|
Lillehammer | Norge | 25 | 30 | 45 |
Östersund | Sverige | 19 | 33 | 39 |
Anchorage | USA | 23 | 22 | — |
Sofia | Bulgaria | 17 | — | — |
Arenaer rediger
Seremoni | Arena |
---|---|
Avslutningsseremoni | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg |
Medaljeutdeling | Stampesletta stadion |
Åpningsseremoni | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg |
Øvelse | Arena 1 | Arena 2 |
---|---|---|
Aking | Lillehammer Olympiske Bob og Akebane | - |
Alpint | Hafjell Alpinsenter | Kvitfjell Alpinanlegg |
Bobsleigh | Lillehammer Olympiske Bob og Akebane | - |
Freestyle | Kanthaugen Freestyleanlegg | - |
Hurtigløp på skøyter | Vikingskipet | - |
Ishockey | Håkons Hall | Gjøvik Fjellhall |
Kortbaneløp på skøyter | Hamar OL-amfi | - |
Kunstløp | Hamar OL-amfi | - |
Kombinert | Birkebeineren skistadion | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg |
Langrenn | Birkebeineren skistadion | - |
Skihopp | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg | - |
Skiskyting | Birkebeineren skistadion | - |
Maskoter rediger
«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[5] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.
De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[6]:
Kristin | Håkon |
---|---|
Cecilie Søderholm | Vidar Rao |
Veronica Westhrin | Joakim Igesund |
Kamilla Haraldstad | Even Knudsen |
Mari Aalstad | Hallgrim Høye Berg |
Cecilie Holm Moldegård | Lars Henrik Kaasen Thoresen |
Britt-Elin Bjørn | Henrik Nerhagen |
Vibeke Tannvik | Ellef Prestsæter |
Frida Fossåskaret | Joakim Flathaug Ramberg |
Thea Røkke | Andre Vagner Gaathaug |
Resultater rediger
Medaljestatistikk rediger
Vertsnasjon
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1. | Russland (RUS) | 11 | 8 | 4 | 23 |
2. | Norge (NOR) | 10 | 11 | 5 | 26 |
3. | Tyskland (GER) | 9 | 7 | 8 | 24 |
4. | Italia (ITA) | 7 | 5 | 8 | 20 |
5. | USA (USA) | 6 | 5 | 2 | 13 |
6. | Sør-Korea (KOR) | 4 | 1 | 1 | 6 |
7. | Canada (CAN) | 3 | 6 | 4 | 13 |
8. | Sveits (SUI) | 3 | 4 | 2 | 9 |
9. | Østerrike (AUT) | 2 | 3 | 4 | 9 |
10. | Sverige (SWE) | 2 | 1 | 0 | 3 |
11. | Japan (JPN) | 1 | 2 | 2 | 5 |
12. | Kasakhstan (KAZ) | 1 | 2 | 0 | 3 |
13. | Ukraina (UKR) | 1 | 0 | 1 | 2 |
14. | Usbekistan (UZB) | 1 | 0 | 0 | 1 |
15. | Belarus (BLR) | 0 | 2 | 0 | 2 |
16. | Finland (FIN) | 0 | 1 | 5 | 6 |
17. | Frankrike (FRA) | 0 | 1 | 4 | 5 |
18. | Nederland (NED) | 0 | 1 | 3 | 4 |
19. | Kina (CHN) | 0 | 1 | 2 | 3 |
20. | Slovenia (SLO) | 0 | 0 | 3 | 3 |
21. | Storbritannia (GBR) | 0 | 0 | 2 | 2 |
22. | Australia (AUS) | 0 | 0 | 1 | 1 |
Totalt | 61 | 61 | 61 | 183 |
Deltakelse rediger
Deltakerland rediger
Program rediger
ÅS | Åpningsseremoni | ● | Kvalifisering | 1 | Finaler | AS | Aslutningsseremoni |
Februar 1994 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Seremonier | ÅS | AS | ||||||||||||||
Aking | ● | 1 | ● | 1 | 1 | |||||||||||
Alpint | 1 | ● | 2 | 1 | 1 | ● | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |||||
Bobsleigh | ● | 1 | ● | 1 | ||||||||||||
Freestyle | ● | 2 | ● | 2 | ||||||||||||
Hurtigløp på skøyter | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | ||||||
Ishockey | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 |
Kombinert | ● | 1 | ● | 1 | ||||||||||||
Kortbaneløp på skøyter | 1 | 2 | 3 | |||||||||||||
Kunstløp | ● | 1 | ● | ● | 1 | ● | 1 | ● | 1 | ● | ||||||
Langrenn | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |||||||
Skihopping | 1 | 1 | 1 | |||||||||||||
Skiskyting | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | |||||||||||
Februar 1994 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. |
Norges medaljer rediger
De norske gullmedaljene kom ved:
- Johann Olav Koss – 1 500, 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
- Espen Bredesen – normalbakke, skihopping
- Fred Børre Lundberg – 15 km individuelt, kombinert
- Lasse Kjus – alpin kombinasjon, alpint
- Stine Lise Hattestad – kulekjøring, freestyle
- Thomas Alsgaard – 30 km, langrenn (fri teknikk)
- Bjørn Dæhlie – 10 km, langrenn (klassisk), 15 km, langrenn (jaktstart, fri teknikk)
Norske sølvmedaljer kom ved:
- Kjell Storelid – 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
- Kjetil André Aamodt – utfor og alpin kombinasjon, alpint
- Bjørn Dæhlie – 30 km, langrenn (fri teknikk)
- Espen Bredesen – stor bakke, skihopping
- 4 x5 km stafett, kvinner, langrenn
- 4 x 10 km stafett, menn, langrenn
- Lasse Ottesen – normalbakke, skihopping
- Lagkonkurranse, kombinert
- Marit Wold – 30 km, langrenn (klassisk)
Norske bronsemedaljer kom ved:
- Kjetil André Aamodt – Super-G, alpint
- Harald Christian Strand Nilsen – alpin kombinasjon, alpint
- Sture Sivertsen – 50 km, langrenn (klassisk)
- Bjarte Engen Vik – 15 km individuelt, kombinert
- Hilde Synnøve Lid – hopp, freestyle
Media rediger
Vignett rediger
Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[7] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.
Kommentatorer rediger
NRKs kommentatorer under OL-sendingene:
- Lars Lystad og Bjarne Li – alpint
- Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen – hopp og kombinert
- Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike – langrenn, skiskyting og kombinert
- Ove Eriksen, Geir Karlstad og Gisle Espeland – skøyter
- Rita Morvik og Rune Kristiansen - Fristil
- Sølve Grotmol - kunstløp
- Gunnar Grimstad - aking og bobsleigh
Kritikk av lekene rediger
OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[1]
Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[8]
Se også rediger
Litteratur rediger
- 1996: 100 år med olympiske leker, 208 sider (redaksjon: Per Jorsett og Jan Greve), Hjemmets Bokforlag, ISBN 82-590-1681-8, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
- 1994: Sportsbokens OL-extra '94 , 168 sider (redaksjon: Alf Axelsen, Arvid Eriksen, og Jan Greve og Jan Hedenstad), Schibsted, ISBN 82-516-1526-7, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
- 1994: Det offisielle OL-programmet – De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 12.-27. februar, 144 sider (redaktør: Frode Nielsen, fotoredaktør: Erling Kjærnes), Utgiver: Lillehammer olympiske organisasjonskomité, ISBN 8299310504
- Olympiske vinterleker Lillehammer 1994. Oslo: Notabene. 1994. ISBN 8290723202. [Tilgang for norske IP-adresser]
- På vei til Lillehammer. Oslo: Stenersen. 1989. ISBN 8272011654. [Bind 1 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Her er Norge: Lillehammer '94. Oslo: Stenersen. 1992. ISBN 8272011794. [Bind 2 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Den Offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Oslo: Stenersen. 1994. ISBN 8272011859. [Bind 3 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Larsen, Gunnar Tore og Strand, Tron (1991). Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner. Oslo: Cappelen. ISBN 8202133254. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Budsjett Lillehammer '94. Lillehammer: LOOC. 1992. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Søknad om statsgaranti: de XVII olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Lillehammer: Kommunen. 1989. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Rammeprogram for OL-94. Lillehammer: Lillehammer'94 Organizing Committee Olympic Winter Games. 1989. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Kulturplan for de XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Lillehammer: LOOC. 1991. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Birkelund, Hugo (1996). Arrangementsøkonomi i OL-regionen: lokaløkonomiske ringvirkninger av utvalgte arrangementer. Lillehammer: Østlandsforskning. ISBN 8273563340. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Kjell Skartveit, OL 94 og kostnadsutviklingen
Referanser rediger
- ^ a b «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
- ^ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013.
- ^ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
- ^ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
- ^ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013.
- ^ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015.
Eksterne lenker rediger
- (en) IOKs side om Vinter-OL 1994
- Vignetten som ble brukt - YouTube
- Offisielle olympiske rapporter del 1 (143 sider) Arkivert 2. desember 2010 hos Wayback Machine., del 2 (250 sider) Arkivert 2. desember 2010 hos Wayback Machine., del 3 (195 sider) og del 4 (184 sider) på LA84 Foundation.
- WWW Meets The 1994 Olympics – Results from The 1994 Winter Olympics at Lillehammer Data som ble kringkastet på internett under Vinter-OL 1994 lagt ut via Oslonett.