Wikipedia

Ishockey under Vinter-OL 1994

12. til 27. februar 1994 i Håkons Hall i Lillehammer og Gjøvik Olympiske Fjellhall. Tolv land deltok i turneringen. Lagene ble delt inn i to grupper med seks lag for gruppespillet som ble spilt som en round robin. De fire beste lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinale mens resten skulle spille plasseringskamper. Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene mens resten skulle spille plasseringskamper. De tapende semifinalistene spilte bronsefinale, mens vinnerne spilte finale. Det russiske ishockeylandslaget, som hadde deltatt i OL 1992 som Det forente laget, var regjerende olympiske mestere.[1]

Ishockey under
de 17. olympiske vinterleker
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato12.–27. februar 1994
VertslandNorge Norge
VertsbyerLillehammer
ArenaerHåkons Hall
Gjøvik Olympiske Fjellhall
Plasseringer
Mester Gold medal.svg Sverige (1. tittel)
Andreplass Silver medal.svg Canada
Tredjeplass Bronze medal.svg Finland
Fjerdeplass Russland
Turneringsstatistikk
ToppscorerSlovakia Žigmund Pálffy (SVK)
(10 poeng)
Navigasjon
Forrige Albertville 1992 Nagano 1998 Neste
Ishockey under
Vinter-OL 1994
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Kvalifisering
Menn
Forrige 1992 1998 Forrige

Sverige vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo Canada 3–2 i en spennende og dramatisk OL-finale. Svenskene klarte å tvinge kampen til forlengning ved å utligne til 2−2 med under to minutter igjen av ordinær tid. Etter målløs overtidsperiode måtte en OL-finale for første gang avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Sverige vant kampen 3−2 da det 20 år gamle talentet Peter Forsberg satte inn det avgjørende målet med en frekk straffefinte og målvakt Tommy Salo blokkerte Paul Kariyas påfølgende forsøk.[2] I bronsefinalen vant Finland 4−0 over et svekket russisk lag.

MedaljerRediger

  Ishockey under Vinter-OL 1994 – Lillehammer  
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.   Sverige (SWE) 1 0 0 1
2.   Canada (CAN) 0 1 0 1
3.   Finland (FIN) 0 0 1 1
Totalt 1 1 1 3

MedaljevinnereRediger

Medaljevinnere
 
     
  Sverige (SWE)
Håkan Algotsson
Tomas Jonsson
Christian Due-Boje
Patrik Juhlin
Leif Rohlin
Magnus Svensson
Roger Hansson
Håkan Loob
Fredrik Stillman
Stefan Örnskog
Niklas Eriksson
Daniel Rydmark
Jonas Bergkvist
Kenny Jönsson
Jörgen Jönsson
Peter Forsberg
Charles Berglund
Andreas Dackell
Mats Näslund
Roger Johansson
Tommy Salo 		  Canada (CAN)
Corey Hirsch
Adrian Aucoin
Derek Mayer
Brad Werenka
Ken Lovsin
Todd Hlushko
Fabian Joseph
Paul Kariya
Dwayne Norris
Greg Johnson
Brian Savage
Wally Schreiber
Todd Warriner
Greg Parks
Mark Astley
Jean Yves Roy
Chris Kontos
David Harlock
Manny Legace
Allain Roy
Chris Therien
Brad Schlegel
Petr Nedvěd 		  Finland (FIN)
Pasi Kuivalainen
Marko Kiprusoff
Erik Hämäläinen
Timo Jutila
Pasi Sormunen
Janne Ojanen
Esa Keskinen
Saku Koivu
Janne Laukkanen
Marko Palo
Raimo Helminen
Mika Alatalo
Ville Peltonen
Jere Lehtinen
Hannu Virta
Sami Kapanen
Mika Strömberg
Tero Lehterä
Petri Varis
Jukka Tammi
Jarmo Myllys
Mika Nieminen
Mikko Mäkelä

ArenaerRediger

  Lillehammer   Gjøvik
Håkons Hall
Åpnet: 1993
Kapasitet: 11 500 		Gjøvik Olympiske Fjellhall
Åpnet: 1993
Kapasitet: 5 800
   

Deltakelse av NHL-spillereRediger

Innen turneringen var det spekulasjoner om at National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne for å de kan delta i OL. Den internasjonale olympiske komité (IOK) hadde i 1986 åpnet for at alle spillere kunne delta i OL fra og med 1988 uansett om de var amatører eller profesjonelle[3] NHL valgte dog ikke å frigi spillerne til å delta i OL i 1988 eller i 1992 ettersom at vinter-OL avholdes i februar og dermed i midten av ligaens grunnserie.[4]

Under Sommer-OL 1992 i Barcelona friga National Basketball Association (NBA) for første gang spillerne for å delta i OL. Suksessen med det amerikanske «Dream Team»-konseptet medførte ikke kun enorm utvidet interesse for sporten. Turneringen medførte også at NBA profiterte på opprettelsen av store, nye markeder for basketball.[5] Gary Bettman, som i 1992 var visepresident i NBA, kommenterte at «[NBA]s verdensomspennende bevissthet vokste dramatisk» som følge av OL-deltakelsen.[6]

Det var dermed stor interesse i NHL for muligheten om å frigi NHL-spillere til OL. I praksis viste det seg at flere forhold gjorde dette vanskelig, blant annet frykten for skade på stjernespillere midt i NHL-sesongen og påvirkningen av OL på NHL-sesongens varighet. USA Hockey, som offisielt støttet «Dream Team»-konseptet, var splittet i beslutningen om å la NHL-spillere delta, og NHLS guvernører hadde utsatt en avstemning om NHL-spilleres deltakelse flere ganger, senest den 7. februar 1993 etter All-star-kampen i Montréal. Bettman, som den 1. februar 1993 hadde blitt ansatt som NHLs direktør, ville undersøke problemstillingen nærmere før han kunne ta en beslutning. Bettman hadde også samtaler med IOK-president Juan Antonio Samaranch om NHL-spillernes deltakelse og OL-turneringens varighet.[5]

Den 26. februar 1993 kunngjorde derfor Bettmann og daglige leder Bob Goodenow at NHL ikke ville frigi spillerne til å delta i OL. De nevnte istedet OL 1998 i Nagano som et mer realistisk mål:

 Etter samråd med Den internasjonale olympiske komité, Det internasjonale ishockeyforbundet, USA Hockey og Hockey Canada er det klart at problemene knyttet til NHL-spilleres deltakelse i OL i 1994 ikke kan løses tilstrekkelig til glede for alle parter i løpet av den nåværende tidsbegrensninger. Alle parter er enige om at det vil være deres mål å sikre deltakelse fra NHL-spillere innen 1998. 

Gary Bettmann[5]

Etter ytterligere to års forhandlinger vedtok IIHF på sin halvårlige kongress i Budapest den 29. september 1995 en avtale mellom NHL, IIHF og IOK om å la NHL-spillere få delta i OL i 1998.[6][7]

ReferatRediger

[2][8][9][10][11][12][13][14][15][16]

FormatRediger

Formatet var det samme som i 1992.[17]

TurneringsformatRediger

I gruppespillet ville 12 lag fordelt på to grupper spille en round robin på fem kamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier ville laget ta 2 poeng, med uavgjort ville hvert lag få 1 poeng hver, mens tap ga null poeng. For å avgjøre rekkefølgen mellom lagene i tilfelle av at to eller flere av lagene hadde like mange poeng, så var det kun målforskjell mellom de lagene som hadde like mange poeng som var avgjørende.

De fire beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene, mens de to dårligst plasserte lagene i hver gruppe skulle spille plasseringskamper om 9. til 12. plass. I kvartfinalene ville det beste laget fra Gruppe A spille mot nr. 4 i Gruppe B; det beste laget i Gruppe B skulle spille mot nr. 4 i Gruppe A; nr. 2 i Gruppe A skulle spille mot nr. 3 i Gruppe B, og nr. 2 i Gruppe B skulle spille mot nr. 3 i Gruppe A:[17]

Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene mens taperne skulle spille plasseringskamper om 5. til 8. plass. De tapende semifinalistene spiller bronsefinale, mens vinnerne spiller finale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.[17]

PoengsystemRediger

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[17]

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhetRediger

I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende tiebreakprosedyre i kraft:[17]

  1. Innbyrdes oppgjør mellom lagene
  2. Målforskjell

Forlenget spilletid i sluttspillskamperRediger

Hvis en kvartfinalekamp, semifinalekamp eller bronsekamp ikke er avgjort etter ordinær spilletid spilles det en overtidsperiode på 10 minutter som avgjøres når et av lagene scorer («sudden death»). Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag (målvakt, to backer og to løpere). Hvis finalekampen ikke er avgjort etter ordinær spilletid spilles der en 20-minutters overtidsperiode med «sudden death».[18][17]

Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål er scoret. Hvis det fortsatt står likt etter de fem forsøkene fortsetter straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge og en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. De samme eller nye spillere kan utvelges til de avgjørende straffeslagene.[17]

KvalifiseringRediger

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1994 – Kvalifisering

De 11 beste nasjonene ved Ishockey-VM 1993 var direkte kvalifisert til turneringen. De to beste nasjonene fra B-puljen, vinneren av C-puljen, den beste asiatiske nasjonen og Slovakia skulle spille en kvalifiseringsturnering om den siste plassen.[19]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 11 beste ved
Ishockey-VM 1993 		18. april – 2. mai 1993   Tyskland 11   Canada
  Finland
  Frankrike
  Italia
  Norge
  Russland
  Sverige
  Tsjekkia
  USA
  Tyskland
  Østerrike
Kvalifiseringsturnering 28. august – 3. september 1993   Storbritannia 1   Slovakia
I alt 12

SeedingRediger

Seedingen er basert på landenes plassering i Ishockey-VM 1993. Lagene i den innledende runden ble gruppert i forhold til deres plassering i turneringen. Slovakia, som etter Tsjekkoslovakias oppløsing i 1993 ble dømt til å spille i C-puljen fra 1994 av det internasjonale ishockeyforbundet, fikk allikevel et wildcard til å delta i OL-kvalifseringen, som de vant.[19]

Gruppe A
  Russland (1)
  Tsjekkia (3)
  Tyskland (5)
  Finland (7)
  Østerrike (9)
  Norge (11)

Gruppe B
  Sverige (2)
  Canada (4)
  USA (6)
  Italia (8)
  Frankrike (10)
  Slovakia (Wildcard)

TropperRediger

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1994 – Tropper

De deltakende nasjonenes ishockeyforbund skulle innsende en innledende spillertropp bestående av maksimum 20 løpere og 2 målvakter.

DommereRediger

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene i ishockeyturneringen under vinter-OL 1994:[20]

Hoveddommere
  Canada Kevin Muench
  Finland Marko Lepaus
  Italia Ruggero Savaris
  Norge Tor Hansen
  Russland Valerij Bokarev
  Sverige Börje Johansson
  Tsjekkia Petr Bolina
  Tyskland Peter Slapke
  USA Rob Hearn
  Østerrike Karl Korentschnig

Linjedommere
  Canada Lonnie Cameron
Pierre Tremblay
  Finland Jouni Lojander
  Frankrike Lionel Ollier
  Norge Erik Larssen
John Svarstad
  Russland Sergej Feofanov
  Slovakia Miloš Benek
  Sverige Stephan Eriksson
Johan Norrman
  Tsjekkia Václav Český
  Tyskland Helmuth Mair
Wilhelm Schimm
  USA Jay Borman

GruppespillRediger

Alle tider er lokale (UTC+1).

Gruppe ARediger

Lag KS S U T M+ M– MF P Kvalifisering
  Finland 5 5 0 0 25 4 +21 10 Avanserer til kvartfinalen
  Tyskland 5 3 0 2 11 14 –3 6 1
  Tsjekkia 5 3 0 2 16 11 +5 6 1
  Russland 5 3 0 2 20 14 +6 6 1
  Østerrike 5 1 0 4 13 28 −15 2 Plasseringskamper
  Norge 5 0 0 5 5 19 −14 0

1 Tyskland 2 poeng og +1MF; Tsjekkia 2 poeng og 0MF; Russland 2 poeng og –1MF.

12. februar 1994
12:00		Finland  3 – 1
(2–1, 1–0, 0–0)		  TsjekkiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 5 200
12. februar 1994
18:30		Russland  5 – 1
(2–1, 1–0, 2–0)		  NorgeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 200
12. februar 1994
21:00		Østerrike  3 – 4
(1–1, 0–0, 2–3)		  TysklandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 3 300
14. februar 1994
15:00 		Tyskland   2 – 1
(1–0, 1–1, 0–0) 		  Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
14. februar 1994
17:30		Tsjekkia  7 – 3
(2–2, 4–1, 1–0)		  ØsterrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 340
14. februar 1994
20:00		Russland  0 – 5
(0–1, 0–4, 0–0)		  FinlandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 751
16. februar 1994
15:00		Østerrike  1 – 9
(0–1, 1–7, 0–1)		  RusslandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 343
16. februar 1994
17:30		Tsjekkia  1 – 0
(0–0, 0–0, 1–0)		  TysklandGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 150
16. februar 1994
20:00		Norge  0 – 4
(0–1, 0–2, 0–1)		  FinlandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 250
18. februar 1994
15:00 		Tyskland   4 – 2
(2–0, 1–1, 1–1) 		  Russland Håkons Hall, Lillehammer
18. februar 1994
17:30 		Finland   6 – 2
(1–0, 2–1, 3–1) 		  Østerrike Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
18. februar 1994
20:00 		Tsjekkia   4 – 1
(3–0, 0–0, 1–1) 		  Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
20. februar 1994
15:00 		Russland   4 – 3
(2–2, 0–2, 1–0) 		  Tsjekkia Håkons Hall, Lillehammer
20. februar 1994
17:30 		Finland   7 – 1
(3–0, 2–0, 2–1) 		  Tyskland Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
20. februar 1994
20:00 		Norge   2 – 4
(1–1, 1–1, 0–2) 		  Østerrike Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

Gruppe BRediger

Lag KS S U T M+ M– MF P Kvalifisering
  Slovakia 5 3 2 0 26 14 +12 8 Avanserer til kvartfinalen
  Canada 5 3 1 1 17 11 +6 7 1
  Sverige 5 3 1 1 23 13 +10 7 1
  USA 5 1 3 1 21 17 +4 5
  Italia 5 1 0 4 15 31 −16 2 Plasseringskamper
  Frankrike 5 0 1 4 11 27 −16 1

1 Sverige 2–3 Canada.


13. februar 1994
15:00		Sverige  4 – 4
(2–1, 0–2, 2–1)		  SlovakiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 213
13. februar 1994
17:30		Italia  2 – 7
(1–2, 0–4, 1–1)		  CanadaGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 170
13. februar 1994
20:00		Frankrike  4 – 4
(1–2, 1–0, 2–2)		  USAHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 145
15. februar 1994
15:00		Sverige  4 – 1
(1–0, 1–1, 2–0)		  ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 731
15. februar 1994
17:30		USA  3 – 3
(1–1, 0–1, 2–1)		  SlovakiaGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 200
15. februar 1994
20:00		Canada  3 – 1
(1–0, 2–0, 0–1)		  FrankrikeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 445
17. februar 1994
15:00		Slovakia  10 – 4
(6–2, 3–1, 1–1)		  ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 5 123
17. februar 1994
17:30		Frankrike  1–7
(0–3, 1–2, 0–2)		  SverigeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 150
17. februar 1994
20:00		Canada  3 – 3
(1–0, 1–2, 1–1)		  USAHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
19. februar 1994
15:00		Canada  1 – 3
(1–1, 0–1, 0–1)		  SlovakiaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
19. februar 1994
17:30		Italia  7 – 3
(2–1, 3–2, 2–0)		  FrankrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 050
19. februar 1994
20:00		USA  4 – 6
(1–2, 0–2, 3–2)		  SverigeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
21. februar 1994
15:00		Sverige  2 – 3
(1–1, 1–2, 0–0)		  CanadaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245
21. februar 1994
17:30		Slovakia  6 – 2
(4–1, 2–0, 0–1)		  FrankrikeGjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 698
21. februar 1994
20:00		USA  7 – 1
(5–1, 1–0, 1–0)		  ItaliaHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 243

Plasseringskamper (9.- til 12.-plass)Rediger

Alle tider er lokale (UTC+1).

 
Semifinaler for 9. til 12. plassKamp om 9. plass
 
      
 
22. februar
 
 
  Østerrike4
 
24. februar
 
  Frankrike5 GWS
 
  Frankrike2
 
22. februar
 
  Italia3
 
  Italia6
 
 
  Norge3
 
Kamp om 11. plass
 
 
24. februar
 
 
  Norge3
 
 
  Østerrike1

Semifinaler for 9. til 12. plassRediger

22. februar 1994
16:30		Østerrike  4 – 5 GWS
(1–0, 0–0, 1–2, 0–0)
(SO: 0–1)		  FrankrikeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 228
22. februar 1994
21:00		Italia  6 – 3
(3–2, 1–1, 2–0)		  NorgeHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 136

Kamp om 9. plassRediger

24. februar 1994
15:00 		Italia   3 – 2
(1–1, 0–1, 2–0) 		  Frankrike Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 3 770

Kamp om 11. plassRediger

24. februar 1994
16:00 		Norge   3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1) 		  Østerrike Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 7 889

SluttspillRediger

TrekningRediger

  Kvartfinaler Semifinaler Finale
                           
  A1    Finland 6  
B4    USA 1  
  A1    Finland 3  
  B2    Canada 5  
B2    Canada 3
  A3    Tsjekkia 2  
    B2    Canada 2
  B3    Sverige 3
  B1    Slovakia 2  
A4    Russland 3  
  B3    Sverige 4 Bronsefinale
  A4    Russland 3  
A2    Tyskland 0 B1    Finland 4
  B3    Sverige 3   A4    Russland 0


 
Semifinaler for 5. til 8. plassKamp om 5. plass
 
      
 
22. februar
 
 
  Tsjekkia5
 
24. februar
 
  USA3
 
  Tsjekkia7
 
22. februar
 
  Slovakia1
 
  Slovakia6
 
 
  Tyskland5 OT
 
Kamp om 7. plass
 
 
24. februar
 
 
  USA3
 
 
  Tyskland4

KvartfinalerRediger

Alle tider er lokale (UTC+1).
23. februar 1994
15:00 		Canada   3 – 2 OT
(0–1, 1–1, 1–0, 1–0) 		  Tsjekkia Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 180
23. februar 1994
16:30 		Finland   6 – 1
(2–0, 2–1, 2–0) 		  USA Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 585
23. februar 1994
19:30 		Sverige   3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0) 		  Tyskland Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 175
23. februar 1994
21:00 		Slovakia   2 – 3 OT
(2–1, 0–1, 0–0, 0–1) 		  Russland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 095

Plasseringskamper (5. til 8. plass)Rediger

Semifinaler for 5. til 8. plassRediger

24. februar 1994
19:30 		Tsjekkia   5 – 3
(3–2, 1–0, 1–1) 		  USA Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 078
24. februar 1994
21:00 		Slovakia   6 – 5 OT
(0–3, 3–0, 2–2, 1–0) 		  Tyskland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 925

Kamp om 5. plassRediger

26. februar 1994
19:30 		Slovakia   1 – 7
(1–4, 0–1, 0–2) 		  Tsjekkia Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 4 465

Kamp om 7. plassRediger

26. februar 1994
16:30 		Tyskland   4 – 3
(1–1, 1–1, 2–1) 		  USA Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 045

SemifinalerRediger

Alle tider er lokale (UTC+1).
25. februar 1994
19:30 		Finland   3 – 5
(0–0, 2–2, 1–3) 		  Canada Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik
Tilskuere: 5 237
25. februar 1994
21:00 		Sverige   4 – 3
(2–1, 1–0, 1–2) 		  Russland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

BronsefinaleRediger

26. februar 1994
21:00		  Finland  4 – 0
(2–0, 2–0, 0–0)		  RusslandHåkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 215

FinaleRediger

Error: Goals/Progression mismatch: S1 = -1 S2 = -1 GT1 = GT2 =
Error: Goals/Progression mismatch: N1 = 4 N2 = 4 PN = 5

27. februar 1994
15:15		  Canada  2 – 3 GWS
(0–1, 0–0, 2–1, 0–0)
(SO: 0–1)		  Sverige  Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 245

SluttresultaterRediger

    Sverige
    Canada
    Finland
4.   Russland
5.   Tsjekkia
6.   Slovakia
7.   Tyskland
8.   USA
9.   Italia
10.   Frankrike
11.   Norge
12.   Østerrike

Gullmedaljevinner i ishockey
under de 17. olympiske vinterleker
 
 
Sverige
1. tittel

PrisutdelingRediger

All-star lagRediger

Turneringens all-star lag ble stemt frem av internasjonal media ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[21]

Målvakt Forsvarsspillere Angrepsspillere
  Tommy Salo (SWE)   Brad Werenka (CAN)
  Timo Jutila (FIN) 		  Mats Näslund (SWE)
  Peter Šťastný (SVK)
  Patrik Juhlin (SWE)

StatistikkerRediger

ToppscorereRediger

De ti beste spillerne rangert etter antall poeng og deretter sortert etter antall mål.

Rangering Utøver KS M A Poeng PIM
1   Žigmund Pálffy (SVK) 8 3 7 10 8
2   Miroslav Šatan (SVK) 8 9 0 9 0
3   Peter Šťastný (SVK) 8 5 4 9 9
4   Håkan Loob (SWE) 8 4 5 9 2
5   Gaetano Orlando (ITA) 7 3 6 9 4
6   Patrik Juhlin (SWE) 8 7 1 8 16
7   Jiří Kučera (CZE) 8 6 2 8 4
8   Marty Dallman (AUT) 7 4 4 8 8
9   Mika Nieminen (FIN) 8 3 5 8 0
10   David Sacco (USA) 8 3 5 8 12

Kilde: Eliteprospects.com og Hockey-Reference.com.[22][23]

Spillere med hat-tricks

Beste målvakterRediger

De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

Rangering Utøver KS SOG GA SVS SVS% GAA SO
1   Jarmo Myllys (FIN) 5 3 88 85 96,6 0.60 0
2   Corey Hirsch (CAN) 8 18 243 225 93,0 2.06 0
3   Klaus Merk (GER) 3 5 66 61 91,6 2.67 0
4   Petr Bříza (CZE) 6 14 138 124 89,9 2.36 0
5   Tommy Salo (SWE) 6 13 125 112 89,6 2.11 0

Kilde: Eliteprospects.com og Hockey-Reference.com.[22][23]

Målvakter med shutouts (ingen mål mot)

ReferanserRediger

  1. ^ Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) har etterfølgende tilskrevet gullmedaljen til Russland som Sovjetunionens og SUS' etterfølgerstat. «Story #59: Team with no name wins Olympic gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019.  «ALL MEDALLISTS OLYMPIC WINTER GAMES» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019. 
  2. ^ a b «Story #14: “Foppa” – The Goal, the Stamp & Sweden's first Olympic Gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. november 2019. 
  3. ^ Laurie Monsebraaten (15. oktober 1986). «Players in NHL are now eligible in the Olympics» (engelsk). Toronto Star. 
  4. ^ Ken Dryden (6. mars 1988). «Aiding U.S. Olympic Team May Bring Gold to N.H.L., Too» (engelsk). The New York Times. 
  5. ^ a b c Lisa Dillman (27. februar 1993). «NHL Athletes Will Not Play in ’94 Olympics» (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 7. november 2019. 
  6. ^ a b Joe Lapointe (27. februar 1993). «The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile» (engelsk). The New York Times. Besøkt 8. november 2019. 
  7. ^ Ian Thomsen (2. oktober 1995). «Olympic 'Dream' For NHL Puts an End to'Miracles'» (engelsk). NYTimes.com. 
  8. ^ «Jimmer'n tar over». Verdens Gang: 38. 13. februar 1994. 
  9. ^ Knut Espen Svegaarden (14. februar 1994). «På trynet». Verdens Gang: 36. 
  10. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 44. 17. februar 1994. 
  11. ^ Knut Espen Svegaarden (17. februar 1994). «Bare sorgen». Verdens Gang: 43. 
  12. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 42. 19. februar 1994. 
  13. ^ Knut Espen Svegaarden (21. februar 1994). «Ut med fisken». Verdens Gang: 39. 
  14. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 44. 21. februar 1994. 
  15. ^ Knut Espen Vegaarden (25. februar 1994). «Hurra, vi ble NEST SIST!». Verdens Gang: 43. 
  16. ^ «OL-børsen». Verdens Gang: 45. 25. februar 1994. 
  17. ^ a b c d e f g Podnieks og Nordmark (red.), IIHF Media Guide & Record Book 2013. s. 145–146.
  18. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 4. 
  19. ^ a b «Qualifications pour les Jeux Olympiques 1994» (fransk). Hockey Archives hos Passionhockey.com. Besøkt 21. desember 2015. 
  20. ^ Podnieks og Nordmark (red.), IIHF Media Guide & Record Book 2013. s. 579–596.
  21. ^ «Jeux Olympiques de Lillehammer 1994» (fransk). Hockey Archives hos Passionhockey.com. Besøkt 21. desember 2015. 
  22. ^ a b «OG 1993–1994» (engelsk). Eliteprospects.com. Besøkt 22. desember 2015. 
  23. ^ a b «1994 Men's Olympic Hockey» (engelsk). Hockey-Reference.com. Besøkt 22. desember 2015. 

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ishockey_under_Vinter-OL_1994&oldid=23207795»