Åpne hovedmenyen

Alpin skiidrett

vintersport
(Omdirigert fra Alpint)
Spor av alpint i Bariloche (Argentina)

Alpin skiidrett er en fellesbetegnelse for skiidrett med ulike former for kjøring i bratt terreng og er karakterisert ved at hele støvelen er fastspent til skien, i motsetning til nordiske disipliner, der hælen kan vippe på skien. Alpine grener er slalåm, parallellslalåm, storslalåm, super-G og utfor, men også frikjøring. Enkelte av disse grenene kan også kombineres til øvelsen Alpin kombinasjon.[1]

Konkurranser innen alpine grener starter markant høyere oppe på et fjell enn der målet befinner seg, slik at selve skiløpet nærmest konstant går nedover. Løypa er avmerket med porter og hindringer som løperne skal forsere på kortest mulig tid.[1]

Alpin stil bruker Christiania-svingen der skiene holdes mest mulig samlet og parallelt gjennom svingen. Ved Telemark-sving er det større bevegelighet og varierende avstand mellom bena i fartsretningen. Med smale langrennsski er det vanlig å ploge gjennom svingene.[2][3]

Utforløyper har brede porter, og ideen med disiplinen er at løperen finner en best mulig linje og dermed oppnår så høy hastighet som mulig.[trenger referanse] Motsatt har slalåmløyper smale porter som står tett på hverandre, men normalt vekselvis på den ene og den andre siden i forhold til den korteste linja mellom start og mål, og der løperens svingteknikk kommer i sentrum. Storslalåmløyper ligner mest slalåm, men med større avstand mellom portene, mens super-G-løyper er mer like utforløyper, men har flere svinger.

Konkurranser i utfor og super-G avgjøres med ett løp, mens konkurranser i slalåm og storslalåm avgjøres med to løp avholdt samme dag i forskjellig satte løyper i bakken.[trenger referanse]

Det konkurreres i de alpine disipliner ved Vinter-OL hvert fjerde år, VM annet hvert år samt en årlig verdenscup.

HistorieRediger

Et skirenn som tilsvarer moderne slalåm ble avholdt i Kristiania i 1906.[2] Samme vinter (1905-1906) ble betegnelsen «slalom» (norsk: «slalåm») brukt for første gang ved et renn i Sonnenberg. Skirenn mellom stolper markert med flagg ble kalt Wertungsfahren Münchenkuggel.[4]

«Slalåm» eller «slalom» er et opprinnelig norsk ord som har gått inn i den internasjonale skiterminologien.[5] I Telemark på 1800-tallet ble de vanskeligste skibakkene kalt «ville låmir», mens slakkere bakker hadde betegnelsen «sla». «Kneikelåm» var løyper med humper og kuler, og slike kunne gjøres vanskeligere med flere «sprøytehopp». Renn i Telemark begynte ofte i brattfjellet, gikk ned langs en tømmerslepe og endte med en skarp sving (Telemark-sving) ett flatt jorde eller islagt vann. Denne form for renn fulgte de naturlig og typiske terrengformasjonene i Telemark.[5]:53

TidslinjeRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Bryhn, Rolf (22. februar 2019). «skisport». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. februar 2019. 
  2. ^ a b c d e Bergsland, Einar (1952). Skiing: a way of life in Norway. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Bryhn, Rolf (21. januar 2019). «kristianiasving». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. februar 2019. 
  4. ^ Bergsland, Einar (1946): På ski. Oslo: Aschehoug.
  5. ^ a b Bø, Olav (1993). Skiing throughout history. Oslo: Samlaget. ISBN 8252138853. 
  6. ^ «Mit dem Ski auf das Kitzbichler Horn (1994 m) 1 November 1893» (PDF). Der Schneeschuh. 1st volume. Munich. 1893. 
  7. ^ Editors (6. juli 1908). «Ski Running at Kiandra—An International Contest». The Argus. Melbourne. s. 8. 
  8. ^ Lunn, Sir Arnold (1969). The Kandahar Story. London: George Allen & Unwin. s. 101. ISBN 0 04 796033 7.