Gerhard Heiberg
| Gerhard Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. april 1939 (81 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, idrettsleder |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité (1994–) |
||
| Utmerkelser | Finlands løves orden, Idrettsgallaens hederspris (2017) |
||
Jens Gerhard Heiberg (født 20. april 1939 i Oslo) er en norsk industri- og idrettsleder. Han var president for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 på Lillehammer (LOOC). Han var fra 1994 medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOK) fram til han med sin avgang i 2017 ble æresmedlem i organisasjonen.[1][2]
BakgrunnRediger
Jens Gerhard Heiberg er sønn av advokat Jens Gerhard Holmboe Heiberg og Johanne Marie Baumann Nielsen.[3] Han er utdannet i Business Administration med MBA fra Handelshøjskolen i København i 1963, og har studert ved universitetet i San José, California (1964).
VirkeRediger
Heiberg begynte sin karriere i Norsk Hydro hvor han var ansatt fra 1965 til 1966. Etter det jobbet han i Borregaard (1966–72). Han begynte i Norcem-konsernet i 1972 og var administrerende direktør der fra 1973 til 1987, og konsernsjef for det fusjonerte Aker Norcem 1987-89, samt styreformann i Aker A/S fra 1989 til 1996. Han var også styreformann i Den norske Bank fra 1995 til 2000. I tillegg var han partner i selskapet Norscan Partners AS i Oslo.
Heiberg gjorde seg bemerket som president for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 på Lillehammer (LOOC) fra 1989 til 1994. Han ble fra 1994 medlem av IOK og styremedlem i samme organisasjon fra 2003. Året etter ble Heiberg rangert som nummer 10 på en liste over verdens mektigste personer innen sport, av det uavhengige internasjonale nyhetsbrevet Sport Intern.[6] Han er nåværende leder for IOCs markedskommisjon.
OL i Kina og menneskerettigheterRediger
I april 2008 gikk han offentlig ut og avfeide den kritikken som hadde blitt rettet mot Kina. Kritikken kom fra deler av det politiske miljøet i Norge og hadde kommet på bakgrunn av at Kina skulle arrangere sommer-OL og at de nettopp hadde slått ned på opptøyer i Tibet.[7][8]
UtmerkelserRediger
Heiberg har mottatt en rekke ordener og utmerkelser for sitt arbeid.[9] Han er kommandør av St. Olavs Orden[10] og av den togolesiske Mono-ordenen, han er ridder av Finlands løves orden og av Æreslegionen og er innehaver av stort ærestegn i sølv av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Heiberg har også mottatt Den olympiske orden i gull. Heiberg mottok Idrettsgallaens hederspris under Idrettsgallaen 2017.[11]
ReferanserRediger
- ^ «Gerhard Heiberg - Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports, IOC». International Olympic Committee (engelsk). 16. september 2017. Besøkt 21. september 2017.
- ^ «Ble æresmedlem i IOC». Dagbladet.no (norsk). 15. september 2017. Besøkt 21. september 2017.
- ^ Hoemsnes, Ole N. (28. september 2014). «Gerhard Heiberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 23. januar 2019.
- ^ Nilsen, Per Ingar. «Jeg kommer aldri til å gi opp!». www.klikk.no (norsk). Besøkt 18. april 2019.
- ^ Hoemsnes, Ole N. (28. september 2014). «Gerhard Heiberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 18. april 2019.
- ^ «Heiberg nr. 10 på maktliste». dagbladet.no / tekstarkiv. 17. februar 2004. Besøkt 8. april 2008.
- ^ «– Pinlig av Gerhard Heiberg». aftenposten.no. 3. april 2008. Besøkt 7. april 2008.
- ^ «KrF og V kritiserer Heiberg: - Vitner om unnfallenhet». aftenposten.no. 3. april 2008. Besøkt 8. april 2008.
- ^ Skjalg Engebø og Ottar A. Løvik: «Mannen som så ut til å klare alt», Aftenposten, 6. juni 1998, s. 35.
- ^ «St. GERHARD I TÅRER». VG. 27. februar 1994. «LILLEHAMMER (VG) OL-sjef Gerhard Heiberg er blitt som den rene helgen for det norske folks sjef etter 16 fantastiske dager på Lillehammer. I går hadde han sitt gulløyeblikk. Da han bøyde hodet for å bli kommandør av St. Olavs Orden, kom tårene.»
- ^ «Han har måttet tåle mye kritikk. I dag fikk en rørt IOC-Heiberg Idrettsgallaens hederspris». Dagbladet. 7. januar 2017. Besøkt 7. januar 2017.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Gerhard Heiberg – Olympedia