Gerhard Heiberg

norsk næringslivsleder og idrettsleder

Jens Gerhard Heiberg (født 20. april 1939 i Oslo) er en norsk næringslivsleder og idrettsleder som er mest kjent fra tiden som president for LOOC og sitt engasjement i Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Gerhard Heiberg
Gerhard Heiberg and Wang Wei.jpg
Født20. apr. 1939[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Næringslivsleder, idrettsleder, siviløkonomRediger på Wikidata
Utdannet ved Copenhagen Business School, California State UniversityRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Den internasjonale olympiske komité (1994–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Finlands løves orden, Idrettsgallaens hederspris (2017), St. Olavs Orden (1994), Den olympiske orden i gull (1994)[2], Mono-ordenenRediger på Wikidata
Gerhard Heiberg på Commons

BakgrunnRediger

Jens Gerhard Heiberg er sønn av advokat Jens Gerhard Holmboe Heiberg (1903–1989) og Johanne Marie Baumann Nielsen (1908–1986).[3][4] Han ble gift i 1970 med Else Cathrine Matheson (f. 1947).[5]

Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøjskolen i København og California State University.[6] Etter endt utdanning tok han ett år som lærling i treforedlingsindustrien i USA før han flyttet tilbake til Norge.

KarriereRediger

 
Heiberg i møte med president Carlos Menem som representant for IOC.

Heiberg begynte sin karriere som markedsanalytiker i Norsk Hydro (1965–1966). Etter det hadde han flere lederstillinger i Borregaard (ett år i Paris og seks i år Østerrike), før han begynte som viseadministrerende direktør i Norcem i 1972. Han ble administrerende direktør 1973 og konsernsjef i 1987 for det fusjonerte Aker Norcem. I 1989 tok han over som president i LOOC og ble etterhvert sterkt engasjert i IOK.

Heiberg gjorde seg spesielt bemerket gjennom sin jobb som president for LOOC, organisasjonskomiteen for Vinter-OL på Lillehammer (1989–1994).[6] I 1994 ble han medlem av IOK og var styremedlem i samme organisasjon fra 2003 til 2017.[7] Deretter æresmedlem.[8] Han var også medlem av koordineringskomitéen for vinter-OL i Nagano, og koordineringskomitéen for vinter-OL i Salt Lake City.[9] I 2018 ble han rangert som nummer 10 på en liste over verdens mektigste personer innen sport, av det uavhengige internasjonale nyhetsbrevet Sport Intern.[10] Han ble også møtt med en del kritikk under tiden han var IOC-medlem. Blant annet så ble han møtt med forholdsvis mye kritikk i 2008 etter at han offentlig gikk ut og avviste kritikken som hadde blitt rettet mot Kina i forbindelse med at de skulle arrangere Sommer-OL i 2008. Bakgrunnen var menneskerettighetssituasjonen i Kina og at de like før OL hadde slått ned opptøyer i Tibet.[11][12][13][14]

Heiberg har også hatt flere verv i næringslivet. Blant annet har han vært styreformann i Aker (1989–1996), Den norske Bank (1995–2000), Norges Eksportråd, Oslo Kammermusikk Festival, styremedlem i Wilh. Wilhelmsen Limited, Oracle Norge og Petroleum Geo-Services.[15][9] I tillegg er han partner i selskapet Norscan Partners AS i Oslo.[15]

UtmerkelserRediger

Heiberg har mottatt flere ordener og utmerkelser for sitt arbeid.[16] Han ble kommandør av St. Olavs Orden (1994)[17] og av den togolesiske Mono-ordenen, ridder av Finlands løves orden og av den franske Æreslegionen, samt innehaver av et stort ærestegn i sølv av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Heiberg har også mottatt Den olympiske orden i gull og hedersprisen under Idrettsgallaen 2017.[18]

I 2001 deltok han i Dan Børge Akerøs TV-program Den store klassefesten på NRK.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 10. juli 2021
  2. ^ Norsk Telegrambyrå, utgitt 27. februar 1994, besøkt 10. juli 2021, «IOK-presidenten rakk å overrekke LOOC-president Gerhard Heiberg den Olympiske Orden i gull før han erklærte lekene avsluttet»
  3. ^ Hoemsnes, Ole N. (28. september 2014). «Gerhard Heiberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 23. januar 2019. 
  4. ^ Heiberg, G.F. (1942). Slekten Heiberg: genealogiske oplysninger og personalhistorie. Oslo: Cammermeyer. s. 112. 
  5. ^ Hoemsnes, Ole N. (28. september 2014). «Gerhard Heiberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 18. april 2019. 
  6. ^ a b c «Olympisk fest hos Dan Børge». arkiv.nrk.no. 2001. Besøkt 10. juli 2021. 
  7. ^ «Olympedia – Gerhard Heiberg». www.olympedia.org. Besøkt 10. juli 2021. 
  8. ^ «Ble æresmedlem i IOC». Dagbladet.no (norsk). 15. september 2017. Besøkt 21. september 2017. 
  9. ^ a b «Jubilanter». Aftenposten. 20. april 1999. 
  10. ^ «Heiberg nr. 10 på maktliste». dagbladet.no / tekstarkiv. 17. februar 2004. Besøkt 8. april 2008. 
  11. ^ «- Pinlig av Gerhard Heiberg». www.vg.no. 2008. Besøkt 19. juli 2021. 
  12. ^ «KrF og V kritiserer Heiberg:- Vitner om unnfallenhet». www.aftenposten.no. 2008. Besøkt 19. juli 2021. 
  13. ^ «OL i Beijing 2008: Amnesty ber Gerhard Heiberg ta opp menneskerettigheter under IOC-møte». amnesty.no. 2007. Besøkt 19. juli 2021. 
  14. ^ Undheim, Eva Aalberg (3. april 2008). «Heiberg provosert over politikarane». NRK. Besøkt 19. juli 2021. 
  15. ^ a b «Norscan Partners AS - Gerhard Heiberg». norscanpartners.no. Besøkt 10. juli 2021. 
  16. ^ Skjalg Engebø og Ottar A. Løvik: «Mannen som så ut til å klare alt», Aftenposten, 6. juni 1998, s. 35.
  17. ^ «St. GERHARD I TÅRER». VG. 27. februar 1994. «LILLEHAMMER (VG) OL-sjef Gerhard Heiberg er blitt som den rene helgen for det norske folks sjef etter 16 fantastiske dager på Lillehammer. I går hadde han sitt gulløyeblikk. Da han bøyde hodet for å bli kommandør av St. Olavs Orden, kom tårene.» 
  18. ^ «Han har måttet tåle mye kritikk. I dag fikk en rørt IOC-Heiberg Idrettsgallaens hederspris». Dagbladet. 7. januar 2017. Besøkt 7. januar 2017. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gerhard_Heiberg&oldid=21669530»