Wilh. Wilhelmsen

norsk maritim industrigruppe
Wilh. Wilhelmsen
Wilh. Wilhelmsen.svg
Tirranna, Fremantle, 2016 (10).JPG
Offisielt navnWilh Wilhelmsen Holding ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer995 277 905
BransjeRederi
Etablert1861
Datterselskap(er) Wilhelmsen Ship Management Sdn. Bhd., WilNor Governmental ServicesRediger på Wikidata
HovedkontorLysaker, Tønsberg og Bærum
LandNorge
Grunnlegger(e)Wilhelm Wilhelmsen
Styreleder Diderik Schnitler (2010–), Wilhelm Wilhelmsen (19922010)Rediger på Wikidata
Adm. dir. Thomas WilhelmsenRediger på Wikidata
Antall ansatte28 000 (2012)
Omsetning3 400 000 000 amerikansk dollar (2012)
Nettstedhttp://www.wilhelmsen.com (engelsk)
Wilhelmsens hovedkontor på Lysaker Brygge, Bærum.

Wilh. Wilhelmsen Holding ASA (OSE: WWI) er et norsk maritimt industriselskap. Det er Norges største selskap innen maritim virksomhet og ett av de største i verden. Selskapet var i lang tid Norges største rederi; i dag fokuserer selskapet på logistikk- og maritime servicetjenester, mens rederivirksomhet er skilt ut til det deleide norsk–svenske selskapet Wallenius Wilhelmsen. Wilhelmsengruppen leverer produkter og tjenester til over halvparten av verdens handelsflåte, samt mannskap og teknisk kompetanse til noen av verdens største skip. Selskapet har også engasjert seg innen fornybar energi, alternativt drivstoff samt offshore- og teknologi-næringen.

Wilhelmsen har hovedkontor på Lysaker i Bærum og er notert på Oslo Børs. Gruppen har et nettverk som omfatter 15 000 medarbeidere, inkludert seilende, fordelt på 241 kontorer i 62 land. Når deleide selskap inkluderes, teller gruppens ansatte over 21 000 fordelt på nærmere 450 kontorer i 75 land.[1]

Wilh. Wilhelmsen ble grunnlagt i 1861 i Tønsberg og er navngitt etter grunnleggeren Wilhelm Wilhelmsen; hans etterkommere eier majoriteten av selskapet og familieaksjene er fordelt på familiene Wilhelmsen, Paus og Juell. De fleste aksjene kontrolleres gjennom familieselskapet Tallyman.[2][3]

HistorieRediger

Firmaet ble grunnlagt i 1861 i Tønsberg av Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), som drev med skipsmegling og salg av skipsutstyr. Kjøpet av en andel i skipet «Mathilde» i 1864 markerte starten for rederidriften til selskapet, og i 1886 var Wilhelm Wilhelmsen blitt byens største skipsreder med 11 skip. Hans sønn Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) viste tidlig forretningsteft, og var blant pionérene i overgangen fra seilskip til dampskip. Hans overbevisning om at dampskip var fremtiden resulterte, til dels mot farens vilje, i kjøpet av dampfrakteren «Talabot» i 1887. Skipet var umiddelbart lønnsomt, og tjente inn 28 prosent av salgssummen allerede det første året. Resultatet var så godt at forbokstaven T fra da av ble synonymt med Wilh. Wilhelmsens skip. Lillebroren til Halfdan, Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955), gjorde karrière som sjømann før han i 1904 ble partner i selskapet til sin far og bror. Grunnleggeren Wilhelm døde etter et slag i 1910.

Fra 1902 og fremover ble alle Wilhelmsens skip «kledd i kjole og hvitt»: svarte skip med en hvit horisontal linje over skroget og hvite overbygninger. I tillegg fikk de to lyseblå horisontale striper på den svarte skorsteinen. Disse kjennemerkene, sammen med T-navnene, gjorde skipene gjenkjennelige. De blå skorsteinsstripene var senere opphav til uttrykket «Wilhelmsen Lines, black and blue», som ble ført på alle Wilhelmsens skip.

I tiårene som fulgte bygget Wilhelmsen seg opp i utenriksfart. Bulkskipene Tellus og Themis var med sine 13 000 dødvekttonn verdens største tørrlastskip da de ble levert i 1911, og fraktet kull fra Canada til Rotterdam. Samme år etablerte Wilhelmsen sammen med et annet norsk rederi, Faernley & Eger, Den Norske Afrika- og Australielinie (NAAL), som begynnelsen på Wilhelmsens linjefart. I tillegg kontraherte Wilhelmsen fra 1912 og de kommende årene 10 oljetankere, som på den tiden utgjorde 92 % av Norges totale flåte av slike skip. Disse og andre skip bygget i Storbritannia forble under britisk kontroll gjennom første verdenskrig.

I 1917 ble selskapets hovedkontor flyttet til Oslo, men Tønsberg forble hjemmehavn for alle skip.

Fearnley & Eger ble kjøpt ut av NAAL og Norge - Mexico Gulf Linjen i 1927, og etter dette erstattet "Wilhelmsen Lines" alle tidligere individuelle linjenavn. Linjefart med motorskip ble satsingsområdet fremover, under slagordet "For Speed and Service". Et samarbeid med Barber Steamship Company i USA etablerte linjefart mellom USAs vestkyst til fjerne østen, og raske og mer hydrodynamiske skip gjorde det mulig å få verdifull returlast av ull fra Australia til Europa.

Under andre verdenskrig seilte 44 av 54 Wilhelmsen-skip for de allierte via Nortraship. De resterende var fanget i tyskkontrollerte farvann. I løpet av krigen gikk 26 skip ned og 52 sjømenn døde. Etter krigen tok selskapet fatt på den store oppgaven med å gjenoppbygge linjefarten, til dels ved hjelp av et stort nybyggprogram. Ved selskapets 100-årsjubileum i 1961 besto flåten av 52 linjeskip, og i tillegg ni oljetankere. Tankskipene brukte, med datidens rater, kortere tid på å nedbetale lån enn lasteskipene: i 1956-57 tjente Wilhelmsen mer på sine syv oljetankere enn på de 52 lasteskipene kombinert.

Fra 1970 og utover ble linjefarten i Wilhelmsen fokusert på container og roll-on-roll-off-carriers (roro), i stor grad i samarbeid med ulike europeiske partnere. Dette ble gjort med skip som kombinerte rullende last og containere (RoCon), og senere med rene bilskip. Også samarbeidet med Barber i USA fortsatte med RoCon-skip, og i 1975 tok Wilhelmsen over fullt eierskap av Barber Lines. I tillegg hadde Wilhelmsen både oljetankere og tørrlastskip i linjefart.

En stor nysatsing på 70-tallet ble Wilhelmsen Offshore Services (WOS), eid 50 % av Wilhelmsen, som gikk inn i oljeindustrien med supplyskip og borerigger. Fra 1972 og de neste 15 årene ble over 30 supplyskip og skip for andre støttefunksjoner satt inn i flåten.

I 1978 overtok fjerde generasjons hovedeiere, Wilhelm Wilhelmsen (1937–2020), Finn Wilhelmsen (1939–2013), Cecilie Paus (f. 1943) og Helen Juell (f. 1947), etter faren Tom Wilhelmsen; mens firmaet tidligere kun hadde gått videre til sønner la fjerde generasjon vekt på å dele firmaet rettferdig mellom brødre og søstre.[3]

Da fraktmarkedet for olje kollapset i 1979 og oljeprisen raste i 1985 var krisen nær for Wilhelmsen. Ansatte ble sagt opp, skip og aksjer solgt, lån refinansiert og selskapet restrukturert. Denne restruktureringen bar frukter, og etter å ha samlet all aktivitet innen linjefart i en "round-the-world"-tjeneste ble Wilhelmsen Lines igjen en av de store aktørene innenfor dette segmentet.

I 2005 ble flere selskaper slått sammen til det heleide Wilhelmsen-selskapet Wilhelmsen Maritime Services. Samme år ble Unitor kjøpt opp, som ga en betydelig utvidelse av selskapets tilbud på produkt- og utstyrssiden.

De siste årene har konsernet utvidet satsingsområdene sine; først ved maritime tjenester inkludert ship management, marine products og ship agency. Deretter i nyere tid har de sett på offshore vind og logistikk relatert til olje og gas industrien samt det norske forsvaret.

I 2017 bestemte konsernet seg for å slå sammen sin rederivirksomhet med ro-ro-skip med det svenske selskapet Wallenius for å danne selskapet Wallenius Wilhelmsen ASA, som er et selvstendig børsnotert selskap med Wallenius og Wilh. Wilhelmsen som hovedaksjonærer. Det norske selskapet Wilh. Wilhelmsen eier ikke lengre skip direkte, og fokuserer på logistikk- og maritime tjenester.

Femte generasjons hovedeiere består av administrerende direktør Thomas Wilhelmsen og hans søsken og kusiner. Eierskapet er organisert gjennom et komplisert system med familieselskaper der Tallyman er det mest sentrale. I 2020 skrev Dagens Næringsliv om et familieopprør i firmaet, der de tre andre familiegrenene, som består av de fleste kvinnene i familien, krevde å få være med å bestemme.[3]

ForsyningstjenesterRediger

Segmentet innen forsyningstjenester omfatter NorSea Group, WilNor Governmental Services samt andre forsyningstjenester. Wilhelmsen gruppen eier ~75,2% av NorSea Group som tilbyr forsyningsbaser og integrerte logistikkløsninger til offshore næringen. WilNor Governmental Services (WGS) tilbyr militære logistikktjenester i Norge og internasjonalt. Wilhelmsen eier 51% av WGS direkte, og de resterende 49% er eid gjennom NorSea Group[4].

Maritime tjenesterRediger

Wilhelmsens maritime tjeneste segment inkluderer ships service, ship management, insurance services samt andre maritime tjenester. Konsernet tilbyr full teknisk kompetanse, mannskap og relaterte tjenester på alle de største skipstypene, dette inkluderer også 50% av NorSea Wind. Wilhelmsen er en global tilbyder av standardiserte produkt og serviceløsninger til den maritime næringen. I tillegg har tilbyr de maritime produkter, maritime kjemikalier, maritim logistikk og skips-agent tjenester. Gruppen tilbyr også maritime og ikke-maritime forsikrings løsninger for interne og eksterne kunder.

Holding og investeringerRediger

Gruppens holding og investerings-segment omfatter Wallenius Wilhelmsen ASA og Treasure ASA, finansielle eiendeler samt andre holding og investerings aktiviteter. Wilhelmsen eier ~37,8% av Wallenius Wilhelmsen ASA og ~73,46% av Treasure ASA.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • The history of Wilh. Wilhelmsen
  • Pedersen, Bjørn: Fleet List. Wilh. Wilhelmsen i samarbeid med World Ship Society. WW/Dinamo Forlag, 2011.
  • Kolltveit, Bård og Bangsmoen, Hans Chr.: Wilh. Wilhelmsen 150 år: Historien og historier. WW/Dinamo Forlag, 2011.