Wikipedia

Løvenskiold

dansk og norsk adelsslekt

Løvenskiold (til 1739 Leopoldus) er en dansk og norsk adelsslekt som opprinnelig kommer fra nordlige Tyskland. En gren av slekten hadde friherrelig verdighet. Slekten har hatt en rekke fremtredende medlemmer, blant andre Severin Løvenskiold, Norges siste stattholder.

Løvenskiold
Løvenskjold
LandNorge
OpprinnelsesstedLübeck

Historie rediger

Slektens stamfar er Herman Leopoldus d.e. (død i 1696), som innvandret fra Lübeck i Tyskland og begynte som kjøpmann i Christiania. Det er ikke lyktes å oppspore hans foreldre og slekt i tyske områder.

Sønnen Herman Leopoldus d.y. (1677–1750) begynte som sekretær og kassestyrer for Joachim Borse og var gift i første ekteskap med Joachims søster Inger Borse (1677–1714), datter av den rike gods- og jernverkseier Halvor Borse (1640–1701) og datterdatter av Anne Gundersdatter (d. 1692). Svigerfaren Halvor Borse var prestesønn som hadde giftet seg til store eiendommer. Gjennom arv og forretningstalent ble Leopoldus meget velstående og samlet store eiendommer i Telemark, samt i Danmark, blant andre Fossum jernverk med Fossum hovedgård ved Skien, som fortsatt er i slektens eie. Svogeren Joachim Borse var ikke selv like heldig med sine forretninger og gikk til slutt konkurs. Herman Leopoldus betalte inn til kongens privatkasse, partikulærkassen, for å bli adlet den 6. november 1739, med barn og etterkommere, av kong Christian VI av Danmark-Norge.[1] Slekten fikk samtidig velge det nye adelsnavnet Løvenskiold. Slektsnavnet er dannet dels av leo som betyr løve, og dels av løven i det skjoldet som de allerede brukte og som fikk endret hjelmtegnet ved adlingen. Sønnen Herman Løvenskiold (d. 1759) eide bl. a. Fossum, Borgestad gård og Bolvik jernverk.

Den adlede Herman Løvenskiolds andre sønn Severin (også skrevet Søren eller Søfren), ble i 1773 lensfriherre og eide slottet Løvenborg i Danmark, som i flere generasjoner fulgte denne slektsgrenen. Den danske gren hadde medlemmer som eide Holden hovedgård i Telemark. Denne grenen er utdødd i mannslinjen.

Den norske slekten har delt seg i flere grener: grenen fra Fossum og grener utgått fra denne og som eier eller har eid eiendommene Rafnes i Bamble, Vækerø gård og Bærums Verk hovedgård, Ullern gård i Oslo, Ask gods på Ringerike og Overud ved Kongsvinger.

Portrettgalleri rediger

  •  
    Herman Leopoldus Løvenskiold (1677-1750)
  •  
    Herman Leopoldus Løvenskiold (1701-1759)
  •  
    Severin (Søfren) Løvenskiold (1719-1776), dansk-norsk friherre (baron) og godseier
  •  
    Magdalene C. H. Løvenskiold, født von Numsen, gift med friherre Severin Løvenskiold
  •  
    Michael Herman Løvenskiold (1751–1807), dansk baron, malt av Jens Juel
  •  
    Severin Løvenskiold (død 1818), dansk-norsk kammerherre og godseier
  •  
    Severin Løvenskiold, Norges stattholder
  •  
    "Fritz" Løvenskiold, norsk postmester og kammerherre
  •  
    Margrethe Løvenskiold (1772–1808), gift Moltke
  •  
    Wilhelmine Løvenskiold (1779–1829), norsk kammerherreinne
  •  
    Carl S. C. H. Løvenskiold (1783-1831),dansk baron og godseier
  •  
    Sophie Hedevig Løvenskiold (1784–1819), komtesse, født Knuth-Christiansdal
  •  
    Frederikke Løvenskiold (1785-1876), dansk komponist
  •  
    «Aga» Løvenskiold (1788–1861), eier av Holden hovedgård og Ulefos Jernværk
  •  
    Herman Severin Løvenskiold (1815-1870), dansk komponist
  •  
    Carl Otto Løvenskiold, norsk statsminister i Stockholm i 1884
  •  
    Otto Joachim Løvenskiold, norsk høyesterettsdommer
  •  
    Herman Løvenskiold (1805-1877),dansk baron
  •  
    Fanny Løvenskiold (1807–1873), født Franziska Veronica Johanne Josephine Abeldar, overhoffmesterinne
  •  
    Carl Ludvig Løvenskiold (1822-1898), dansk hoffmarskalk
  •  
    Elise Løvenskiold (1844-1923), overhoffmesterinne
  •  
    Harald Løvenskiold, norsk godseier

Slektsmedlemmer i utvalg rediger

Løvenskiold fra Fossum
Løvenskiold fra Vækerø
Løvenskiold fra Ullern
Løvenskiold fra Rafnes
Barongrenen

Våpenskjold rediger

Slektens våpenskjold er et såkalt talende våpen og er etter adlingen: I blått en opprett sølv løve med rød tunge og gull klør. På kronet hjelm en oppvoksende sølv løve med rød tunge og gull klør. Dette er våpenskjoldet i en moderne heraldisk blasonering. I adelsbrevet av 1739 har blasoneringen en mer innviklet, arkaisk dansk språkform.

Før adlingen hadde Leopoldus-våpenet en løve i skjoldet og var også et talende våpen. Hjelmtegnet var der imidlertid en pelikan som hakker seg i brystet for ungene i et rede. Våpenet er bare kjent fra segl og fargene (tinkturene) er derfor ukjente.

Istedenfor hjelmtegnet brukes våpenskjoldet til dels kun med en adelig rangkrone på skjoldet. Friherrene Løvenskiold har egen krone. Det er forsåvidt mulig å bruke både hjelmtegn og krone. Medlemmer av slekten har brukt en variant hvor løven har en lignende krone på hodet. Stattholderen Severin Løvenskiolds skjold med krone og en slik løve, er malt på en metallplate som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm, fordi han var ridder av Serafimerordenen.

Slektsvåpenet i avbildninger som er malt i siste del av 1700-årene, kan ses blant annet på brystninger i Solum kirke og Mælum kirke ved Skien.

Den danske friherregren hadde et sammensatt våpen med sølvløven i et hjerteskjold og flere skjoldfelter som henspiller på slektsvåpenet til den første friherren, Severin Løvenskiolds, ektefelle, Charlotte født Numsen.

Våpengalleri rediger

  •  
    Bartholomæus Herman Løvenskiolds våpenskjold malt på brystningen til kirkestol i Solum kirke
  •  
    Bartholomæus Herman Løvenskiolds våpen malt i Mælum kirke
  •  
    Monogramskjold for Bartholomæus Herman Løvenskiold, Mælum kirke
  •  
    Mælum kirkes tårnspir med vimpel fra 1767 med monogram BL, opprette løver som holder det og under en rangkrone
  •  
    Monogramskjold for Edel Margrethe Løvenskiold født Rasch (1728–1795) i Mælum kirke
  •  
    Edel Margrethe Løvenskiold født Rasch, foreldrenes alliansevåpen og hennes monogramskjold i Solum kirke
  •  
    Slekten Løvenskiolds våpenskjold i 1700-talls tegning.
    Fra Peder Benzon Mylius' samling[2]
    Foto: Arne Kvitrud
  •  
    Stattholderens våpen og valgspråk som ridder av Serafimerordenen
  •  
    Stattholderens skjold med ordner fra bok Eidsvold-galleri, Christiania 1856-1860, side 96
  •  
    Løvenskiold våpen som jernbeslag på dør i Gjerpen kirke
  •  
    Beslag fra Gjerpen kirke
  •  
    Friherrene Løvenskiolds våpenskjold med det opprinnelige våpenet som hjerteskjold.
    Tegner: Anders Thiset
  •  
    Slektsvåpenet til Magdalene C. H. Numsen (d. 1796), gift med Severin Løvenskiold (d. 1776). Våpenfigurene inngår i friherrene Løvenskiolds våpen.
    Tegner: Anders Thiset

Adelsbrev av 1739 rediger

Avskrift:

Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver Herman Leopoldus Løvenskiold skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspr­inger den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største u­naade.

Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.[3]

Fotnoter rediger

  1. ^ Albert Fabritius: Danmarks Riges Adel, København, 1946, side 52.
  2. ^ Rigsarkivet, København, Arkivskaber: Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ
  3. ^ http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Løvenskiold&oldid=24115558»