En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall. Siden oldtiden har man brukt kamphjelmer av særlig lær og metall, og det har vært en mengde hjelmtyper opp gjennom historien. I middelalderen ble det utviklet lukkede hjelmer med visir, ofte som del av kroppspanser eller rustninger. Ved siden av å være praktisk verneutstyr har staselige hjelmer også blitt båret som maktsymbol av militære og politiske ledere. I etterkrigstida har det blitt vanlig med solide, men lette hjelmer laget av plast, glassfiber og kunstfiber, særlig kevlar.

Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles sallet på engelsk og schaller på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer.
Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA.
Kunstferdig våpenskjold med dekorativ hjelm og andre heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523.
I 1943 ble det funnet en vikinghjelmGjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn

Ordet hjelm kan også brukes om det som likner på en hjelm, for eksempel fjærpryd på fuglehoder og metalltak på tårn.

Moderne bruk av hjelm

rediger

Det er vanlig å bruke vernehjelmer på anleggs- og byggeplasser, i gruver og på oljeplattformer, av brannmenn, opprørspoliti, soldater, jagerpiloter og astronauter. Hjelmer, ofte i form av ulike typer styrthjelmer, er også standardutstyr innen idrettsgrener som sykling, ishockey, bandy, amerikansk fotball, baseball, lacrosse, motorsport, travsport og ridning, fjellklatring, enkelte kampsporter og annet. Motorsykkel- og sykkelhjelmer er påbudt i flere land. I Storbritannia er det bare sikher som har lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm.

Historisk bruk av hjelm

rediger

Hjelm har vært brukt i strid siden de eldste tider og i de fleste kulturer, selv om bruken aldri har vært universell. Den har vært lagd av materialer som horn og bein, tre, tauverk, lær og metall, i kombinasjoner eller alene. Bruken av hjelm i strid ble redusert etter hvert som huggvåpen ble fortrengt av skytevåpen.

Under Første verdenskrig ble det gjeninført som vern mot splinter fra granatnedslag, og det har siden vært en sentral del av stridsutrustningen i de fleste land. Ved gjeninføringen grep man tilbake til historiske modeller, Tyskland grep med sin stahlhelm tilbake til middelalderens sallet, mens England med sin Brodie-hjelm grep tilbake til middelalderens stålhatt. Frankrikes Adrian-hjelm var derimot utviklet fra brannmannshjelmer som i sin tur slektet på renessansens morion.

Hjelmer i heraldikk

rediger

En hjelm kan også være en grafisk figur eller en mer plastisk formet figur, som inngår som del av et våpenskjold. En slik hjelm er en stilisert utgave av en virkelig hjelm fra middelalderen. I våpenskjold står hjelm (én eller flere) plassert på skjoldets øverste kant. Fra hjelmen henger et oppfliket hjelmklede og på hjelmens isse er det et hjelmtegn. I Norge har de offisielle kommunevåpen, riksvåpen og kongevåpen ikke hjelm, og de hjelmtypene som brukes i private våpen har ikke noen spesiell rangordning eller symbolikk. Dette i motsetning til forholdet i enkelte andre land.

Eksempler på hjelmer

rediger

Hjelmer i hverdagen

rediger

Hjelmer i sport

rediger

Militære hjelmer

rediger

Andre typer hjelmer

rediger

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger