Hjelmklede (engelsk: mantling) er et oppflikt og ornamentalt formet klede eller bladverk som henger ned fra issen til en hjelm i et våpenskjold. I renessansen og barokken er hjelmkledene gjerne utformet som bladverk av akantus i to eller tre store slyngninger. Det er også vanlig i vår tid å tegne hjelmkledet på den måten. Derfor kalles hjelmkledet ofte løvverk eller eføy av legfolk.

I empirestil er det ofte girlandere av roser og blader fra hjelmen og ned på hver side av skjoldet, i stedet for hjelmklede. Flere eksempler finnes i eidsvollsmennenes seglGrunnloven av 17. mai 1814.Ut over på 1800-tallet ble mange våpen gjengitt uten hjelmklede og bare med skjold, hjelm og hjelmtegn. Grunnloven av 17. mai 1814 har tidlige eksempler på dette i seglene til Løvenskiold, Collett, Petersen, Ramm og Lange. Allerede på 1700-tallet hadde samlere fått tegnet våpenskjold uten hjelmklede.

Hjelmklede skal ha farger, og det vanlige idag er at det utvendig har farge og innvendig metall (gull eller sølv, ofte gjengitt gult eller hvitt). Dette er som oftest skjoldets mest dominerende farge henholdsvis metall. I eldre gjengivelser har hjelmkledet til dels andre farger enn i skjoldet. Det finnes også noen få eksempler på hjelmklede utformet som dyreskinn eller annet.

I våpenskjold kan hjelmkledet henge ned fra en såkalt vulst på hjelmens isse. Vulsten er en tvunnet tøykrans i samme farger som hjelmkledet.

Et hjelmklede er ofte mer naturalistisk og tredimensjonalt utformet enn de stiliserte figurene i våpenets skjold.

Et hjelmklede er noe annet enn en våpenkappe som er et hermelinsforet, purpurfarget tøystykke som henger rundt hele våpenskjoldet. Våpenkappe er mest brukt i kongevåpen og lignende, men finnes også i noen private personvåpen bl.a. eidsvollsmannen Just Henrik Elys segl.

Galleri rediger

Litteratur rediger

Utenlandsk