Albrecht Dürer

tysk maler

Albrecht Dürer (født 21. mai 1471 i Nürnberg, død 6. april 1528 samme sted) var en tysk maler, tegner, grafiker, gullsmed og kunstteoretiker. Han regnes som den fremste billedkunstneren i det tyske rike under reformasjonen, og som en av de fremste kunstnere i den vestlige kunsthistorien. Det er hovedsakelig som grafiker at han har oppnådd denne anerkjennelsen.

Albrecht Dürer
Albrecht Dürer – Selvportrett fra 1498, henger i dag i Pradomuseet i Madrid.
Dürers monogram
Dürers monogram
Født21. mai 1471[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Det tysk-romerske rikes flagg etter 1400 Nürnberg
Død6. apr. 1528[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (56 år)
Det tysk-romerske rikes flagg etter 1400 Nürnberg
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, matematiker, miniatyrmaler, kobberstikker, kunstteoretiker, tegner, illustratør, exlibrisist Rediger på Wikidata
EktefelleAgnes Dürer
FarAlbrect Dürer d.e.
MorBarbara Dürer
SøskenHans Dürer[7]
Endres Dürer[7]
NasjonalitetTysk
GravlagtJohannisfriedhof
Aktive år14841528
FeltMaler, grafiker og gullsmed
Elev avAlbrect Dürer d.e., Michael Wolgemut
PeriodeTysk renessanse[8]

Selvportrett 1500, Alte Pinakothek, München

Liv og arbeid

rediger

Dürers far Albrect Dürer d.e. var gullsmed og kom fra en landsby i Ungarn som het Ajtós, slik at han het Ajtósi. Ajtó er det ungarske ordet for dør, så han ble hetende Türer i Nürnberg, noe junior forandret til Dürer. Dette passet bedre med dialekten på stedet.

Dürer var opprinnelig gullsmed, et yrke han lærte seg av sin far. Mellom 1486 og 1490 gikk han i lære hos maleren Michael Wohlgemut, som introduserte ham for Martin Schongauers verker samt det nederlandske maleriet. Wohlgemuts malerverksted lå bare noen få hus fra barndomshjemmet. Mens han arbeidet hos Wolgemut var han blant annet involvert i å illustrere Nürnbergkrøniken.

Etter de tre årene som var obligatorisk læretid, reiste han vest- og sydover på sitt wanderjahr. Han var innom Elsass, og trolig Basel. Da faren skrev til ham og sa han hadde funnet ham en passende brud, kom han hjem. Dürer foretok senere flere reiser i Europa, blant annet til Italia og Nederland. Han fikk under disse utenlandsreisene avgjørende impulser fra den perspektiviske romoppfatningen samt figurmodellering gjennom forkortning. Innflytelsen fra Andrea Mantegna er her tydelig. Dürer formidlet sine opplevelser av kunsten sør i Europa til den tyske kultursfæren og la dermed grunnen for den tyske høyrenessansen.

Fra 1495, da Dürer grunnla sitt eget verksted i Nürnberg, vokste hans framgang og berømmelse. Han stiftet bekjentskap med flere av reformasjonens hovedskikkelser og kom under storfyrsten av Sachsens mesenskap. I 1512 ble han hoffmaler hos keiser Maximilian I og senere hos hans etterfølger Karl V.

Dürer var ung i en overgangstid hvor det gamle middelalderske livssyn kjempet mot alt det nye, mot humanisme og reformasjon. Ungdomstiden som var fylt av angst og uro, satte sitt preg på hans kunst. Som 24-åring laget han kobberstikket «Den fortapte sønn», sønnen bærer Dürers egne ansiktstrekk. Det at han fremstilte seg selv som deltaker i bildene, ble et gjennomgangstema i hans kunst. Tre år senere lager han et storverk over Johannes' åpenbaring. I fattigmannsboken Biblia pauperum illustrerer han gjennom femten blad Bibelens tekst. Dürer var et dypt religiøst menneske, og skildrer med en gripende kraft og et inntrengende alvor de bibelske fortellingene. Et eksempel er «De apokalyptiske ryttere», et tresnitt fra 1498.

Dürer følte gjennom hele sitt liv en trang til å forstå de nye renessanseprinsippene fra bunnen av, og tilførte dermed den tyske kunsten et nytt innhold. Generasjonene før ham hadde lagt stor vekt på å formidle lidelse og innlevelse i sin kunst. Vi finner dette også hos Dürer, men han tilfører en ny vilje til å se klart. Lidelsen i bilder blir til et objekt for et iakttagende subjekt. Dürer rettet ofte denne iakttagelsen mot seg selv, noe man kan se i hans selvportretter. De mest kjente av disse befinner seg i Louvre (1493), Prado (1498) og Alte Pinakothek, Nürnberg (1500).

Den grundige iakttakelsen finner vi også igjen i hans studier av naturen. De utallige skissene ble til for at han skulle lære seg hvordan elementene sto i forhold til hverandre, og som forstudier til tre- og kobberstikk og malerier.

En rekke av hans arbeider befinner seg i dag i kunstsamlingen Albertina i Wien.

Utvalgte malerier

rediger
  • Selvportrett (1498)
  • Kongenes tilbedelse (1504)
  • Rosenkransfesten (1506)
  • Adam og Eva (1507)
  • Tilbedelsen av den hellige Treenigheten (1511)
  • Madonnaen med Jesusbarnet (1526)
  • De fire apostlene (1526)

Utvalgt grafikk (tresnitt og kobberstikk)

rediger
  • Apokalypsen (1498; 15 tresnitt)
    • Mikaels kamp med dragen
    • Apokalypsens fire ryttere
  • Jomfru Marias liv (15001511)
  • Ridderen, døden og djevelen, kobberstikk (1513)
  • Melankolia I, kobberstikk (1514)

Tegninger og andre arbeider

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ SIKART, oppført som Dürer, Albrecht, SIKART ID 4023014, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16678[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 18835[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 52463[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023264[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Albrecht Duerer, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Albrecht_Duerer.htm[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500115493, utgitt 9. januar 2020, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://fristartmuseum.org/exhibition/albrecht-durer-at-the-frist-art-museum/.

Litteratur

rediger
  • Bartrum, Giulia, Albrecht Dürer and his legacy: the graphic work of a Renaissance artist. London: British Museum Press 2002.
  • Luber, Katherine Crawford, Albrecht Dürer and the Venetian Renaissance. Cambridge: Cambridge University Press 2005.
  • Price, David, Albrecht Dürer's Renaissance: humanism, reformation, and the art of faith. Ann Arbor, Mich.: University of Michigan Press 2003.

Eksterne lenker

rediger