Gjermundbu

(Omdirigert fra «Gjermundbo»)

Gjermbu (gnr. 105) eller Gjermundbu (trolig av norrønt Geirmarabú, via Gjermbu til Gjermundbu) er en tidligere storgård i Haugsbygd i på Ringerike.[1] Dette området lå i gamle Norderhov, som ble en del av den nye storkommune Ringerike fra 1. januar 1964. Gården ligger strategisk på en høyde i lett skrånende terreng, like øst for Smeden og like sør for Bølgen, og med fri utsikt til store deler av Ringerike.

«Gjermundbuhjelmen» dateres gjerne til siste halvdel av 900-tallet

Navnet på gården kan ha sammenheng med mannsnavnet Geirmarr (en tidligere form av Geirmundr), noe som kan forklare at navnet Gjermbu også har vært benyttet. I dag kalles gården Gjermundbu, mens skrivemåten for slektsnavnet som følger av gården er Gjermundbo.[1]

Det er vanskelig å anslå hvor gammel denne gården er, men den strategiske og sentrale beliggenheten i bygda gjør at man lett kan tenke seg at den må være blant de eldste gårdene i dette området. I gamle diplomer nevnes den første gang som Gremelbo i NRJ. IV 147 i 1528, og deretter med ulike skrivemåter i 1542 (Germalebool og Giermellebaa), 1557 (Giermebo), 1578 (Giernildboe), 1592 (Giermindbo), 1604 (Giermallebo og Giermundboe), 1617, 1657 (Jerrenbou) og 1723 (Giermundboe med tre oppsittere).[1]

1600-tallet tilhørte gården Vangsbygdens fullgårder og hadde ei landskyld på hele 4 skippund tunge, noe som gården til den størst i Vangsfjerdingen på den tiden. Når den allikevel ikke nevnes i tidligere i skriftlige kilder, så kan dette ha sammenheng med at dokumentene har gått tapt. I 1733 eier Christiania lagstol ett skippund og var bygselrådig over hele gårdsbruket. Av de øvrige 3 skippundene tilhørte 10 lispund kongen, 5 lispund generalløytnant Hausmanns arvinger, mens 15 lispund var benefisert Akers prestebord og de resterende 20 lispundene oppsitterne.[2]

Kulturminner rediger

I 1943, midt under andre verdenskrig, oppdaget bondesønnen Gunnar Gjermundbo ved en tilfeldighet en større gravhaug på gården. Senere skulle det vise seg at det var to gravhauger. Den store gravhaugen inneholdt mange gjenstander, blant annet våpen i form av to sverd og en stor våpenkniv, to økser, to spyd, fire skjold og en bunt piler, hjelm og brynjevev, stigbøyler og sporer, spillebrikker og terninger, utstyr til minst fem hester og til én eller to sleder, flere kister og skrin, samt diverse redskaper. Hjelmen og ringbrynjen er unike, men flere av de bevarte gjenstandene er usedvanlig forseggjorte, som praktsverdet og den ene spydspissen. Gjermundbufunnet er trolig, hva kvaliteten på gravutstyret angår, den rikeste mannsgraven fra vikingtiden i Norge – bare «overgått» av skipsgravene fra Vestfold, Karmøy og Nordfjord.[3]

På gårdstunet finnes fortsatt en stor rund gravhaug, som er kringsatt av stein og trolig mye eldre, som ikke er utforsket. Ved Bølgen finnes dessuten flere gravhauger. Gjermundbufunnet og gravhaugene har bidratt til tanken om at det fantes et betydelig høvdingsete i dette området tidligere, men om det var på Gjermundbu eller Bølgen er uvisst. Kan hende har det vært begge steder. En teori har gått ut på at det var en av Harald Hårfagres sønner som ble hauglagt på Gjermundbu, men dette lar seg verken bevise eller sannsynliggjøre. Nye tanker er at mannsgraven er etter en væring med en betydelig posisjon som har vært i østerled.[3] Funnet var imidlertid av en slik karakter at man trygt kan hevde at det må har vært en svært betydningsfull mann som lå i graven.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c Oluf Rygh (1909) Bind V: Buskeruds Amt i Norske Gaardnavne. s. 43–44. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 2022-07-22
  2. ^ A. Lagesen (1930) Ringerikske Slekter II – Slekter fra Haug, anneks til Norderhov. Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1930, s. 69–79.
  3. ^ a b Frans-Arne H. Stylegar (2021) Nytt lys på Gjermundbu-funnet: Var vikingen på Ringerike en ledende kriger i Kiev? Forskersonen.no, 09. desember 2021. Besøkt 2022-07-22

Eksterne lenker rediger