Harald Hårfagre

norsk konge

Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca. 850-870 og død ca. 931932, regnes som den første kongen over deler av Norge.

Harald Hårfagre
Konge av Norge
Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg
Fødtca. 850-870
Ukjent
Dødca. 931–932
RogalandRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle
Partner(e) Tora MosterstongRediger på Wikidata
Far Halvdan SvarteRediger på Wikidata
Mor Ragnhild
Barn
24 oppføringer
Eirik Blodøks, Håkon den Gode Adalsteinsfostre, Halfdan Svarte Haraldsson, Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf, Halvdan Hålegg, Guttorm Haraldsson, Halfdan Hvite Haraldsson, Sigfred Haraldsson, Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson, Torgils Haraldsson, Ragnar Rykkel, Sigurd Haraldsson Rise, Gudrød Ljome, Ragnvald Rettilbeine, Ulfljotr Haraldsson, Gudrød Skirja, Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Ingegard (?), Ingeborg (?)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Annet navnHarald Halvdansson
Regjeringstid

Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre med sitt utgangspunkt i Sogn gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet fra en gang i perioden 872-900 til sin død.[1] [2] [3] Det eldre synspunktet om at Harald var konge over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder.[4] [5]

Årstall fra denne perioden er basert på usikre kilder og er derfor ikke nødvendigvis helt nøyaktige.

MiddelalderkilderRediger

Harald er kjent i en rekke kilder. Noen gangen er han bare omtalt, i andre kilder er han mer utførlig beskrevet. Det er få samtidige og sikre kilder til Harald Hårfagres liv, og de fleste framstillinger av ham er preget av sagaenes fortellinger. Sagaene er skrevet på 1100-tallet eller senere, og brukes av forskerne med varsomhet og vurdert opp mot andre kilder. I tillegg er det et problem at det er de yngste kildene synes å vite mer enn kildene som er nærmest begivenhetene. Således inneholder sagaene fra 1200-tallet utførlige beretning og en mengde detaljer som ikke står i de eldre sagaene, og de er uten henvisninger til hvor de har opplysningene fra. Mye av dette kan være oppdiktet, eller en sammenblanding av opplysninger om andre personer.

Sagaene bygger i stor grad på hverandre. Blant annet antas at Fagrskinna og Nóregs konungatal trolig bygde på Sæmund Frodes tapte skrifter. Heimskringla og Egils saga har trolig bygd på Are Frodes tapte skrifter.[6]

Kildene er blant annet:

SkaldekvadRediger

Vi kjenner om lag 11 diktfragmenter som omtaler Harald på i alt bortimot femti strofer, spredd over åtte norrøne verk.[7] Bjarne Fidjestøl vektla ikke kvadene Sendibit og Oddmjor, som han mener er underholdningsdikt med anekdotisk innhold.[8] Som de mest sentrale, og som kan være fra 900-tallet, regnes:

  • Glymsdråpa forteller at kong Harald kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seirere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Han var vred mot seidmenn og straffet tyver. Skalden mente han sto under vern av guder. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.[9] [10]
  • Haraldskvedet (også kjent som Ravnsmål) forteller at kongen som kjempet i Hafrsfjord var Luva, og bodde «í Útsteini». Mens Harald Halvdansson i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Halvdansson omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er kun Luva omtalt, men ikke Harald.[11] Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt.[12]

Norske kilderRediger

  • Kongesagaen til Theodoricus fra slutten av 1100-tallet.[13] Den forteller kort at Harald Hårfagre var sønn av Halvdan Svarte, og ble konge i år 852. Han fordrev småkonger og ble enekonge over Norge i 70 år til han døde. Han fortalte at dette var bygd på islandske kilder.
  • Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet.[14] [15] [16] [17] Den forteller at han opprinnelig ble kalt Harald Luva, og så Harald Hårfagre. Han var sønn av Halvdan (uten tilnavn). Han brukte ti år på å vinne Norge, og var så konge i 60 år. Det gjengis også flere eventyraktige fortellinger.
  • Historia Norvegiæ fra en gang mellom 1150 og 1235.[18] Denne forteller at han var den første kongen over sjølandet, mens det var småkonger på Østlandet. Han styrte i 73 år.
  • Kongesagaen Fagrskinna fra om lag 1220.[19] Denne har en lengre fortelling med gjengiving av flere skaldekvad.

Islandske kilderRediger

  • Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet har fem strofer om Halvdan Svarte og Harald Hårfagre. Det fortelles at Halvdan hadde en tapper sønn som tok kongenavn og farsarven da Halvdan druknet i Ringerike. Sogningenes konge la så under seg alt land mellom Gøtaelven og Finnmark. Harald Hårfagre regnes til skjoldungenes ætt. [20] [21]
  • Snorre Sturlason regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:[22]
    • I Egils saga om Egil Skallagrimson (ca. 1215) fortelles detaljert om Harald Hårfagre. [23]
    • I den yngre Edda (omkring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av Tjodolf fra Kvine.[24]
    • I Heimskringla (1220-tallet). Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.[25] En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.[26]
  • I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger eller Jyllandskonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.[27] Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
  • I Landnåmabok (etter Hauksbók fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.[28]
  • Grettes saga bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[29] [30] [31]

Andre kilderRediger

  • Harald er ikke omtalt av Ottar eller Adam av Bremen. Han er heller ikke omtalt i de anglosaksiske krønikene.[32]
  • Saxo Grammaticus omtaler Håkon Adalsteinsfostre, men ikke hans far, bortsett fra at han skal ha vært norsk konge (Norvagiærex).[33]
  • William av Malmesbury skrev omkring 1125 at en norsk konge kalt Haraldus besøkte kong Adalstein (Æthelstan) av England (konge 927-939).[34]
  • Den walisiske krøniken Vita Griffini Filii Conani fra 1137 omtaler Harald Hårfagre (harald harfagyr) i forbindelse med Irland.[35] [36] Den forteller at Harald Hårfagre var sønn av en dansk konge; som ikke navngis. Han hadde brødrene Rollo og Torkill (Turgesius).[37] Harald deltok i en ekspedisjon i Dublin i Irland. Han styrte over Irland og "de danske øyer".

Familie og opphavRediger

Halvdan - far til HaraldRediger

Haraldskvedet (vers 4) fra 900-tallet omtaler Harald som sønn av Halvdan. Halvdan er bare angitt med fornavn.[38]

Men unntak av Ågrip, er kildene fra andre halvdel av 1100-tallet og fra 1200-tallet er samstemte om at Halvdan var Halvdan Svarte, men uten at det kan knyttes mot eldre kilder.

Sagaene gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han kontrollerte. Han framstilles både som en rikskonge, vestlandskonge, østlandskonge og dansk:

  • Historia Norvegiæ fra en gang mellom 1150 og 1235 mente at Harald var fra Opplandene.[39]
  • Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet anga at Halvdan Svarte druknet i Ringerike, men uten opplysninger om bosted.
  • Etter Egils saga fra omkring 1215 kan Harald være fra «øst i Viken» (Østfold?), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området.[40]
  • Ifølge Heimskringla fra 1230-tallet bodde Halvdan Svarte på Ringerike eller Hadeland.[trenger referanse]
  • Fagrskinna gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt.[trenger referanse]
  • Vita Griffini Filii Conani fra 1137 forteller at Harald Hårfagre var sønn av en dansk konge, som ikke navngis.[41] [42]

Samlet er en på rimelig trygg grunn ved å si at far til Harald het Halvdan. Hvor han var fra er derimot usikkert.

Ragnhild - mor til HaraldRediger

Kildene er ikke samstemte om hvem som var mor til Harald. Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med både med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. [43] De eldre sagaene forteller ikke om hvem Haralds mor var, så hvorfor disse opplysningene dukker opp på 1200-tallet er uvisst.

Forskerne anser oftest Haralds mor som enten Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter.

Ólafía Einarsdóttir mener at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong Håkon Håkonsson av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[44] Hun hevder også at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av en konge i Sogn. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor. Diktet Nóregs konungatal fra 1100-tallet slår fast at Harald var en Sognekonge.[45]

Halvdan Koht mente Ragnhild på ett eller annet vis, stammet fra de jyllandsk kongene.[46]

Samlet er en på rimelig trygg grunn ved å si at mor til Harald het Ragnhild.

Skjoldung eller Yngling?Rediger

Ordet yngling blir brukt om den svenske Ynglingeætten. Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at ordet yngling (ungum ynglingi) i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (ungum eðlingi) som den originale teksten.[47] [48] Skaldekvadene knytter da ikke Harald mot ynglingene. Ifølge Snorre Sturlason var farsslekten fra Ynglingeætten.[49] Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten.

Ordet skjoldung brukes om de danske kongeslektene. Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet Oddmjor. Det er i oversettelse: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...".[50] Ordet Skjoldungen viser til Harald, og at han var av den danske Skjoldung-ætten.[51] Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.[52] [53] Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet regnet også Harald Hårfagre til skjoldungenes ætt. [54] [55]

Fornavnene Harald og Halvdan er fremmede i vestnorrøne språk. Den svenske navneforskeren Erik Henrik Lind viste at navnet Harald ikke er kjent utenfor kongeslekten i Norge. På Island er den første som bar navnet en høvdingen som døde i 1251, og en ukjent landnåmsmann. Linds konklusjon var at navnet aldeles overveiende hørte hjemme på Østlandet.[56] I kongeætten på Man og Suderøyene var det flere bærere av navnet. Sverrir Jakobsson påpekte at den eneste kongen som samtidskilder bekrefter har hersket i Norge på 900-tallet var dansk, Harald Blåtand (død 987), som på Jellingsteinen hevder å ha erobret hele Danmark og Norge. Jakobsson spør også om hvorfor de norske kongene skulle bære andre navn enn sine undersåtter, ta opp danske navn til dette formålet, og ære nabolandet på denne måten? Han mente at om Harald Hårfagre opprinnelig var fra Danmark, ville det kanskje være tenkelig, men neppe ellers.[57] Navnet Halvdan er ikke kjent i Norge eller Island før på 1200-tallet, når en ser bort fra kongeslekten. Men navnet var alminnelig i Danmark og i Danelagen i England. Minst fire vikinghøvdinger i England og Irland bar dette navn mellom 860 og 925.[58]

Forskningsstatus er at ættetilhørigheten til Harald fortsatt er uviss.

SøskenRediger

Vita Griffini Filii Conani fra 1137 hevder at Rollo og Torkill (Turgesius) var brødre av Harald Hårfagre.[59] Det er ikke bekreftet i andre kilder.

Snorre Sturlason skrev på 1230-tallet at Harald hadde en bror som også het Harald, og som døde ti år gammel.[60] Det blir regnet som oppdiktet.[trenger referanse]

Ektefeller og etterkommereRediger

Haraldskvadet (vers 14) fra 900-tallet fortalte at Harald Halvdansson giftet seg med ei dansk kvinne.[61] Sagatradisjonen vil senere ha det til at det var Ragnhild Eiriksdatter.[trenger referanse]

Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[62] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.

Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere etter Harald Hårfagre.[63]

Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.

Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.

Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.

Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)

Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.

Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).

BostedRediger

Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde.

Haraldskvedet (vers 5) forteller at Harald sønn av Halvdan bodde på Kvinnum.[64] Stedsnavnet har vært diskutert, siden vi ikke kjenner noe slikt gårdsnavn. Den mest brukte tolkningen er Kvinnherrad. Hallvard Lie mente det kunne være feillesing for Knuum som betyr skip.[65] Magnus Olsen mente kunne være Kormt(u) i AvaldsnesKarmøy.[66] Diskusjonen om Kvinnum er da fortsatt uavklart.

Haraldskvadet (vers 9) forteller videre at Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein klosterMosterøy i Stavanger. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».[67]

Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[68] Ifølge Heimskringla[69] og Egils saga[70] begge fra 1200-tallet styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, FitjarStord, Utstein og Avaldsnes. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke.

Kildene spriker altså en god del. Haraldskvedet fra 900-tallet forteller altså at Harald Halvdansson bodde på Kvinnum, og at Luva holdt til på Utstein. Forfatteren av Fagerskinna og Snorre Sturlasson begge fra 1200-tallet hadde andre oppfatninger. Det kan være at kildene omtaler flere personer.

TilnavneneRediger

 
Gyda, tegning av Christian Krohg. Ifølge Snorre nektet Gyda å gifte seg med Harald før han hadde blitt konge over Norge.

I Flóamanna saga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt «Dovrefostre», deretter «Luva» og til slutt «Hårfagre».[71]

Tilnavnet «Dovrefostre» kommer av at han etter en sagntradisjon skulle ha blitt oppfostret hos et troll som het Dovre, men som kan tolkes som Odin selv. Det var en egen saga om Harald Dovrefostre fra 1100-tallet, som nå er tapt. Fragmenter av sagaen er bevart i Flatøybok. Denne skal ha inneholdt en rekke eventyraktige fortellinger om Harald, som blant annet Fagrskinna og Heimskringla skal ha hentet stoff fra. .[72]

Tilnavnet «Luva» er brukt i Haraldskvadet om slaget ved Hafrsfjord.[73] Men Harald Luva dukker ikke opp før i kildene på 1100-tallet.

Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvadet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at oversettelsen med ”hårfagre” (enum harfagra), trolig er feil. Det stemmer ikke med rimene i diktet. Den andre varianten (enum afarauðga) som betyr den svært lykkelige eller rike, stemmer derimot med rimet. Fidjestøl regnet derfor dette som den originale teksten.[74] Det var også en annen kong Harald med tilnavnet ”Hårfagre”, nemlig Harald Hardråde. Han er kjent som Harald Hårfagre i samtidskilder.[75] De første islandske historieskriverne kan på grunn av likheten med Luva som betyr lurvehodet, ha overført tilnavnet ”Hårfagre” fra Harald Hardråde til ”Harald Luva”.[76] [77] Konsekvensen er at ingen av skaldene fra 900-tallet ser ut til å ha kjent til noen Harald Hårfagre. Den eldste kilden til bruken av Hårfagre-tilnavnet er Vita Griffini Filii Conani fra 1137.[78]

Ifølge et opphavssagn for Hårfagre-navnet, gjengitt blant annet i Heimskringla, lot Harald håret gro fra han bestemte seg til å bli Norges konge til målet var nådd.[79] Allerede for 200 år siden vurderte historikerne dette som et rent sagn.

Forskningsstatus er at tilnavnet:

  • Dovrefostre er eventyr.
  • Luva er bevart i ett skaldekvad fra 900-tallet.
  • Hårfagre er ikke brukt i skaldekvadene, men dukker opp i skriftlige kilder på 1100-tallet - kanskje som en misforståelse.

Konge på VestlandetRediger

 
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling, 1870.

På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[80] Den mest aksepterte begivenhetsrekken har i mange år vært at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar.[81] [82] [83] Med basis i Sogn kan han så ha erobret Hordaland og Rogaland.[84] For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon jarl tok over styringen av Sogn etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland.[85] Kildene er motstridende om Harald erobret Trøndelag, eller om det ble inngått allianser. Jarlene kan ha anerkjent Harald som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene på 1200-tallet og trenger ikke være rett.

Harald skal, ifølge kvadet Glymsdråpa, ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til slaget i Hafrsfjord. Haraldskvedet forteller at motstanderne var kongen Kjøtve den rike og Haklang.[86] Se egen artikkel om slaget. Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike.[87]

Flere sagaer mente at Harald var den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med at samtidskilder forteller at de danske kongene hadde kontroll over Viken fra tidlig 800-tall.[88] Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.[89] [90]

Det flere oppfatninger av hvor lenge Harald styrte:

  • Theodoricus forteller at Harald Hårfagre var enekonge over Norge i 70 år til han døde.
  • Ågrip forteller at han brukte ti år på å vinne Norge, og var så konge i 60 år.[91]
  • Forfatteren av Historia Norvegiæ mente Harald styrte i 73 år.
  • Snorre mente at Harald regjerte i 60 år.[trenger referanse]

Kronologiene her er i stor grad bygd på at slaget i Hafrsfjord sto i 872, og Haralds kongeperiode ble beregnet ut fra det. Claus Krag mente at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.[92] Haralds kongeperiode blir da også vesentlig kortere, og Harald trenger ikke å ha levd så lenge som sagaene hevder. Om en kan stole på William av Malmesbury, er også tvilsomt om en 80-åring ville reist til England omkring 930.

Islands landnåmRediger

Etter Heimskringla, styrte Harald landet med hard hånd.[trenger referanse] LandnåmetIsland blir i de islandske sagaene forklart med Harald Hårfagres «overstyre», eller harde styre.[trenger referanse] Heimskringla forteller at Harald tok odelsretten fra bøndene.[trenger referanse] For en del var alternativet å rømme landet.[93] [94] [95] [96]

Andre ser på koblingene mellom landnåmet og Hararld Hårfagre som en opphavsmyte for landnåmet, som ikke nødvendigvis er rett.[97]

De britiske øyeneRediger

Irland, Orknøyene, Hebridene og ShetlandRediger

Vita Griffini Filii Conani fra 1137 forteller at Harald deltok i en ekspedisjon i Dublin i Irland. Han styrte over Irland og "de danske øyene".[98] [99] De danske øyene kan ha vært Orknøyene, Hebridene og Shetland.

Orknøyingenes saga (fra omkring 1200) og Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at etter slaget i Hafrsfjord ble Orknøyene, Hebridene (Hjaltland) og Shetland (Suderøyene) tilfluktssted for vikinger som bodde på øyene om vinteren og herjet i Norge om sommeren.[100] Harald Hårfagre seilte da til Orknøyene og rensket helt for vikinger der.[101]. Under felttoget ble Ragnvald Mørejarls sønn Ivar drept, og i vederlag fikk Ragnvald Orknøyene og Hebridene. Disse øyene ga han videre til sin bror Sigurd Øysteinsson, som fikk tittelen jarl av kongen.[102] [103].

Harald Hårfagres reise og herredømme over øyene er blitt trukket i tvil:[104]

  • I Historia Norvegiæ fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl, og ikke av Harald.[105] Sigurd Øysteinsson nevnes heller ikke her.
  • Adam av Bremen fortalte omkring 1075 at Harald Hårdråde var den første kongen som erobret Orknøyene.[106] Sagaskriverne kan i såfall ha blandet personene med Hårfagre-tilnavnene (se over under tilnavn).

EnglandRediger

Harald hadde sønnen Håkon den gode som ble fostret opp hos kong Adalstein, som var engelsk konge i perioden 927-939. Forfatteren av Fagrskinna forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.[107] Harald var også i England og besøkte kong Adalstein.[108] Dette kan tyde på at han sto på vennskapelig fot med de engelske kongene.

Siste leveår og dødRediger

Theodoricus fortalte på slutten av 1100-tallet, at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene.[109] Historien om de gamle norske kongene og Ågrip begge fra slutten av 1100-tallet, forteller at sønnen Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde, mens Heimskringla fra 1200-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.[110]

Harald døde sottedød (av sykdom).

Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip som:[111]

Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.

I Heimskringla fortelles det:[112]

Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund. Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.

Med dette som kilder, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.

Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932.[113]

NoterRediger

  1. ^ Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre
  2. ^ SHans Jacob Orning. Trenger bedre referanse!
  3. ^ Jón Viðar Sigurðsson med flere. Trenger bedre referanse!
  4. ^ Hevdet av Per Sveaas Andersen. Trenger bedre referanse!
  5. ^ Torgrim Titlestad med noen til. Trenger bedre referanse!
  6. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  7. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 9 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.
  8. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 11 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.
  9. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling
  10. ^ Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1) og på dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Thorbi%C3%B6rn_Hornklofis_Glyms-Drapa
  11. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220–221.
  12. ^ L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.
  13. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 338.
  14. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  15. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84.
  16. ^ Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.
  17. ^ A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.
  18. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.
  19. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  20. ^ Claus Krag: Hvem var Harald Hårfagre? Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 34f - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=35&searchText=yngling
  21. ^ https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal har teksten på norrønt og https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) har teksten på dansk.
  22. ^ Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».
  23. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.
  24. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  25. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva
  26. ^ Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.
  27. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”.
  28. ^ Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002, side 84.
  29. ^ Grettes saga, oversatt av Ludvig Holm-Olsen, 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.
  30. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  31. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8.
  32. ^ Sverrir Jakobsson. The early kings of Norway, the issue of agnatic succession, and the Settlement of Iceland. Viator 47.3 (2016), side 174 (side 3 i særtrykk): The Anglo-Saxon Chronicles are among the earliest and most important sources concerning Norwegian kings, although there is no mention of a Norwegian kingdom in tenth-century annals. There are two kings mentioned in connection with tenth-century events whom later scholars were to identify tentatively as Norwegian kings. De to er Erik og Olav. - https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52289069/Jakobsson-Viator16-libre.pdf?1490362726=&response-content-disposition=inline%3B+filename%3DTHE_EARLY_KINGS_OF_NORWAY_THE_ISSUE_OF_A.pdf&Expires=1659503108&Signature=ThdQ6MmIaMLQfqa2P3kQ-QNiVUYdJ46rtYUuLPEtlcGpLUpc~J6MRbB0Z5fN~1A-G84MXVXBaCbo7NkSV1elEM9m0eC7~aacbXSO3Y3b4vgLRMqxD2CyPGIP8itck5HG5d98rIXPIKu64C0vD2IrN3Eq8VSX1Pm46ial~SO12m2HaThVRviPzz6yCkpRcMJMUNSZDsnO7pUsee41H3uGSWrqOEDJxbGzr4fZlgj9qkeYGwTU3F7H6OSM8PuoZ~4IiJoCFYaXFdVLJ53Zsva6PLPThTgnDuLjJGZzA86hmJnqs14wJb-HkdjkF5izqTQ2wpr9V-bjhXAm7BI-Qkn03A__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA
  33. ^ Saxonis Gesta Danorum, utgave av J. Olrik og H. Ræder, København 1931, side 269.
  34. ^ Angela Marion Smith, 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries' (unpublished Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 255–73.
  35. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  36. ^ The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f, 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager .
  37. ^ En dansk jarl kalt Torkild er omtalt i England i 915-918 i de anglosaksiske krønikene (Worcester Chronicle), side 91 og 93 - https://archive.org/details/chronicleofflore00flor/page/90/mode/2up?q=danish.
  38. ^ Finnur Jonssons rekonstruksjon av den ene varianten av Haraldskvedet på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)
  39. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.
  40. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
  41. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  42. ^ The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f, 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager .
  43. ^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
  44. ^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  45. ^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  46. ^ Halvdan Koht: Harald Hårfagre og rikssamlingen, 1956, side 30.
  47. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 16f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.
  48. ^ Finnur Jonssons rekonstruksjon av den ene varianten av Haraldskvedet på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)
  49. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 1ff- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva
  50. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  51. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84.
  52. ^ Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.
  53. ^ A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.
  54. ^ Claus Krag: Hvem var Harald Hårfagre? Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 34f - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=35&searchText=yngling
  55. ^ https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal har teksten på norrønt og https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) har teksten på dansk.
  56. ^ Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden. Supplementband, utgitt av E.H. Lind, Oslo, Uppsala og København 1931: kol. side 402–14.
  57. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223.
  58. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223f.
  59. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  60. ^ Birger Lindanger: Slaget i Hafrsfjord, Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 60 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=67&searchText=bror
  61. ^ Finnur Jonssons rekonstruksjon av den ene varianten av Haraldskvedet på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1), I oversettelse lyder vers 14: "Han brøt med de holmrygske kvinner og hordernes døtre, hver av de hedemarkske og av Holges ætt, den ættestore kongen, som tok til kone ei dansk (kvinne).
  62. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
  63. ^ Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», Historisk tidsskrift, bind 68, nr 3, side 288-302.
  64. ^ Finnur Jonssons rekonstruksjon av den ene varianten av Haraldskvedet på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)
  65. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 18 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?
  66. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 19 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?
  67. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
  68. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
  69. ^ Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.
  70. ^ Egils saga, 1970, side 74.
  71. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 131 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=1&searchText=%22harald%20dovrefostre%22
  72. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 132 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=3&searchText=%22harald%20dovrefostre%22.
  73. ^ Knut Helle: «Hvor står den historiske sagakritikken i dag?» Collegium Mediviale, 2011.
  74. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 15f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.
  75. ^ Det er manuskript D av den Anglo-Saxon Chronicle ('Harold Harfagera', i år 1066 - se tredje og gjerde linje nedenfra: https://www.bl.uk/manuscripts/Viewer.aspx?ref=cotton_ms_tiberius_b_iv_f079v), Orderic Vitalis ('Harafagh', om hendelser i 1066), John of Worcester ('Harvagra' om 1066 og 1098), og William of Malmesbury (Gesta Regum Anglorum|Gesta regum Anglorum, 'Harvagre', om 1066); Marianus Scotus av Main ('Arbach', død 1082/1083); og livet til Gruffydd ap Cynan ('Haraldum Harfagyr', fra sent 1000-tall, men dette kan vise til to konger med same navn). Se også:Judith Jesch: Norse Historical Traditions and Historia Gruffud vab Kenan: Magnus Berfoettr and Haraldr Harfagri', i Gruffudd ap Cynan: A Collaborative Biography, edited by K. L. Maund (Cambridge: Boydell, 1996), side 117–47.
  76. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 15f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.
  77. ^ Eirik Galåen: Danske maktforhold i Norge i tidlig middelalder: en kildekritisk studie. MS thesis, Universitetet i Oslo, 2007 - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23631/1/Masteroppgave_Eirik_danske_maktforhold.pdf.
  78. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  79. ^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren, datter til kong Eirik av Hordaland, men oppfostret hos en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Mørejarl. Det sies at han etter ti år med ukjemmet og uklippet hår lot Ragnvald Mørejarl klippe seg på BremsnesAverøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinring rundt. Ragnvald Mørejarl skal da ha gitt ham tilnavnet «Hårfagre».
  80. ^ Johan Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.
  81. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968} Diktet Nóregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer.
  82. ^ Claus Krag: Hvem var Harald Hårfagre? Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 34f - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=35&searchText=yngling
  83. ^ https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal har teksten på norrønt og https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) har teksten på dansk.
  84. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  85. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
  86. ^ Haraldskvedet, strofe 7 og 9.
  87. ^ Hans Jacob Orning: "Harald Hårfagre fra Vestfold?", i Norges Historie, 2015.
  88. ^ Hans Jacob Orning: "Harald Hårfagre fra Vestfold?", i Norges Historie, 2015.
  89. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre fra Vestfold?». Hentet 26. januar 2017.
  90. ^ Krag, Claus: Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: Collegium medievale, 1990.
  91. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  92. ^ Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild
  93. ^ Bjørlo, Astrid Hoelseth. Fra landnåmet til fristatens slutt: migrasjon, tradisjon og strategier i Eyjafjörður. MS thesis. 2010.
  94. ^ Ågotnes, Bjørn-Are. Opposisjonen mot Harald Hårfagre. MS thesis. Universitet i Stavanger, 2009.
  95. ^ Jonassen, Øystein. Fra Torfæus til Krag: en analyse av norske historikeres syn på Harald Hårfagre og odelstilegnelsen. MS thesis. Universitet i Stavanger, 2009.
  96. ^ Helle, Knut. Hvor står den historiske sagakritikken i dag?. Collegium medievale, 2011, 24.
  97. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002).
  98. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  99. ^ The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f, 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager.
  100. ^ Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kapittel 19
  101. ^ Heimskringla, Hårfagres saga, kapittel 22
  102. ^ Heimskringla, Hårfagres saga, kapittel 22.
  103. ^ Orknøyingenes saga, kapittel 4
  104. ^ P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.
  105. ^ Historia Norwegiæ, første bok, kapittelet: Om Orknøyene
  106. ^ Woolf, Alex (2007) From Pictland to Alba, 789–1070. Edinburgh. Edinburgh University Press, side 307.
  107. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25- https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre
  108. ^ Angela Marion Smith, 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries' (unpublished Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 255–73.
  109. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  110. ^ Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Novus forlag, Oslo, 2018, side 177.
  111. ^ Ágríp kapittel 4.
  112. ^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
  113. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 - 
Konge av Norge
(ca. 872–ca. 931-932)
Etterfølger:
 Eirik I Blodøks