Åpne hovedmenyen
Didrik Arup Seip
Didrik Arup Seip - OB.F06415c.jpg
Født31. august 1884
Hobøl
Død3. mai 1963 (78 år)
Oslo
Søsken Hans Seip
Barn Katrine Seip Førland
Utdannet ved Stavanger katedralskole
Beskjeftigelse Språkforsker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Norsk språknemnd (19521955), Pønskarlaget, Bymålslaget, Administrasjonsrådet
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1932), Gunnerusmedaljen (1959), St. Olavs Orden, æresdoktor
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Oslo) var en norsk språkforsker. Han ble dr. philos. i 1916, og var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo fra 1916 til 1954. Han var universitetets rektor fra 1937 til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1941. Han tilbragte resten av krigen i fangenskap.

FamilieRediger

Han var sønn av sogneprest Jens Laurits Arup Seip og var oldebarn av biskop Jens Lauritz Arup. Hans Seip var hans bror. Han var oppkalt etter sin oldemor Didrikke von Cappelen, datter av Ulrich Fredrich von Cappelen og barnebarn av Diderich von Cappelen.[trenger referanse] I 1914 giftet Didrik Arup Seip seg med Johanne Remmer Seip (født 2. mars 1892 i København, død 4. juli 1966 i Dypvåg).[1] Han var svigerfar til Per Saugstad og morfar til barnelegen Ola Didrik Saugstad og filosofen Jens Saugstad. Han også var svigerfar til legen Peter F. Hjort. Datteren Katrine Seip Førland var professor i kjemi ved NTH og dermed svigerfar til Tormod Førland.[2][3][1] Didrik Arup Seip var svoger til Eivind Berggrav.

VirkeRediger

Seip var medlem av rettskrivingskommisjonen av 1916 og av Norsk språknemnd fra 1952 til 1955, som han var den første formannen for. Disse nemndene møtte massiv kritikk, da de var sammensatt utelukkende av filologer og språkpolitikere og vedtok nye rettskrivningsregler til bruk i skolen og det offentlige uten at presse, forlag eller vanlige språkbrukere ble forespurt.

Han var i yngre år med i Pønskarlaget (en liten, utvalgt krets av filologer ved Det Kgl. Fredriks Universitet, stiftet i 1903, nedlagt i 1927, som hadde møter der landsmål var påbudt målform).

Didrik Arup Seip skrev forskjellige studier i norsk språkhistorie i eldre og nyere tid, der han på flere punkter gikk i rette med påstander om at nynorsk er en eldre og mer opprinnelig form for norsk. Han var mangeårig formann i Bymålslaget.

Sammen med Francis Bull og Halvdan Koht gav han ut den første vitenskapelige utgaven av Henrik Ibsens skrifter, den såkalte Hundreårsutgaven (21 deler i 23 bind, 1928-1957). Denne utgaven er et produkt av sin tid, da den ikke gjengir Ibsens tekst bokstavrett, og er nå blitt erstattet av en edisjonsfilologisk utgave.

Med Henrik Jæger utgav han også en fullstendig utgave av Wergelands skrifter.

Han ble utnevnt til universitetsrektor i 1937.

Andre verdenskrigRediger

Etter okkupasjonen i 1940 ble han medlem av det såkalte Administrasjonsrådet, en midlertidig regjering for Norge. Han ble også tidlig i krigsårene en sentral mann i Kretsen, en særdeles viktig motstandsgruppe under den andre verdenskrig. I 1941 ble Seip avsatt fra sin stilling ved universitetet av okkupasjonsmakten og arrestert. Han var internert på Grini og i Sachsenhausen, han ble løslatt fra Sachsenhausen i desember 1942 uten lov til å vende tilbake til Norge. Først måtte han bo i München og fra april 1943 i Berlin. Etter bombingen 23. november 1943 flyttet han til landsbyen Gross Kreutz utenfor Potsdam og ble der «sivilinternert» sammen med familien Hjort. Der var han sammen med Johan B. Hjort ledende i arbeidet med å hjelpe skandinaviske fanger i Tyskland.[4][5][6] Seip skriver selv at Sven Hedin besøkte ham i leiren i 1943 og hadde talt hans sak overfor den tyske ledelsen. Adolf Hoel og Olaf Brochtok opp Seips situasjon med tyske myndigheter og med universitetet i Berlin.[7] Scharffenberg nevner at prins Eugen, den svenske diplomaten Richert og den finske diplomaten Kivimäki medvirket til at Seip ble løslatt, Felix Kersten skal ha spilt en viktig rolle ved å påvirke Himmler.[6]

I Gross Kreutz bodde også Peter F. Hjort som var student men ikke immatrikulert. Seip arrangerte da, som universitetets lovlige rektor, immatrikuleringsfest.[7]:505 Peter Hjort giftet seg senere med Seips datter Tone som var i Tyskland sammen med foreldrene.[8]

I februar 1945 inngikk Folke Bernadotte en avtale med Heinrich Himmler om flytting av de danske og norske fangene. Avtalen med Himmler innebar at Bernadotte kunne rådføre seg med Seip i Groß Kreutz. Seip involverte da resten av den lille norske gruppen der. De detaljerte listene over norske og danske fanger samlet på Gross Kreutz spilte en viktig rolle i oppsamlingen av fanger og praktisk gjennomføring av transporten, kjent som de hvite bussene.[5]

UtmerkelserRediger

Seip ble 31. desember 1945 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «fortjenester som rektor ved Universitetet i Oslo».[9] Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Vinje, Finn-Erik (28. august 2014). «Didrik Arup Seip». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 21. oktober 2017. 
  2. ^ Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. [Blommenholm]: T. Hjort. 1984. 
  3. ^ Norsk slektskalender. Oslo: Cammermeyers Boghandel. 1951. 
  4. ^ «Didrik Arup Seip». Store norske leksikon (norsk). 23. mars 2017. Besøkt 21. oktober 2017. 
  5. ^ a b Ottosen, Kristian (1995). Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203260756. 
  6. ^ a b Scharffenberg, Johan (1958). Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte. Oslo: Tanum. 
  7. ^ a b Seip, Didrik Arup (1946). Hjemme og i fiendeland: 1940-45. Oslo: Gyldendal. 
  8. ^ Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. [Blommenholm]: T. Hjort. 1984. s. 33. 
  9. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1091.
  10. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 

BibliografiRediger

  • Tone Hjort (red.): Til minne om mor og far. Johanne og Didrik Arup Seip, Blommenholm 1984.
  • John Tuneld: Didrik Arup Seip – en bibliografi. Utg. av Bymålslaget, Norske Samlaget, Oslo 1981.

Eksterne lenkerRediger