Grini fangeleir

Grini fangeleir
	Oppstilte fanger ved Grini fangeleir fotografert mellom 1941 og 1943.
	Beliggenhet
	Drift
	; Grini fangeleir; 59°57′12″N 10°34′57″Ø

Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum nordvest for Oslo var opprinnelig planlagt og bygd som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. I Norske fangeleksikon er 19788 nummererte fanger oppgitt, antallet intererte som var innom Grini litt lavere fordi flere var innsatt flere ganger.^[1] I dag benyttes bygningene som fengsel og har navnet Ila fengsel og forvaringsanstalt.

HistorikkRediger

Den siste appell på Grini fangeleir på frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Foto: Fanny Wikborg / Oslo Museum

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal. Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5 400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner.^[2] Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i Veidal fangeleir.

FangerRediger

«Norge fritt den 7. mai 1945» viser frigjorte fanger som smiler til den svenske fotografen Dan Gunner som besøker Norge i forbindelse med frigjøringa.

Foto: Värmlands Museums bildearkiv, Karlstad

Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt det senere nobelprisvinnere, statsministre, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere og kirkeledere. Også grenseloser som hadde vært involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia ble internert her.^[3]

Noen kjente fanger var:

Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, hvorav tre var kvinner.^{[trenger referanse]}

AdministrasjonRediger

Administrasjonen på Polizeihäftlingslager Grini ble bygget opp etter en modell som ble benyttet i tyske konsentrasjonsleirer (KL). Den daglige driften kom derfor, relativt kort tid etter opprettelsen 14. juni 1941, til å foregå i et samarbeid mellom to grupper som i utgangspunktet var fiender, nemlig ledelsen i Sicherheitsdienst (SD) og en administrasjon ledet av fanger.

Polizeihäftlinglager Grini var administrativt underlagt der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes (BdS ud SD) Norge som på det tidspunkt leiren ble opptettet også inkluderte det tidligere Kommandeur der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes Oslo (KdS ud SD Oslo). Det var i forbindelse med at daværende sjef for KdS ud SD Oslo, SS-Sturmbannfuhrer Heinrich Fehlis i november 1940 ble utnevnt til SS-Oberfuhrer Ministerrat Dr. Franz Walter Stahleckers etterfølger, som BdS ud SD Norge, at BdS ud SD Norge og KdS ud Sd Oslo ble slått sammen, med hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo sentrum.

Vanligvis ble alle fengsler og fangeleirer som lå under BdS ud SD Norge, drevet av KdS ud SD i deres distrikt. I viktige saker måtte kommandøren henvende seg videre til BdS ud SD Norge for endelig avgjørelse. De administrative forhold som kort er beskrevet ovenfor, viser at den administrative kommandoveien for SD-ledelsen på Grini, frem til februar 1945, var mye enklere i og med at BdS ud Sd Norge og KdS ud SD Oslo var en og samme instans.

Etter krigenRediger

Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for dømte i landssvikoppgjøret etter krigen. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Grini-museetRediger

8. mai 1996 åpnet Grini-museet på Grini.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

^ ^a ^b ^c ^d ^e Hjeltnes, Av Guri (14. desember 2020). «Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen». Prosa. Besøkt 17. desember 2021.
^ Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 9 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946.
^ Aftenposten morgen, 22. mai 1945, «Feier'n» har klart påkjenningen

LitteraturRediger

Kristian Ottosen Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945 (oversikt over 45 000 navn), 2004 ISBN 9788215002880
Kåre Preben Hegland Polizeihäftlingslager Grini 1941-1945 Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1989.
Nordmenn i fangenskap 1940-1945, artikkel hos Norgeshistorie.no

Eksterne lenkerRediger

Aftenposten.no En øyevitneskildring
ilafengsel.no Fengselets historie
Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. [Tilgang for alle / digitalutgave på bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider]
Magne Molvigs minnebok fra Grini 1941 (Digitalarkivet)
Magne Molvigs dagbok fra Grini 1941 (Digitalarkivet)

[:0-1] Hjeltnes, Av Guri (14. desember 2020). «Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen». Prosa. Besøkt 17. desember 2021.

[2] Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 9 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.

[3] Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946.

[4] Aftenposten morgen, 22. mai 1945, «Feier'n» har klart påkjenningen

[1]

[2]

[3]

[4]