Wikipedia

Johan Vogt

norsk professor og økonom

Johan Hermann Vogt (født 23. september 1900[6] i Kristiania, død 17. juli 1991 i Oslo/Asker) var en norsk samfunnsøkonom.

Johan Vogt
Født23. sep. 1900[1][2]Rediger på Wikidata
Kristiania[3]
Død17. juli 1991[1][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleJudith Vogt (1960–1991)[5]
FarJohan Herman Lie Vogt
SøskenThorolf Vogt
Fredrik Vogt
Jørgen Vogt
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Mot Dag
UtmerkelserFritt Ords Pris (1976)
Nordisk Kjetterpris (1990)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Bakgrunn rediger

Johan Vogt var sønn av Johan Herman Lie Vogt, som var professor ved NTH i Trondhjem.[6] Johan var tvillingbror til kommunisten Jørgen Vogt (1900–72). De var yngre brødre av geologiprofessor Thorolf Vogt (1888–1958) og mekanikkprofessor Fredrik Vogt (1892–1970). Martin Linge var gift med søsteren Margit Vogt.[7] Johan Vogt gift med Gerd Stray Johansen til 1951 og fra 1960 gift med statsviteren Judith Vogt (født 1929).[8] Ragnar Vogt var hans onkel på fars mors side, og Sophus Lie var en grandonkel. Jens Holmboe var en fetter.[9]

Utdanning og virke rediger

Han gikk på Trondhjem Katedralskole, hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som ble kjente forfattere, for eksempel Nordahl Grieg og Johan Borgen. På grunn av artiklene i bladet ble han imidlertid utvist fra skolen, og måtte ta examen artium som privatist.

Som student meldte Vogt seg inn i Mot Dag to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han medvirket i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i Studentersamfundet, som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet Mot Dag under redaktøren Sigurd Hoel. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet Fram Forlag.

Vogt studerte statsøkonomi og tok eksamen i 1923. Han hadde studieopphold ved universitetene i Kiel og i Münster. Han oversatte Leo Trotskis 1917 (utgitt 1925).[10] 1928–33 var han universitetsstipendiat, og brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet Vogt blant annet med å oversette bokverket Das Kapital (Kapitalen) til norsk.[10] Senere livnærte han seg som timelærer ved Oslo handelsgymnasium og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i sosiallære. I 1957 ble han Wilhelm Keilhaus etterfølger som professor. I løpet av årene utviklet han et mer nyansert syn på samfunnsøkonomi og marxisme.[11] Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av Fritt Ords Pris. Han var redaktør for Statsøkonomisk tidsskrift 1951–1959, og formann i Statsøkonomisk forening 1959–1963. Han var også formann i P.E.N.-klubben 1968–1981. I 1961 ble han leder av et nyopprettet demografisk institutt. Fra 1951 sto han for utgivelsen av Aksel Sandemoses Årstidene. Brev fra Kjørkelvik. Vogt ga ut ni bøker etter at han fylte 75 år, den siste da han var 90.[10]

Han var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1952.[12]

Vogts arbeid var preget av en konsekvent humanisme og en åpen holdning til mennesker med andre oppfatninger, skrev Per Egil Hegge i sitt minneord.[13] Vogt hadde vide interesser og ble aldri en snever økonom, skrev Preben Munthe i sitt minneord. Sent i livet ble Vogt særlig opptatt av de undertrykte og forfulgte forfatterne i Øst-Europa, og han reiste ofte bak jernteppet for holde kontakt med dissidentene.[14]

Andre verdenskrig rediger

Han ble i 1941 arrestert av okkupasjonsmakten og satt internert på Grini de siste 3 månedene av krigen.[10][8] Til påskekvelden 1945 forfattet han 33 regler for god tone på Grini ved fange nr 17897.[15] På Grini deltok han i Arbeiderpartiets forberedelse til etterkrigstiden og foreleste for blant andre Einar Gerhardsen om nasjonalregnskap og andre samfunnsøkonomiske tema.[16][17]

Verker rediger

  • Innføring i samfunnsøkonomi (????)
  • Sosialøkonomi og politikk (????)
  • På talefot med sin egen ungdom (1990)
  • Frihetens skole : essays i utvalg (1988)
  • Livet går videre (1987)
  • En gammel manns dagbok og andre essays (1986)
  • Oppgjør med fastlåste meninger (1984)
  • Det trellbundne sinn og andre essays (1982)
  • Skrifter i utvalg (1980)
  • Muntre memoarer (1978)
  • Okkupasjon og statsfornuft : en håndbok om Polen – Ungarn – Tsjekkoslovakia (1977)
  • Om rederassurandørenes inntreden i rett til forsikringsgjenstand og dekningskrav (1976)
  • Om fred og strid mellom hjerte og hode (1975)
  • Den tapte drøm (1974)
  • Aksel sandemose : minner, brev, betraktninger (1973)
  • Eilert Sundt lov (1971)
  • Innføring i demografi : forelesninger våren (1971)
  • Elektrisitetslandet Norge : fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie (1971)
  • Speil for tidens ansikt (1970)
  • The nuptiality potensial and the changes of the nuptialityfrequency : part 1 Norway and Sweden (1969)
  • The childbearing potensial : An inquiry into the influence of the changes of the number of women on the number of births (1969)
  • Det store brennoffer : jødenes skjebne under den annen verdenskrig (1966)
  • Partisan på forpost : legender fra virkeligheten (1965)
  • Fremtidens valutareserver : memorandum om det nåværende system for valutareserver og over planene om internasjonalisering av valutareservene (1963)
  • Befolkningsutvikling og ekteskapsstruktur i Norge (1963)
  • Språkbruken i økonomisk og politisk debatt – foredrag i Norsk rikskringkasting 29. nov. 1961 (1961)
  • Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vår verden regjeres (1961)
  • Muistio Pohjolan Valtion Päämiehille : siitä hulluudesta jolla maailmaa hallitaan (1962)
  • Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vor verden regeres (1961)
  • Memorandum till Nordens konungar om den dårskap varmed världen styres (1962)
  • Kristiania hypothek- og realkredit-bank (Realbanken) : 1886-1961 – jubileumsskrift (1961)
  • Notater over brutto og netto reproduksjonstall med Amundsen, Kåre (1960)
  • Villfarelsenes skole – essays av Johan Vogt : utgitt til hans 60-årsdag (1960)
  • Experiments with stable populations (1959)
  • Akten über die deutsche Finanzpolitik in Norwegen 1940-1945 – ausgegeben von Sverre Hartmann und Johan Vogt (1958)
  • Poesi og politi (1957)
  • En generasjonsstatistikk for det norske folk (1957)
  • Noen notater over nasjonaløkonomenes livsanskuelser (1957)
  • Villfarelsens skole (1956)
  • Om relasjonene mellom nasjonalprodukt, investeringsønsker og sparekvote i ulike land : et forsøk på analyse av bakgrunnen for den ulike økonomiske ideologi og ulike økonomiske politikk i fattige og rike land (1955)
  • Om relasjonene mellom fødselstall, giftermålstall og barnetall pr. giftermål i en stasjonær befolkning (1955)
  • Noen nye metoder for undersøkelse av generasjonenes fruktbarhet (1956)
  • Xantippes forsvarstale (1953)
  • Intervju med fremtiden : Norge anno 1980 (1953)
  • Spådomskunst og prognosemakeri : prøve av feiltakelser (1954)
  • Finansiell aritmetik (1952)
  • Vår økonomiske stilling : en kritisk analyse av gjenreisningsperioden 1945-1949 (1950)
  • Om oppstilling av en indeks over aldersfordelingens innflytelse på fødselstallet (1949)
  • Pengerikelighet og rentepolitikk : de moderne synspunkter kontra de ortodokse (1947)
  • Statsvekslenes fremtid : memorandum utarbeidet i mars 1947 (1947)
  • Tanker om politikk : et manuskript (1947)
  • Tre utredninger om aktuelle pengespørsmål i Norge (1946)
  • Hva er vår utenrikspolitikk av i dag? (1946)
  • Russland og Norden (1945)
  • 33 regler for god tone på Grini (1945)
  • Statsfinanser og pengeproblemer i Norge (1944)
  • Om forutsetningene for belivelse av den internasjonale handel (1944)
  • Fremtidens sosiale politikk (1944)
  • Om metodene for undersøkelse av den økonomiske sirkulasjon og for oppstilling av nasjonalregnskap (1944)
  • Den merkantilistiske tidsalder (1942)
  • Peer Gynt : ein dramatisches Gedicht (1942)
  • Kortfattet oversikt over den sosialøkonomiske vitenskaps historie (1942 og 1947)
  • Lærebok i samfunnsøkonomi (1940)
  • Om penger og prinsipper for pengepolitikk (1940)
  • Frihet – sannhet – festskrift til Johan Scharffenberg, 70-årsdagen 23. november (1939)
  • Vitenskapens front (1939)
  • Hvilken vej gaar Norden? (1938)
  • Mens våpnene hviler : krigsførsel og nøitralitet i støpeskjeen (1938)
  • Den tyske Indflydelse i Danmark : syv aabenhjertige Breve (1937)
  • Dogmenes sammenbrudd innenfor den socialøkonomiske videnskap (1937)
  • Den svenske skole (1937)
  • Beregningene over nasjonalinntekt og nasjonal balanse i Frankrike og Tyskland (1937)
  • Kriseproblemets behandling i den nyere socialøkonomi (1936)
  • Innførelse i økonomisk statistikk (1935)
  • Det foreldete skattesystem i Norge (1935)
  • Ny skattepolitikk (1935)
  • Den nya tekniska revolutionen og dess sociala verkningar (1934)
  • Den nye tekniske revolusjon og dens samfundsmessige følger (1933)
  • Den Klassiske engelske socialøkonomi (1933)
  • Den politiske økonomi inntil Adam Smith (1933)
  • Den økonomiske tenknings historie (1933)
  • Marxisme og Marx-kritik (1931)
  • Den marxistiske lære om varebytte og profitt (1931)
  • Hvad er penge? : en populær fremstilling av pengevesen og konjunkturbevegelser (1928)
  • Rentebyrden over Norge : til direkte aksjon for gjeldsnedskrivning! (1927)
  • Lønnsreduksjon eller kapitalskatt (1926)
  • Artikler i "Samtiden" (1925)

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Vogt_-_sosialøkonom[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Herman Vogt, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Vogt_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://snl.no/Johan_Vogt_-_sosial%C3%B8konom
  4. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Statsøkonomiske kandidater: 1908-1932. Oslo: Lie & Co.s boktrykkeri. 1933. s. 83. 
  7. ^ «Martin Linge – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  8. ^ a b «Johan Vogt - 2 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  9. ^ «Johan Vogt - 1 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  10. ^ a b c d Svendsen, Arnljot Strømme (1991). «Johan Vogt 1900-1991». Norsk økonomisk tidsskrift. 105 (4). 
  11. ^ André Savik (1985). «En ex-marxist ser tilbake». Frisprog (2): 5. 
  12. ^ VG. 24. april 1952. s. 6. 
  13. ^ Hegge, Per Egil (23. juli 1991). «Johan Vogt». Aftenposten. s. 15. 
  14. ^ Munthe, Preben (22. juli 1991). «Johan Vogt». Aftenposten. s. 15. 
  15. ^ Vogt, Johan (1945). 33 regler for god tone på Grini. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Lange, August (red.) (1947). Griniboken. Oslo: Gyldendal. 
  17. ^ Slagstad, Rune (1998). De nasjonale strateger. Pax. ISBN 8253020244. 

Kilder rediger

  • Preben Munthe: Norske økonomer: sveip og portretter. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Vogt&oldid=23956696»