Åpne hovedmenyen
Johan Herman Lie Vogt
JohanHermanLieVogt.jpg
Født14. oktober 1858
Tvedestrand
Død3. januar 1932 (73 år)
Trondheim
Søsken Ragnar Vogt
Barn Thorolf Vogt, Fredrik Vogt, Johan Vogt, Jørgen Vogt
Utdannet ved Stockholms universitet
Beskjeftigelse geolog, universitetslærer, metallurg
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelse Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1911), Wollastonmedaljen (1932), Penrose Gold Medal (1928)
InstitusjonerNorges tekniske høgskole
NTNU
Fagfeltgeologi

Johan Herman Lie Vogt (født 14. oktober 1858 i Tvedestrand, død 3. januar 1932 i Trondheim) var en norsk professor, geolog og petrograf.

Foreldrene var Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–1893). Psykiateren Ragnar Vogt var en yngre bror.[1] Han var far til Fredrik Vogt og Johan Vogt, og svigerfar til Martin Linge. Matematikeren Sophus Lie var bror av moren.[2]

Vogt var cand.min. fra 1880, og ble som ung ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde 1886-1912. Da NTH ble etablert i 1910 ble Vogt høgskolens første professor i geologi, og hadde stillingen 1912-28,[3] hvoretter han ble etterfulgt av sin sønn Thorolf Vogt. Vogt brukte systematisk den fysikalske kjemiens metoder for å løse petrografiske problemer, en banebrytende perspektiv som fikk stor betydning for både petrografi og malmgeologi.

Vogt tilhørte en generasjon som la vekt på praktisk tverrfaglighet og nasjonaløkonomisk nyttevirkning av forskningen, og hans yrkesrolle vekslet mellom professor, kartlegger og rådgivende ingeniør eller konsulent. Han samarbeidet tett med sin kollega W.C. Brøgger, og deres virksomhet blir av Børresen (jfr lenke) karakterisert slik:

Rapportene var ikke bare holdt i et nøkternt vitenskapelig språk; professorenes politiske industribyggingsprosjekter skinte mang en gang tydelig igjennom: én ting var at en ny bergverks- eller steinindustri ville skape nye arbeidsplasser – det var gjennomgangstonen i nesten alle de positive rapportene. Men det nasjonale argumentet var minst like viktig. Vogt og Brøgger understreket i sine pamfletter svært ofte betydningen av at nye norske selskap skulle utnytte de naturressursene som landet var best forsynt med – stein – og ikke la utenlandske eiere få kloa i norske steinbrudd.

Som en kuriositet kan nevnes at Vogt var kjent blant barne og voksne som skaperen av professor Tanke. Dette var en tegneserie om en distré professor som foretar seg underlige ting i møte med dagliglivets praktiske problemer.[4]

Innhold

FamilieRediger

Treliste

UtmerkelserRediger

Vogt ble tildelt Wollastonmedaljen i 1932.

ReferanserRediger

  1. ^ Devik, Olaf (1971). Blant fiskere, forskere og andre folk. Oslo: Aschehoug. s. 204. 
  2. ^ «Johan Vogt - 1 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  3. ^ Norges tekniske høiskoles fond 1915-1934. Trondheim: [s.n.] 1935. s. 46. 
  4. ^ Reidar Haugsted (1992). «Fredrik Vogt og NTH». I Knut Endresen. Vår vidunderlige vannkraft – Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging (norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 113. ISBN 82-00-21583-0. 
  5. ^ Munthe, C. M. (1941). Vore fælles ahner. Oslo: Cammermeyers bogh. s. 116. 
  6. ^ «Odd Havrevold – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  7. ^ «Espen Haavardsholm – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016. 
  8. ^ Munthe, Preben (1992). Norske økonomer: sveip og portretter. Oslo: Universitetsforlaget. s. 159. ISBN 8200216160. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger