Åpne hovedmenyen
Sigurd Hoel
Portrett av Sigurd Hoel, 1950.jpg
Født14. desember 1890[1][2][3][4]
Nord-Odal
Død14. oktober 1960[1][2][3][4] (69 år)
Oslo[5]
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1962–)
Ektefelle Nic Waal (19271936)
Beskjeftigelse Skribent, litteraturkritiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser Bokhandlerprisen (1948), Gyldendals legat (1940)

Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent.[6] Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar i 1922. Gjennombruddet kom med Syndere i sommersol (1927), som ble filmatisert i 1934 og i 2001.

Innhold

LivRediger

Han var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel, og vokste opp i Odalen. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum/Sigurd Hoels hjem. Han kom etter hvert til Ragna Nielsens skole i Kristiania, men da han gikk ut derfra i 1909, hadde han ikke råd til å begynne på universitetet straks. Han arbeidet en tid som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansatt ved Ragna Nielsens skole.

I universitetstiden var han redaktør for bladet Minerva. Hans litterære karriere begynte med novellen «Idioten» fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i Socialdemokraten som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for «Mot Dag».

1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960) også kjent som Nic Waal, som han giftet seg med i Norge i 1927. De ble skilt i 1936, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan. Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen, og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige.

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

ForfatterskapRediger

Veien til verdens ende (1933) er en barneskildring fra bondemiljø, og regnes som et av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han både avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen, Trollringen (1958), er også blant hans mest kjente.

Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 19291959 var Hoel redaktør for forlagets «Gule serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).

VerkerRediger

  • Knut Hamsun, O. Norlis, 1920
  • Veien vi gaar, Gyldendal, 1922. Noveller
  • Syvstjernen, Gyldendal, 1924. Roman
  • Syndere i sommersol, Gyldendal, 1927. Roman
  • Ingenting, Gyldendal, 1929. Roman
  • Mot muren, Gyldendal, 1930. Drama
  • Don Juan, Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med Helge Krog.
  • En dag i oktober, Gyldendal, 1931. Roman
  • Veien til verdens ende, Gyldendal, 1933. Roman
  • Fjorten dager før frostnettene, Gyldendal, 1935. Roman
  • Sesam sesam, Gyldendal, 1938. Roman
  • Prinsessen på glassberget, Gyldendal, 1939. Noveller
  • 50 gule, Gyldendal, 1939. Artikler
  • Arvestålet, Gyldendal, 1941. Roman
  • Tanker i mørketid, Gyldendal, 1945. Essay
  • Om nazismens vesen, Nordens frihet, Stockholm, 1945
  • Møte ved milepelen, Gyldendal, 1947. Roman
  • Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essay
  • Jeg er blitt glad i en annen, Gyldendal, 1951. Roman
  • Tanker mellom barken og veden, Gyldendal, 1952. Essay
  • Stevnemøte med glemte år, Gyldendal, 1954. Roman
  • Sprogkampen i Norge: en kriminalfortelling, Aschehoug, 1955
  • Tanker om norsk diktning, Gyldendal, 1955. Essay
  • Fakta og forvrengninger i sprogsaken : tre artikler, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1956
  • Ved foten av Babels tårn, Gyldendal, 1956. Roman
  • Trollringen, Gyldendal, 1956. Roman
  • De siste 51 gule, Gyldendal, 1959. Artikler
  • Morderen. Noveller
Posthume verker
  • Ettertanker, Gyldendal, 1980. Etterlatte essays og artikler, utgitt ved Leif Longum.
  • Litterære essays, Dreyer, 1990. Utgitt ved Helge Nordahl.
Oversettelser

Priser og utmerkelserRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sigurd Hoel, biography/Sigurd-Hoel
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Sigurd Hoel, 101425
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Sigurd Hoel, w6t75c4x
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Sigurd Hoel i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenkerRediger