Joachim Grøgaard
Joachim A. Grøgaard (født 1. februar 1902 i Kristiansand, død 6. januar 1973 i Oslo) var en norsk maler, tegner og illustratør. Han tegnet en mengde illustrasjoner til bøker, blader og aviser. Etter opphold på Grini fangeleir under andre verdenskrig utgav han boka Tre år under Kunze i 1945. Han lagde også tre tegnefilmer for Oslo kommune.
| Joachim Grøgaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. feb. 1902 | ||
| Død | 6. jan. 1973 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, kunstmaler | ||
| Barn | Johan Fredrik Grøgaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Joachim Grøgaard tegnet mennesker. I den store samlingen av etterlatte arbeider vrimler det av mennesker.
Som skolegutt var han, som Eilif Peterssen bemerket, tydelig opptatt av Kittelsen. Men snart ble det også mye Werenskiold og Munthe – og kanskje Munch . . .
Tyve år gammel, etter et knapt år hos Christian Krohg ved kunstakademiet i Kristiania, reiste han til Dresden. Først som elev av Hugo Lange. Senere studerte han hos Robert Sterl ved kunstakademiet. Tysk inspirasjon – etter en trist krig og en sørgelig fredsslutning – litt tung og litt mystisk. Men humoren var der på lur hele tiden. Om utstillingen hos Blomqvist i 1925 skriver Jappe Nilssen i Dagbladet: ” - Jeg tror ikke jeg tar feil, naar jeg sier, at han kan komme til å berede oss overraskelser, at han er en av dem som har fanden i kroppen . . .”
Hos Charles Dufresne ved det skandinaviske akademiet i Paris glir stilen hans over i en lettere og mer jordnær form. Vi ser denne utviklingen både i tusjlaveringene og maleriene, - og dessuten selvfølgelig i tegningene til bokforlag og ukeblad i 1930-årene.
Men – ukebladenes moteriktige illustrasjoner – det var ikke slike ting han hadde lyst til å arbeide med. Her lå ingen positiv utvikling, og det var for ham en plagsom følelse. Da han ble arrestert av tyskerne og plassert i fangeleiren på Grini, viste det seg at han, i all elendigheten, fant tegnemuligheter, og at det etter verdenskrigen var mulig å utgi boka ”Tre år under Kunze”. Og iveren var ikke mindre da han arbeidet med de tre historiske tegnefilmene for Oslo Kinematografer fram til byens 900-årsjubileum i 1950. Et enormt arbeid for tegneren. Men midt i 1950-årene fant han ut at han var nødt til å prøve å frigjøre seg. Løsningen måtte være en fast jobb, fjernt fra den kunstneriske virksomheten.
1972 kom med den store dag da han ble pensjonert fra Fellesmeieriet: ” – Med mot i masser og mange planer gleder jeg meg til å ta fatt der jeg i sin tid sluttet . . . ”
Akvareller og collager – og som alltid – med fokus på mennesker. Historie og litteratur. Shakespeare og Henrik den åttende . . .
Men han fikk bare ett år.
Våren 2013:
Etter ønske fra Riksarkivet er nå originaltegninger, skisser og notater fra Joachim Grøgaards fangetid på Grini levert inn til Riksarkivet i Oslo.