Åpne hovedmenyen

Solveig Riktor

norsk forfatter
Solveig Riktor
Født10. juli 1905
Drøbak
Død10. mars 2000 (94 år)
Oslo
Ektefelle Fredrik Toralv Petersen
Beskjeftigelse Forfatter, forfatter
Nasjonalitet Norge

Solveig Riktor (født Wilhelmsen 10. juli 1905 i Drøbak, død 10. mars 2000 i Oslo) var en norsk forfatter.[1] Hun er kjent for å ha skrevet boken «Mens far var på Grini» som er basert på hennes families opplevelser under andre verdenskrig. Boken ble senere spilt inn som en fjernsynsserie.[2]

Solveig var den eldste av tolv søsken,[3] faren Einar Wilhelmsen var tolloppsynsmann i Drøbak.[4] I begynnelsen av 1920-årene kom Solveig i kontakt med trossamfunnet som i dag kalles Brunstad Christian Church.[5] Her traff hun Fredrik Toralv Petersen fra Narvik som hun giftet seg med i 1933.[1] Han hadde utdannelse som cand.theol. og cand.mag.,[6] Petersen holdt også møter i Oslo sammen med den to år yngre Sigurd Bratlie som senere ble trossamfunnets internasjonale leder.[7] I sangboken Herrens Veier har Solveig Riktor forfattet en av sangene.[8]

Fredrik Petersen arbeidet som lektor på flere skoler i Oslo.[9] Etter krigsutbruddet i 1940 var han aktiv i det illegale motstandsarbeidet og ble også en del av læreraksjonen i 1942 der lærere stod opp mot Nasjonal Samlings forsøk på å indoktrinere norske skolebarn med nazistisk tankegods. Han var en av flere hundre lærere som ble arrestert og sendt til Grini fangeleir. Under dette fangeoppholdet klarte ekteparet å utveksle brev illegalt, og disse brevene ble etter krigen grunnlaget for boken «Mens far var på Grini». Til tross for at den profilerte NS-mannen Rolf Meyer var leietaker i etasjen over, ga hun husrom til en ettersøkt jødisk familie i en ukes tid.[10]

Etter krigen ble Fredrik Petersen formann i hovedstyret til Den norske Misjonsallianse, men han forlot vervet etter bare ett år.[11] Han bar i etterkrigsårene sterkt preg av opplevelsene han hadde hatt i fangenskap.[12]

Boken «Mens far var på Grini» ble utgitt under psevdonymet Ulla Riktor.[13] Fornavnet var inspirert av familiens opphold i Sverige, mens etternavnet ble satt sammen av deler av fornavnene til ektemannen. Senere skiftet også familien etternavn til Riktor.

Riktors datter Liv R. Lykkenborg er også forfatter.[12] Solveigs eldste sønn Rolf Riktor var i en årrekke programleder i programmet Falkeklubben som gikk på NRK radio.[14] Det var også han som skrev manuskriptet da det ble laget film av morens bok.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Bolling, Reidar: Norges prester og teologiske kandidater, s. 349, Hanche, 1958
  2. ^ a b Bestemor som TV-forfatter i ny nordisk ungdomsserie, Arbeiderbladet, 31. desember 1976
  3. ^ Radio, Finnmark Dagblad, 27. april 1979
  4. ^ Blüchers banemenn Østlandets Blad
  5. ^ Fred Riktor besøker Bagn, Valdres, 1. oktober 2010
  6. ^ Misjonsalliansen, Nordlands Framtid, 8. desember 1947
  7. ^ Skjulte skatter. 10 : 1930-1931 Skjulte skatters forlag, 1999, ISBN 8291305110
  8. ^ Herrens Veier, s. 137-138, Skjulte skatters forlag, 1993, ISBN 8291305099
  9. ^ Fredrik Riktor, Aftenposten, 31. januar 1968
  10. ^ [1]
  11. ^ Dehlin, Harald Stene: Grotid i øst : en misjonskavalkade : Den norske Misjonsallianse 1901-1976, s. 107, Lutherforlaget, 1976, ISBN 8253171641
  12. ^ a b Livet etter «da far var på Grini» Akershus Amtstidende
  13. ^ Med traumer i bagasjen – et møte med Liv Riktor Lykkenborg 55pluss
  14. ^ Falkesjefen Dagbladet