En krigsfange er en soldat som er tatt til fange av fiendtlig makt under en væpnet konflikt. Slike fanger er beskyttet gjennom lover som skal sikre at de behandles humant.

Krigsfanger fra Østerrike-Ungarn i Russland under første verdenskrig
Sverre Knutsen, politisjef på Hamar, taler til frigjorte russerfanger, trolig i leiren i Vangsåsen, i mai 1945.

Artikkel 4 i Tredje Genèvekonvensjon beskytter tilfangetatt militært personell, visse geriljasoldater og visse sivile. Den trer i kraft i det øyeblikk en person tas til fange, og er virksom inntil personen ikke lenger er i fangenskap. Blant de viktigste reglene er at fangene ikke kan tortureres, og at de ikke kan tvinges til å oppgi mer informasjon enn navn, fødselsdato, grad og tjenestenummer dersom slikt finnes.

Ubevæpnede ikke-stridende som tas til fange under en væpnet konflikt regnes ikke som krigsfanger, men har beskyttelse under Fjerde Genèvekonvensjon.

Grove overgrep mot krigsfanger klassifiseres som krigsforbrytelser.

Krav for å regnes som krigsfange rediger

For å kunne bli regnet som krigsfange må den tilfangetagne ha tatt del i militære operasjoner i henhold til krigens lover og skikker, det vil si å være en del av det militære hierarkiet, bære uniform og bære våpen åpenlyst. Franktirører, terrorister og spioner kan derfor ekskluderes fra krigsfangestatus. Dette håndheves ikke alltid strengt; for eksempel bærer geriljasoldater ofte ikke en lett gjenkjennelig uniform, men kan allikevel få innvilget krigsfangestatus.

I en del tilfeller løses mangelen på uniform hos irregulære grupper ved at man bærer armbind eller et annet merke. Årsaken til disse kravene er at det er i strid med krigens lover dersom stridende veksler mellom militær og sivil tilhørighet; man må være enten det ene eller det andre. Dette er for å beskytte sivilbefolkningen. Å forkle seg som sivil er en krigsforbrytelse.

Eksterne lenker rediger