Arnulf Øverland

norsk poet

Ole Peter Arnulf Øverland[8] (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, kritiker og riksmålforkjemper.

Arnulf Øverland
FødtOle Peter Arnulf Øverland
27. apr. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kristiansund
Død25. mars 1968[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent
Utdannet vedOslo katedralskole
Tanks videregående skole
EktefelleMargrete Aamot Øverland (19451968)
Hildur Arntzen (19181939)
Bartholine Eufemia Leganger (19401945)
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
SpråkRiksmål[7]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserDoblougprisen (1951)
Mads Wiel Nygaards legat (1961)
Gyldendals legat (1935)
Lytterprisen (1965)
SjangerLyrikk, prosa
DebutDen ensomme fest, 1911
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Arnulf Øverland ble født i Kristiansund, og vokste opp i småborgerlige kår i Bergen.[9] I 1904 flyttet han, foreldrene og de to brødrene hans til Kristiania. To år seinere døde faren. Øverland fikk i 1911 tuberkulose, og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatoriumKongsvinger.

Forfatter rediger

Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1923, og i Forfatterforeningen 1923–1928. I 1945 ble han æresmedlem i Forfatterforeningen.

Arnulf Øverland var den siste i Norge som ble tiltalt for blasfemi, i 1933,[10] etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby, en høvding innen den ortodokse del av norsk protestantisme. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også den katolske kirke. Han sammenlignet nattverden med «kannibalisk magi».

Saken endte med at Øverland, som ble forsvart av høyesterettsadvokat og senere høyesterettsjustitiarius Emil Stang,[11] ble frikjent i lagmannsretten etter reglene om ytringsfrihet. Den siste domfellelsen for blasfemi fant derfor sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «sovende» lovbestemmelse, og ingen ble tiltalt etter den før den ble endelig opphevet i mai 2015.

Han stilte seg meget kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet «Du må ikke sove», som ble trykt i tidsskriftet Samtiden.[12] Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»

Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter.[13] De satt i Møllergata 19, på Grini og i Sachsenhausen, men begge overlevde.

Øverland var en av de norske utsendingene til Haag-kongressen i 1948, som la grunnlaget for Den europeiske menneskerettskonvensjon, Europabevegelsen, Europarådet og Europa-colleget.[14] Året etter var han blant grunnleggerne av Europabevegelsen i Norge.

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952–1953.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk, og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte Tungetaledebatten i 1950-årene. Debatten brøt ut med hans tale «Tungetale fra parnasset», som ble publisert i Arbeiderbladet i 1954.[15]

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938, og bodde i Statens æresbolig Grotten fra 1946 til sin død.

Øverland giftet seg i 1945 med Margrete Aamot.

Bibliografi rediger

Lyrikk rediger

  • 1965Livets minutterlyrikk
  • 1962På Nebo Bjerg – lyrikk
  • 1960Den rykende tande – lyrikk
  • 1956Sverdet bak døren – lyrikk
  • 1947Fiskeren og hans sjel – lyrikk
  • 1946Tilbake til livet – lyrikk
  • 1945Vi overlever alt! – lyrikk
  • 1940Ord i alvor til det norske folk – lyrikk (ny utgave 1959)
  • 1937Den røde front – lyrikk
  • 1936«Du må ikke sove» – dikt (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
  • 1934Riket er ditt – lyrikk
  • 1934Jeg besværger dig – lyrikk
  • 1929Hustavler – lyrikk
  • 1927Berget det blå – lyrikk
  • 1919Brød og vin – lyrikk
  • 1915Advent – lyrikk
  • 1912De hundrede violiner – lyrikk
  • 1911Den ensomme fest – lyrikk

Novellesamlinger rediger

  • 1964Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller
  • 1931Gud plantet en have – noveller
  • 1923Deilig er jorden – noveller
  • 1916Den haarde fred – noveller

Dramatikk rediger

  • 1917Venner, drama
  • 1930Gi mig ditt hjerte, drama

Essays og artikler rediger

  • 1967Sprog og usprog – artikler
  • 1964Hvor gammelt er Norge? – essays
  • 1963I tjeneste hos ordene – artikler
  • 1959Verset – hvordan blir det til? – essays
  • 1958Om Gud skulde bli lei av oss – artikler
  • 1956Riksmål, landsmål og slagsmål – essays
  • 1954I beundring og forargelse – artikler
  • 1952Har jorden plass til oss? – artikler
  • 1949Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler
  • 1949Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler
  • 1948Nøitralitet eller vestblokk – artikler
  • 1948Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler
  • 1947Norden mellom øst og vest – essays
  • 1946Det har ringt for annen gang – artikler
  • 1940Er vort sprog avskaffet? – artikler
  • 1939Forpostfektninger – essays
  • 1935Det frie ord – essays
  • 1933Tre foredrag til offentlig forargelse – artikler (gjenutgitt 2006, e-bok 2011)
  • 1927Kapital og åndsarbeide – essays
  • 1926Olav Duun – essays
  • 1920Norske kunstnere. Edvard Munch – essays

Oversettelser rediger

Priser, utmerkelser og nominasjoner (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Arnulf Overland, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arnulf-Overland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00323354[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id overland-arnulf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Arnulf_Øverland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Peter Arnulf Øverland, Norsk biografisk leksikon ID Arnulf_Øverland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эверланн Арнульф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12372216t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12372216t.
  8. ^ Dahl
  9. ^ Ustvedt, Yngvar (1988). Arnulf Øverland om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 11. ISBN 8252516122. 
  10. ^ NRK. «Blasfemiparagrafen avskaffet i Danmark». NRK (norsk). Besøkt 2. juni 2017. 
  11. ^ Blasfemi: en antologi. Oslo: Lanser. 1989. s. 185. ISBN 8273280497. 
  12. ^ Øverland, Arnulf (1936). Jac. S. Worm-Müller, red. «Du må ikke sove!». Samtiden. 47: 318–320. 
  13. ^ Dahl, Willy (1927-) (1989). Arnulf Øverland: en biografi. Oslo: Aschehoug. s. 215. ISBN 8203159257. 
  14. ^ Thomas Vermes (25. mai 2018). «12 nordmenn i Arnulf Øverlands fotspor til Europa-kongress i Haag». abcnyheter.no. Besøkt 6. mai 2021. «– Kongressen endte opp i tre ting: Europarådet, de europeiske statenes plattform, Europabevegelsen, som er sivilsamfunnets plattform samt Europa College i Brugge, forteller Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi til ABC Nyheter.» 
  15. ^ Dahl, Willy (1989). «Tungetale-debatten». Tid og tekst 1935–1972. Norges litteratur. 3. Oslo: Aschehoug. s. 157–159. 
  16. ^ «Gustav III». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 
  17. ^ «Coriolan». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 
  18. ^ «Kong Lear». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Arnulf Øverland – sitater

Forrige mottaker:
Olav Duun
Vinner av Gyldendals legat
delt med Peter Egge
og Herman Wildenvey

Neste mottaker:
Gabriel Scott
Forrige mottaker:
første mottager
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Tore Ørjasæter