Sanatorium
Sanatorium er en eldre betegnelse på et helsehjem, kursted, rekreasjonssted og en klinikk for langtidsbehandling. Begrepet har sin opprinnelse fra det latinske ordet «sanare» hvilket betyr helbrede eller gjøre frisk igjen, og ble særlig benyttet i Norge og andre land om institusjoner for behandling av personer med tuberkulose. En senere anvendelse av begrepet var nervesanatorium. Disse ble primært innrettet til å ta mot og behandle pasienter med nevroser og nervøse lidelser der pasienten ikke var så virkelighetsforskjøvet og urolig at lukket behandling ble nødvendig.
Sanatoriene hadde sin glanstid før antibiotikaens tid. Den tyske legen Herrmann Brehmer hevdet i 1853 at den alvorlige lungesykdommen tuberkulose kunne helbredes, og åpnet i 1863 det første sanatoriet, Brehmerschen Heilanstalt für Lungenkranke i Görbersdorf, Sokołowsko i Polen. Behandlingen måtte starte tidlig etter sykdomsutbruddet, pasientene skulle være i frisk luft og landlige omgivelser, spise næringsrik mat, ha mye ro og hvile, og drive forsiktig trening. Rasjonalet var at pasienters immunforsvar ville styrkes, og dermed i større grad være i stand til overvinne pulmonologiske tuberkuløse infeksjoner.
Tuberkulose-sanatorier ble vanlige over hele Europa fra slutten av 1800-tallet og frem til effektive medisiner ble oppdaget.
Sanatorier i Norge rediger
.jpg)
- Akers lægers tuberkulosehjem, Ullern
- Breidablikk sanatorium
- Dr. Mjøens sanatorium, Grefsen[1]
- Fefor høyfjelssanatorium
- Gausdal høyfjelssanatorium
- Gjøsegaarden sanatorium
- Grefsen Sanatorium, Grefsen
- Glittre sanatorium, Hakadal (nå Glittreklinikken)
- Guldhaugen sanatorium, Harstad
- Holmenkollen sanatorium
- Landeskogen tuberkulosesanatorium
- Lyster sanatorium
- Haukåsen tuberkulosesykehus, Trondheim
- Marie Plahtes Minde, Bærum
- Mesnaliens kursted for brystsvage, Lillehammer[2]
- Lifjeld Sanatorium, Midt-Telemark
- Lisbetsæter, Skaun
- Midtstuen sanatorium
- Modum bads nervesanatorium
- Nordstrand tuberkulosehjem
- Ramsvig sanatorium
- Reknes sanatorium
- Ringvål statssanatorium
- Rove sanatorium, Holmestrand
- Solli nervesanatorium, Nesttun
- Solbakken sanatorium, Heddal, Telemark
- Sortland tuberkulosehjem, Sigerfjord
- Tandem nervesanatorium, Nes, Hedmark
- Tonsåsen sanatorium
- Vardåsen sanatorium, Asker
- Vensmoen sanatorium
- Voksenkollen sanatorium
- Vefsn sanatorium, Mosjøen
- Vraaliosen sanatorium, Telemarken
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Aftenposten 1905.01.31. Norge;Oslo: Aftenposten. 31. januar 1905. «(Avisannonse:) Den norske kurstedsforening / Dr. Mjøens sanatorium, Grefsen, aabnes efter fuldendt nybygning medio februar 1905. Sanatoriet, der er bygget kun med behandling af brystsvage for øie efter tegning af arkitekt Biong, er comfortabelt og fuldt moderne. Specielt er det forsynet med moderne udstyr til behandling af patienter med tilbøielighed til feber. / Prisen er kr. 150-180 pr. md. / Henvendelse dr. Mjøen, Grændsen 17, Kr.a. (Herolden)»
- ^ «Annonse». Norge; Kristiania: Aftenposten. 23. november 1900 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19001123_41_848_2. «Mesnaliens kursted for brystsvage ved Lillehammer aabnes i begyndelsen af November. Priser 225 - 250 kr. pr. maaned. Prospectus i bogladerne. Nærmere ved kurstedets læge Jacob Sømme.» Sjekk datoverdier i
|år=(hjelp);
Litteratur rediger
Øverland, Birger: Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte, Den norske Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, Oslo (1926)