Åpne hovedmenyen

Harastølen

tidligere institusjon i Luster

Koordinater: 61°26′26,948″N 7°25′38,492″Ø

Harastølen, 2006.
Harastølen, juli 2015.

Harastølen, eller Luster sanatorium, er en tidligere institusjon i Luster i Sogn og Fjordane som ble brukt til tuberkulosehjem (sanatorium), psykiatrisk sykehus og asylmottak.

Sanatorium og sykehusRediger

I 1896 vedtok styret for St. Jørgens Hospital i Bergen å bygge et sykehus for «fattige tæringssyke i Bergens stift». Harastølen ble åpnet den 2. november 1902, under navnet «Lyster Sanatorium».[1] Bygningskostnadene var på 777 000 kroner, som var en betydelig sum i den tiden. Ved åpningen hadde sanatoriet 96 sengeplasser. I 1924 ble kapasiteten utvidet til 120 senger, i 1950 til 150. Bygningen er på omkring 5000 m2[2] Bygningen var tegnet av Adolph Fischer.

Det er plassert i fjellsiden, 500 meter over havet, over Luster. En årsak til plasseringen var det gunstige klimaet inne i Lustrafjorden. I tillegg var man tidlig klar over viktigheten til vannkraft, og i så henseende hadde Luster sanatorium en av de aller første private vannturbinene i Norge.

Fra dampskipskaien i Luster gikk det en elektrisk taubane opp til sanatoriet. En sju kilometers vei med tretten hårnålssvinger fører også opp til Harastølen. Taubanen var i drift fram til starten av 1990-tallet. På grunn av beliggenheten og smittefaren var det et eget samfunn på Harastølen, og institusjonen var selvforsynt med strøm fra vannturbin. Etter hvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbøter og gartner, kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Jacob Kjøde og andre rikfolk fra Bergen donerte i 1937 et eget filmfremvisningapparat til institusjonen, og det var kinokveld en gang i uken. Biblioteket hadde 17 000 titler. Institusjonen hadde også egen grisefjøs, og da kostholdet skulle gjøre at pasientene gikk opp i vekt, sørget man for at grisene hadde et ekstra lag med spekk.[3]

Like etter andre verdenskrig kom medikamentet streptomycin, som praktisk talt utraderte tuberkulosen, og grunnlaget for driften forsvant. Bygningen ble i 1958 tatt i bruk som psykiatrisk sykehus. Fra 1991 sto Harastølen igjen tomt, da tidligere bygninger fra kraftutbygging sto tomme i Gaupne, og disse ble nye lokaler for psykiatrisk sykehus.

AsylmottakRediger

Et par år, fram til midten av 1990-tallet, var Harastølen asylmottak for flyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Siden asylmottaket ble avviklet har det ikke vært aktivitet i bygningen.[4]

Nyere tidRediger

Fra 1999 eies Harastølen av bedriften Tinfos.[5] I 2014 ble deler av den norske skrekkfilmen Villmark 2 spilt inn på Harastølen.[6]

Det var planer (per 2015) om å rive bygget.[2] Høsten 2017 rapporterte media at interessenter ønsket å kjøpe anlegget for å utvikle det som reiselivsbedrift.[7]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ NRK (27. desember 2015). «Bygningen som nektar å døy». NRK (norsk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  2. ^ a b «Bygningen som nektar å døy». NRK.no nyheter. 27.12.2015. 
  3. ^ Lyster Sanatorium – Harastølen Sogn og Fjordane fylkesleksikon
  4. ^ «Riving av Harastølen aktuelt» NRK Sogn og Fjordane, 24. april 2012
  5. ^ «Harastølen | Tinfos». Besøkt 7. september 2016. 
  6. ^ NRK (11. oktober 2015). «Produsenten spent på korleis opningshelga går for Villmark 2». NRK (norsk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  7. ^ NRK (1. oktober 2017). «Vil gjere Harastølen om til eit reisemål». NRK (norsk). Besøkt 1. oktober 2017. «– Vi har no ein seriøs interessent som tidlegare har klart å gjere gamle bygningsmassar om til reiselivsmål på ein levedyktig måte, seier administrasjonssjef i Tinfos, Øyvind Odden. Han er ansvarleg for bygningsmassane til kraftprodusenten Tinfos som mellom anna eig Sanatoriet på Harastølen, som i over 20 år har stått tomt og til forfall.» 

Eksterne lenkerRediger