Asylmottak
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Statlig mottak for asylsøkere, oftest bare kalt asylmottak,[1] er et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge, det vil si til utenlandske personer som selv ber om beskyttelse som flyktning. For de som har fått oppholdstillatelse og skal bosette seg i en kommune, begynner integreringen til det norske samfunnet mens de oppholder seg i asylmottaket. Ellers er det aktivitetstilbud til alle beboere. Noen asylsøkere finner seg andre bosteder på egen hånd, etter å ha sagt ifra til politiet, men majoriteten bor i mottak. Noen av beboerne i mottakene har fått endelig avslag og skal returnere.
Transittmottak (transitt betyr gjennomreise) er mottak hvor nyankomne som ønsker asyl, bor mens de venter på å bli intervjuet av UDI. Derfra går veien videre til det ordinære mottakssystemet. Både transitt- og det ordinære mottakssystemet har separate mottak for mindreårige og voksne.
Staten har ansvaret for å opprette og betale for asylmottakene. Organisering og drift av disse og resten av mottaksapparatet er lagt til Utlendingsdirektoratet (UDI).[2] Det er i for tiden totalt 113 asylmottak i Norge,[3] derav de aller fleste ordinære mottak og resten er akuttinnkvarteringer, mottak for enslige mindreårige og transittmottak samt et nasjonalt ankomstsenter som er lokalisert på Råde i Østfold. Antall mottak varierer som regel i takt med antall ankomster.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Asylmottak». UDI. Besøkt 27. april 2024.
- ^ «Asylmottak: Ulike typar asylmottak». UDI (på norsk nynorsk). Besøkt 27. april 2024.
- ^ Adresser til asylmottakene, UDI